Stortinget har nylig behandlet representantforslaget fra Senterpartiet om å gi mindre nettkonsesjonærer fritak fra kravet om funksjonelt skille i energiloven §4-7. Omkampen om det funksjonelle skillet ble blant annet begrunnet i at skillet ville medføre en "byråkratisk, uhensiktsmessig og fordyrende organisering" av små og mellomstore nettkonsesjonærers virksomhet.

Den 8. mars vedtok Stortinget at regjeringen skal legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettkonsesjonærene og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30.000 abonnenter gis fritak.

Funksjonelt skille går i korthet ut på at nettvirksomheten skal være uavhengig av all annen virksomhet organisatorisk sett, herunder at beslutninger skal være uavhengig fra andre deler av vertikalt integrert virksomhet. Dette kravet ser altså nettkonsesjonærer med mindre enn 30.000 abonnementer ut til å slippe. Det tilsvarer 90% av nettkonsesjonærene. Seieren ble feiret med kake i Stortinget hos de seks opposisjonspartiene. Men hva innebærer et fritak fra det funksjonelle skillet? Og i hvor stor grad forenkler det egentlig små og mellomstore nettkonsesjonærers organisering?

Kravet om å gjennomføre et selskapsmessig skille står nemlig fortsatt ved lag. Innen 2021 må all "annen virksomhet" enn nettvirksomhet skilles fra i egne selvstendige rettssubjekter. Det betyr at nettselskapet ikke kan drive noen annen virksomhet enn det som følger av selskapets egen nettdrift. En konsekvens av dette er at nettselskapenes adgang til å selge tjenester til andre internt i konsernet begrenses. I praksis betyr kravet til selskapsmessig skille at nettvirksomheten vil måtte rendyrkes og drives som eget foretak. I forlengelsen av kravet følger, naturlig nok, en plikt for nettselskapene til å besørge at de nye juridiske enhetene som opprettes bemannes med "et styre med ett eller flere medlemmer", jf aksjeloven §6-1.

Fritaket fra det funksjonelle skillet medfører imidlertid at det ikke vil være noen begrensninger på hvilke personer som kan delta i ledelsen i nettselskaper med under 30.000 abonnementer. Personer i ledelsen i nettselskaper vil fortsatt kunne delta i ledelsen i søsterselskap i konsernet. Videre vil personer i ledelsen i morselskapet også kunne delta i ledelsen i nettforetaket selv om morselskapet eller den kontrollerende eieren driver annen virksomhet. Dette vil forenkle omorganiseringen for små nettselskaper med få ressurspersoner.

Et spørsmål er om fritaket også medfører at mindre nettselskaper blir skjermet fra de øvrige nøytralitetskravene og informasjonsforpliktelsene som er opplistet i avregningsforskriftens kapittel 8. Det følger blant annet av §8-1 a i forskriften at nettselskap som inngår i vertikalt integrerte virksomheter som omfattes av energilovens §4-6 første ledd plikter å utarbeide "et program for overvåkning av nettselskapets nøytralitet som beskriver de tiltak som er truffet for å sikre at nettselskapet opptrer i henhold til nøytralitetsbestemmelsene i energiloven med tilhørende forskrifter". Henvisningen til energiloven §4-6 første ledd om selskapsmessig skille indikerer at også de mindre nettselskapene vil være omfattet av kravet, da også de mindre nettselskapene må gjennomføre et selskapsmessig skille.

Uavhengig av fritaket fra det funksjonelle skillet medfører strengere krav til konserninterne kjøp inntatt i kontrollforskriften §2-8 i 2016 økt byråkratisering også for mindre nettselskaper. De nye kravene innebærer at nettselskapenes må finne seg i at adgang for nettselskaper til å kjøpe tjenester konserninternt reguleres strengere. Etter ny kontrollforskrift §2-8 kan ikke nettselskapene kjøpe tjenester fra annet selskap i konsernet direkte, slik de har kunnet tidligere. Isteden må det utlyses konkurranse om slike innkjøp.

Oppsummeringsvis vil et fritak fra det funksjonelle skillet til en viss grad forenkle små nettkonsesjonærers virksomhet. Men byråkratisering blir det uansett. Alle nettselskaper, må, uavhengig av kundemasse, gjennomføre en selskapsmessig omorganisering av sin virksomhet innen 2021. Videre vil selskapene i større eller mindre utstrekning være bundet av nøytralitetskravene og informasjonsforpliktelsene i avregningsforskriften kapittel 8. Det utvidede kravet til en rendyrket virksomhet og de strengere kravene til konkurranse for konserninterne innkjøp (som allerede er trådt i kraft) innebærer at også de mindre selskapene, på like fot med de store, må finne seg i begrensninger i nettselskapenes adgang til henholdsvis å selge og å kjøpe tjenester internt i konsernet. Hvor stor grad fritaket fra det funksjonelle skille vil forenkle mindre nettkonsesjonærers virksomhet vil vi imidlertid ikke få endelig svar på før Regjeringens forslag til lovendring foreligger.