ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Statsbudsjettet 2021: Dette er endringene innen skatt og avgift

Stortinget Getty Images 473174234

Finansdepartementet har i tidligere budsjettforslag varslet om flere mulige endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, og det er blant annet gjennomført en høring om nye regler om kildeskatt på renter. Onsdag 7. oktober ble regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2021 offentliggjort, og det nye budsjettet gir flere skatte- og avgiftsmessige endringer.

Kildeskatt på renter og royalty

Som tidligere varslet foreslår regjeringen å innføre kildeskatt på renter og royalty (betaling for bruk av immaterielle rettigheter), samt leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Formålet med reglene er å motvirke overskuddsflytting fra Norge ved kunstig høye rente-, royalty- og leiebetalinger fra norske foretak til nærstående foretak i lavskatteland. Forslaget følger opp finansdepartementets forslag av 27. februar 2020, som vi kommenterte i vårt nyhetsbrev av 4. mars 2020. Det er foreslått at reglene trer i kraft med virkning fra 1. juli 2021.

Hovedinnholdet i regjeringens forslag er som følger:

  • Skatteplikten skal omfatte;

(i) renter av gjeld til nærstående foretak i lavskatteland og;

(ii) vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og visse fysiske eiendeler.

  • Definisjonen av renter og immaterielle rettigheter skal i hovedsak å følge de avgrensninger som følger av gjeldende norsk skattelovgivning.
  • De fysiske eiendelene som omfattes av reglene er skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, det vil si driftsmidler som er inntatt i skatteloven § 14-41 bokstav e og f. Betalinger knyttet til eiendeler som omfattes av rederiskatteordningen er unntatt fra kildeskatteplikt.
  • Kildeskatt ilegges betalinger fra foretak som er skattemessig hjemmehørende i Norge og filialer i Norge, til nærstående foretak som er hjemmehørende i lavskatteland. Betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet innenfor EØS, er unntatt fra skatteplikt.
  • Med nærstående foretak menes selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 %.
  • Kildeskatten fastsettes ved trekk, og den som betaler renter og royalty mv. vil være den som vurderer skatteplikt og foretar skattetrekk. Den skattepliktige skal ikke pålegges å levere skattemelding. Betaleren kan holdes ansvarlig for manglende trekk.

Norges rett til å kreve kildeskatt kan for øvrig være begrenset i skatteavtalene, enten slik at det ikke kan ilegges kildeskatt eller at kildeskatt bare kan ilegges med en lavere sats enn 15 %.

Kraftverksbeskatning

Regjeringen forslår å endre kraftverksbeskatningen for nye vannkraftprosjekter. Det legges opp til en kontantstrømskatt for slike prosjekter, slik at hele investeringskostnaden kommer til fradrag umiddelbart ved beregning av grunnrenteskatt. Endringene gjennomføres ved at skattelovens bestemmelse om grunnrenteskatt får et tillegg som gir umiddelbar fradragsrett for investeringskostnadene. Kostnadene må dermed ikke lenger aktiveres og avskrives over driftsmidlenes levetid. Direkte fradrag for investeringskostnaden gis på det tidspunktet kostnaden ellers ville blitt aktivert, i samsvar med ordinære skatteregler. Dersom kraftanlegget senere endres, slik at kraftanlegget ikke lenger er grunnrenteskattepliktig, skal fradragene reverseres.

Det er foreslått at endringen skal tre i kraft fra og med 2021, slik at kostnader som er aktiveringspliktige i 2021 omfattes av forslaget og vil være direkte fradragsberettiget ved beregningen av grunnrenteinntekt for 2021.

Forslaget gjelder bare grunnrenteskatt, dvs. ikke for alminnelig inntektsskatt. Investeringskostnadene skal derfor på vanlig måte aktiveres og avskrives over driftsmidlenes levetid ved beregningen av alminnelig inntektsskatt.

Formuesskatt

Økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv.: Regjeringen fortsetter å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. fra 35 % til 45 %. Rabatten skal stimulere privat eierskap i næringslivet, samtidig som den reduserer den skattemessige favoriseringen av fast eiendom relativt til næringsrelatert kapital.

Økt verdsettelse av primærboliger med høy verdi: Regjeringen foreslår å redusere den formelle verdsettelsesrabatten av primærboliger med høy verdi, for å stimulere til investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser i stedet for dyre boliger og fritidsboliger. Det foreslås å redusere rabatten fra 75 % til 50 % for den delen av verdien som overstiger kr 15 millioner.

