Det er arbeidsgivers ansvar å gjennomføre påkrevde tilpasninger i eksisterende avtaler og prosedyrer.  

Fast ansettelse

Begrepet "fast ansettelse" er definert og presisert:

Med fast ansettelse menes at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutberegnelighet for arbeid i form av reelt stillingsomfang.

Arbeidsavtaler av typen "fast ansettelse uten garantilønn" eller "nulltimerskontrakter" kan ikke lengre benyttes. Arbeidstaker må gis et garantert minste arbeidsomfang som gir forutberegnelighet for arbeidstid og –sted, og ansettelsen må være "løpende og tidsubegrenset". Det gjelder ikke noe minstekrav til stillingsomfang, men dette må avklares i arbeidsavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, f.eks. i form av angitt stillingsprosent, antall dager, timeantall e.l.

For arbeidsavtaler inngått før 1. januar 2019 vil det gjelde en frist på seks måneder til for å implementere endringene i avtalen så langt det er behov for det. For mange arbeidsgivere er tiden inne for å gjennomgå og revidere arbeidsavtaler og prosedyrer.

Utvidet adgang til å kreve fast ansettelse

Midlertidig ansatte får en utvidet adgang til å kreve fast ansettelse. Etter dagens regler kan en arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i et vikariat kreve fast ansettelse etter tre år. Har arbeidet vært av midlertidig karakter kan fast ansettelse kreves etter fire år. Ved de nye reglene kan en arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt med basis i en kombinasjon av de to nevnte forhold, kreve fast ansettelse etter tre år.

Innleie fra bemanningsforetak

Adgangen for tariffbundne virksomheter til å inngå avtale med tillitsvalgte/fagforeninger om tidsbegrenset innleie, uavhengig av om lovens vilkår for midlertidige ansettelser er oppfylt, er strammet inn. Lovendringen innebærer at det kun er fagforeninger med innstillingsrett (minst 10 000 medlemmer) som kan inngå slik avtale.

I virksomheter hvor det allerede er inngått slik avtale med fagforening uten innstillingsrett, vil den nye bestemmelsen gjelde fra 1. juli 2019.

Deltidsansattes fortrinnsrett

Som følge av Høyesteretts dom fra 2016 (HR-2016-867-A), hvor flertallet konkluderte med at deltidsansattes fortrinnsrett ikke gir krav på kun del av en utlyst stilling, er det vedtatt en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 14-3 nr 1 om at fortrinnsretten også kan gjelde del av en stilling. Endringen innebærer f.eks. at en arbeidstakere som er ansatt i 60 % stilling, kan kreve fortrinnsrett til 40% av en utlyst 100%-stilling for å fylle opp sin egen stilling. Forutsetningen er at fortrinnsretten kan gjennomføres uten at det er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver.