ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Statsbudsjettet 2020

Getty Images 1143910377 1

Den 7. oktober 2019 la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2020. Budsjettforslaget inneholder ingen forslag om større endringer i skatte- eller avgiftslovgivningen. Det foreslås imidlertid en rekke mindre endringer og det varsles også mulige fremtidige endringer.

Justeringer i rentebegrensningsreglene

Finansdepartementet har tidligere i år sendt ut et høringsnotat med forslag om endringer i rentebegrensningsreglene. Regjeringen følger nå opp dette og foreslår justeringer i skatteloven § 6-41 som i hovedsak er i tråd med høringsnotatet: Det foreslås at begrepet «selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap mv. som i regnskapsåret før det aktuelle inntektsåret «kunne» ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom IFRS hadde vært anvendt. Videre foreslås at selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, ikke kan benytte unntaksregelen på selskapsnivå. Det blir også presisert at EBITDA-regelen mellom nærstående kommer til anvendelse for selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på 25 mill. kroner. Endringene foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Fjerning av 350-kroners grensen og ny ordning med merverdiavgiftsplikt for utenlandske tilbydere av varer til norske kunder

Regjeringen foreslår å fjerne fritaket for importavgifter på varer med verdi under kr 350 fra 1. januar 2020. Samtidig foreslår regjeringen å innføre merverdiavgiftsplikt for utenlandske tilbydere av varer med verdi opp til kr 3000, når slike varer selges til norske kunder. Med "tilbyder" menes selger eller formidler av slike varer som ikke er hjemmehørende og ikke har forretningssted i Norge. Den nærmere avgrensningen av subjektet for avgiftsplikten vil bli fastsatt i forskrift. Tilbydere som er omfattet av avgiftsplikten skal beregne merverdiavgift etter en forenklet registrerings- og rapporteringsordning, VOSC (VAT On Small Consignments). Varer som er omfattet av ordningen vil være underlagt merverdiavgift med 25 %, men være fritatt for toll- og særavgifter. Norske kunder som handler varer fra VOSC-registrert tilbyder, vil dermed være fritatt fra å betale importavgifter på varen utover merverdiavgiften som betales til tilbyder. Ordningen foreslås innført så snart som mulig, men antas tidligst å kunne tre i kraft 1. april 2020.

Brexit

Finansdepartementet gir en kort omtale av skatte- og avgiftsmessige forhold knyttet til Brexit, i samsvar med det som allerede er publisert på Finansdepartementets og Skattedirektoratets hjemmesider:

  • Dersom Storbritannia skulle tre ut i samsvar med den fremforhandlede utmeldingsavtalen med EU («deal»-situasjonen), vil Storbritannia i en overgangsperiode bli behandlet som om landet fortsatt var medlem av EU og EØS. Samtlige EØS-skatteregler knyttet til grenseoverskridende aktivitet mellom Norge og Storbritannia, vil da fortsatt gjelde fra datoen for uttredenen og frem til 31. desember 2020 (eller til en annen dato EU og Storbritannia senere måtte bli enige om).
  • Dersom Storbritannia skulle tre ut av EU uten en utmeldingsavtale («no deal»-situasjonen), vil utgangspunktet være at norske skatteregler med EØS-kriterier opphører å gjelde umiddelbart fra uttredelsesdatoen.

Departementet uttaler videre at på grunn av den korte tiden som er igjen av inntektsåret 2019, vil det bli vurdert å innføre en ensidig overgangsperiode ut 2019 i en "no-deal" situasjon. En slik ordning vil innebære at stort sett alle skatteregler med EØS-kriterier gjelder uendret overfor Storbritannia ut 2019. En slik ordning vil ikke gjelde for skatteregler der Norge er EØS-rettslig forpliktet til å ikke behandle tredjestater på samme måte som en EØS-stat. Som eksempel nevner departementet rederiskatteordningen, hvor det gjelder visse krav til andel EØS-registrert tonnasje. Britiskregistrerte skip vil ikke lenger anses som EØS-registrert tonnasje etter at Storbritannia har trådt ut uten utmeldingsavtale. Selskaper som er hjemmehørende i Storbritannia og som driver rederivirksomhet i Norge gjennom filial, vil da ikke lenger kvalifisere for ordningen. På dette punktet vil altså den skattemessige virkningen være umiddelbar dersom Storbritannia går ut av EU uten en utmeldingsavtale. På Finansdepartementets og Skatteetatens nettsider er det gitt en oversikt over noen av de viktigste endringene i skattereglene som en britisk uttreden fra EU vil kunne innebære.