Økt verdsettelse av fritidsboliger: Skatteloven angir at formuesverdien av fritidsbolig maksimalt skal utgjøre 30 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Formuesverdiene av fritidsboliger endres ikke i forbindelse med etterfølgende overdragelse, men med generelle prosentvise justeringer fra år til år for at de skal gjenspeile utviklingen i markedsverdier. Regjeringen foreslår at formuesverdien av fritidsboliger oppjusteres med 20 % fra 2020 til 2021.

Merverdiavgift

Merverdiavgift på omtvistede krav i bygge- og anleggsbransjen: Regjeringen foreslår å utsette tidspunktet for når en entreprenør må utstede faktura i bygge- og anleggsprosjekter, herunder i verftsindustrien. Etter gjeldende regler må entreprenøren utstede faktura i samsvar med byggearbeidets fremdrift, og rapportere og betale merverdiavgift som beregnes ved faktureringen til staten i den avgiftstermin fakturaen er datert, uavhengig av om entreprenøren mottar oppgjør fra byggherren. For omtvistede krav kan entreprenøren dermed påføres en betydelig likviditetsmessige ulempe. Regjeringen foreslår at entreprenøren skal kunne velge å utsette faktureringen til arbeidet er fullført, med den konsekvens at plikten til å rapportere og betale merverdiavgift som beregnes ved faktureringen forskyves tilsvarende. Unntak gjelder dersom entreprenøren mottar delbetalinger fra byggherren – i så fall må entreprenøren utstede faktura for disse delbetalingen og rapportere og betale merverdiavgift som beregnes ved faktureringen. Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft fra 1. januar 2021.

Merverdiavgift på alternativ behandling og kosmetisk kirurgi/behandling: Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgift på alternativ behandling og kosmetisk kirurgi/behandling. Omsetning av denne typen tjenester er i dag unntatt fra merverdiavgiftsloven, men regjeringen foreslår nå å oppheve unntakene for omsetning av denne typen tjenester. Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling vil imidlertid fortsatt være unntatt fra merverdiavgiftsloven dersom inngrepet eller behandlingen er medisinsk begrunnet og finansieres helt eller delvis av de offentlige. Endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2021.

Personskatt

Budsjettforslaget inneholder ingen forslag om større endringer i personskatten. Det foreslås imidlertid en rekke mindre endringer:

Boligsparing for ungdom (BSU): Regjeringen foreslår at fradrag i skatt etter BSU-ordningen ikke gis til personer som allerede eier bolig. Samtidig foreslås det å øke maksimalt årlig sparebeløp fra kr 25 000 til kr 27 500.

Naturalytelser: Regjeringen foreslår å øke den årlige beløpsgrensen for gaver til ansatte fra kr 2000 til kr 5000. Sammen med grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter (på kr 8000), vil ansatte i virksomheter som omsetter varer og tjenester dermed kunne motta rabatterte varer og tjenester for inntil kr 13 000 skattefritt i året. Regjeringen foreslår også å innføre skattefritak for influensavaksine som finansieres av arbeidsgiver.

Skattefri andel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet: Hvis ansatte erverver aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet til underkurs, oppnås en fordel vunnet ved arbeid. Denne fordelen er som hovedregel skattepliktig. Etter skatteloven § 5-14 første ledd kan det likevel, på nærmere vilkår, gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. Regjeringen foreslår å øke den skattefrie fordelen fra 20 % til 25 % av markedsverdien av aksjen. I tillegg foreslås det å øke den maksimale beløpsgrensen som ansatte kan motta skattefritt fra kr 5 000 til kr 7 500 per ansatt per inntektsår.

Oppjusteringsfaktor for renteinntekter som ekstrabeskattes: Regjeringen foreslår å innføre oppjusteringsfaktor på renter på lån fra personlig skattyter til selskap. Slike renteinntekter vil dermed beskattes etter samme modell som kapitalinntekt etter aksjonærmodellen: Først én gang i selskapet og deretter, når inntekten betales til aksjonær som utbytte, én gang til på aksjonærens hånd. I 2020 er skattesatsen på alminnelig inntekt 22 % og oppjusteringsfaktoren 1,44. Dette gir en samlet marginalskatt på 46,7 %.

Andre forhold

Eiendomsskatt: Regjeringen fortsetter å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen. Det foreslås å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille.

Produksjonsavgift på fiskeoppdrett: Regjeringen foreslår en produksjonsavgift på 0,40 kroner per kilo på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret. Avgiften foreslås å omfatte fisk fra akvakultur, og ikke villfisk. Regjeringen tar imidlertid sikte på å fremme forslag om avgift også på fiskeriene (villfisk) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021. Avgiften pålegges innehavere av tillatelser etter akvakulturloven og vil gjelde oppdrettere med anlegg i norsk territorialfarvann.

Kontaktpersoner