Shell må gjøre betydelige kutt i sine CO2-utslipp for å sikre selskapets plikt til å bidra til at vi når 1,5-gradersmålet, ifølge en fersk avgjørelse fra tingretten i Haag.
Forrige uke avsa tingretten i Haaag avgjørelse i et klimarelatert søksmål fremmet av miljøorganisasjonen Milieudefensie sammen med seks andre organisasjoner og 17 000 borgere mot Shell. Avgjørelsen har fått stor oppmerksomhet internasjonalt som følge av at Shell ved avgjørelsen ble dømt til å kutte CO2-utslippene fra Shell-gruppens virksomhet med 45 % innen 2030 sammenlignet med 2019-nivå.
Domstolen baserer plikten til utslippskutt på en ulovfestet aktsomhetsplikt, som den mener ellers vil være brutt i lys av selskapers sosiale ansvar for å sikre overholdelse av menneskerettighetene, FN klimapanels scenarioer og karbonbudsjett for å nå 1,5-gradersmålet, samt selskapets mulighet til å kontrollere utslipp fra konsernet – for eksempel ved å unnlate å gjøre nye investeringer i fossilt og ved å endre energimiksen Shell-gruppen tilbyr til sine kunder. Det konkrete utslippskuttet Shell blir pålagt er fastsatt basert på det som anses å være etablert internasjonalt konsensus om at vi må kutte de globale CO2 utslippene med 45 % innen 2030 sammenlignet med 2019, blant annet under henvisning til uttalelser fra FNs klimapanel.
Dette er, så vidt vi kjenner til, første gang et selskap har blitt dømt til slike utslippskutt. Avgjørelsen er også spesiell fordi den etter en avveining av partenes interesser er gitt umiddelbar virkning, til tross for at den enda ikke er rettskraftig.
Det er naturlig å se dommen i sammenheng med avgjørelsen i Urgenda-saken avsagt av nederlandsk Høyesterett i desember 2019, der Høyesteerett fulgte opp avgjørelsene fra de lavere instanser og konkluderte med at den nederlandske stat pliktet å redusere sine klimagassutslipp med 25 % innen 2020 sammenlignet med 1990-nivå. Søksmålet mot Shell ble anlagt i april 2019, kort tid etter at saksøkerne i Urgenda-saken hadde vunnet frem i tingretten i Haag.
Det er vanskelig å si om avgjørelsen i saken mot Shell vil få betydning utenfor Nederland og utenfor den konkrete saken, men det er verdt å merke seg at den baserer seg på en generell aktsomhetsplikt som finnes i de fleste lands rett, inkludert Norge, samtidig som aktsomhetsstandarden er utledet av internasjonale normer om selskapers samfunnsansvar, herunder ansvar for å bidra til å sikre overholdelse av menneskerettighetene, Paris-avtalen mv.