Når det gjelder vareførsel og toll har Norge og Storbritannia fremforhandlet en midlertidig avtale som sikrer at dagens tollsatser og opprinnelsesregler opprettholdes i en "no deal"-situasjon. Storbritannia har forberedt tilslutning til Transitterings- og SAD-konvensjonen, og for øvrig vil vareførselen reguleres av WTO-regler. Når det gjelder "deal"-situasjonen vil regjeringen i kommende forhandlinger tilstrebe å videreføre dagens regler om vareførsel i størst mulig grad innenfor de rammer EØS-avtalen setter, og tilstrebe at Norge overfor Storbritannia får minst like gode vilkår som EU.

Kildeskatt på renter og royalty

Finansdepartementet har tidligere varslet at det vil bli foreslått innført kildeskatt på rente- og royaltybetalinger fra Norge til utlandet. Ambisjonen var opprinnelig å sende ut et høringsnotat i 2018 og å fremme et lovforslag i 2019. Det tas nå sikte på å sende ut høringsnotatet i 2019, med ambisjon om å fremme lovforslag i 2020.

Andre forhold

  • Finansskatt: Finansskatten foreslås videreført på samme nivå som i 2019. Det varsles imidlertid at det kan skje endringer i skatten på sikt for å tydeliggjøre finansskatten som en skatt på merverdien i finansnæringen på samme måte som merverdiavgiften for andre næringer.
  • Endringer i formuesskattereglene – verdsettelse av nystiftede selskaper og næringseiendom: Det foreslås endringer i reglene for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskaper. Dagens regler vil i enkelte tilfeller kunne gi kunstig lave formuesverdier. Forslaget vil medføre at samtlige ikke-børsnoterte aksjer i norske aksje- og allmennaksjeselskaper verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. I tillegg foreslås at ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som har vært overtakende selskap i to konkrete fusjonstilfeller (ved forenklet fusjon etter aksjeloven § 13-24 for aksjeselskaper heleid av samme personlige aksjonær og ved omvendt mor-datterfusjon etter aksjeloven §§ 13-2 flg.) skal verdsettes per 1. januar i skattefastsettingsåret, og ikke per 1. januar i inntektsåret. Endringen skal sørge for at verdioverføringer som følger av slike fusjoner fanges opp ved formuesfastsettelsen for det aktuelle inntektsåret, uavhengig av om det gjennomføres en kapitalendring ved fusjonen. Videre foreslås det en presisering i skatteloven om at næringseiendom skal medregnes med 100% av dokumentert omsetningsverdi ved fastsettelsen av aksjeselskapers skattemessige formuesverdi/netto formue, i tilfeller der skattyter påberoper seg eiendommens omsetningsverdi i stedet for beregnet utleieverdi.
  • Reduksjon av maksimal eiendomsskattesats: Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig reduseres fra 7 til 5 promille fra 2020. Regjeringen tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats til 4 promille i 2021.
  • Endringer i Skattefunn-ordningen: Det foreslås å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU fra kr 600 til kr 700, samt at denne skal gjelde ved innkjøpt FoU fra nærstående. Likt fradragsgrunnlag for både egenutført og innkjøpt FoU på 25 millioner per skattyter, og fradragsprosenten settes til 19 % for alle bedrifter (uavhengig av størrelse). For å forhindre misbruk av Skattefunn-ordningen er det foreslått at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU tjenester i EØS-land og andre land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2020.
  • Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap: Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap utvides noe, og foreslås å omfatte selskap som har opptil 12 ansatte (økt fra 10 ansatte i dag) og den maksimale opsjonsfordelen som omfattes av ordningen dobles fra kr 500 000 til kr 1 000 000.
  • Aksjesparekonto: Ordningen med aksjesparekonto gir grunnlag for å utsette beskatning av utbytte. For å oppfylle EØS-avtalens krav om likebehandling av norske og utenlandske aksjonærer i norske selskap, gjelder ordningen med aksjesparekonto også for utenlandske aksjonærer bosatt i EØS. Ved utdelinger til utenlandske aksjonærer av utbytte kan det påløpe kildeskatt. Bestemmelsene om kildeskatt på utbytte foreslås derfor endret slik at de gir hjemmel til å pålegge tilbyder av aksjesparekonto å trekke kildeskatt ved utlendingers uttak fra aksjesparekonto.
  • Skattesatser mv: Skattesatser videreføres som tidligere. Innslagspunktene endres noe i takt med lønns- og prisvekst, herunder de ulike nivåene for trinnskatt.

Kontaktpersoner

Aktuelt