Hva har det betydd for Norge at man fikk energiloven for snart 25 år siden?

–Det har betydd veldig mye. Norge var nær sagt det første landet i verden hvor man åpnet for konkurranse innenfor kraftproduksjon og kraftsalg. Det har skapt en dynamikk i bransjen som vi ikke ville hatt uten energiloven. Det var et veldig kontroversielt lovverk i sin tid, og fortsatt sliter mange med å akseptere at det er markedet som rår når det gjelder produksjon og salg av kraft. Samtidig er det relativt få som i dag egentlig ønsker å reversere markedsreformen.

Hvordan så markedet ut før lovverket trådte i kraft?

Tidligere hadde kraftselskapene lokale monopoler med forsynings- og oppdekningsplikt. Selv om man i prinsippet kunne kjøpe kraft fra den såkalte samkjøringen, valgte de fleste å bygge ut egne kraftressurser så langt de kunne. Dette resulterte i til dels fryktelig høye kraftpriser, særlig i enkelte distrikter. Det var det som forårsaket det største ramaskriket 1. januar 1991: Mange aktører satt med svært dyre kraftverk som var bygd i en annen tid. Nå måtte de plutselig levere kraft i et marked med full konkurranse. Mange tapte enormt med penger, og satt med lange forpliktelser til å kjøpe kraft til langt høyere priser enn det man kunne selge for.

Hvilken betydning hadde dette for jussen?

Endringene førte til store strukturforandringer. Mange hadde ikke kapital til å fortsette med store løpende tap i påvente av at markedsprisene på kraft skulle stige, og måtte selge seg ut. En rekke aktører betalte seg ut av lange forpliktelser til kraftkjøp som var inngått i det gamle regimet. Både kraftverk og nettannegg ble kjøpt og solgt. Det ble foretatt omorganiseringer som krevde nye konsesjoner etter energiloven. Da så Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt snitt til å stille krav til organiseringen av kraftselskapene, og påla etter hvert den såkalte konsernmodellen, som ga mange advokater og rådgivere mye arbeid. Kravet til konsernorganisering innebar at man måtte ha et tomt holdingselskap som konsernspiss med separate datterselskaper som drev henholdsvis nettvirksomhet, kraftproduksjon og kraftomsetning. NVEs siktemål var bedre kontroll med at konsernene ikke misbrukte monopolstillingen i nettet, som dermed kunne forhindre konkurranse.

Hvilke utviklingstrekk ser vi i regelverket i dag?

Det er fortsatt stor utvikling i regelverket. De europeiske reguleringene påvirker utviklingen i Norge i stor grad. Frem til 1997 var Norge i forkant og ledet an i den regulatoriske utviklingen. Nå er det EU som stiller kravene, som gjennomføres i Norge gjennom EØS-avtalen. I dag skjer det endringer i energiloven omtrent hvert år. Nå venter vi blant annet på at den tredje energimarkedspakken skal gjennomføres i norsk rett. Pakken ble vedtatt i EU allerede i 2009. Kanskje blir regelverket gjennomført i Norge fra januar 2016, men det gjenstår å se.

Hvilke endringer vil vi se vi regelverket fremover?

Det vi venter på nå er de varslede kravene til nettvirksomhet fra NVE, OED og Reitenutvalget. Det ligger i kortene at bransjen står foran den største strukturendringen siden tidlig på 2000-tallet. Mens de rød-grønne satt i regjering skjedde det relativt lite strukturutvikling, og vi har fortsatt 136 nettselskaper i Norge. Det er interessant å se hvor sterkt politikk spiller inn på dette området. Energiloven er slik sett et skjæringspunkt der juss møter økonomi og politikk.

Hvilke konsekvenser vil strukturendringene få?

Fra lave kraftpriser på nittitallet, og tidvis svært høye kraftpriser på totusentallet, er forventningene at man nå vil få lave kraftpriser i overskuelig fremtid. Dette gjør det ekstra viktig at nye mellomlandsforbindelser bygges ut, slik at kraftoverskuddet kan selges til en fornuftig pris. Samfunnet stiller dessuten krav om større, mer robuste og mer rasjonelle enheter. Mange energiselskaper er i prosesser der de vurderer interne restruktureringer, fusjoner og sammenslåinger med omkringliggende selskaper. Med lavere kraftpriser og tilhørende lavere utbytter, kombinert med et økende investeringsbehov, ser vi også offentlige eiere som vurderer i hvilken grad de faktisk vil fortsette å sitte med eierandeler i kraftselskaper. Dette er trender som vil forsterkes i årene som kommer.

Jubileumsseminar mandag 29. juni 2015

Denne dagen er det 25 år siden energiloven ble vedtatt. Det markeres med et jubileumsseminar for med faglig og sosialt program. Det blir rom for tilbakeblikk fra både stolte foreldre og fødselshjelpere, og blikk i krystallkulen om hva fremtiden kan bringe. Arrangementet vil avholdes i Oslo sentrum og er myntet på energijurister. For nærmere detaljer om program og påmelding kan du ta kontakt med Jens Naas-Bibow.