ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Revidert nasjonalbudsjett 2020

DSC9179

Regjeringen har lagt frem en rekke forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Mange av endringene har til hensikt å bidra til å hjelpe bedrifter gjennom den vanskelige økonomiske situasjonen som følge av utbruddet av COVID-19. Flere av disse endringene er allerede varslet. Finansdepartementet kommer også med viktige uttalelser om havbruksskatt og noen overraskende uttalelser som har til hensikt å innskrenke muligheten for å gjøre fisjoner etterfulgt av aksjesalg uten å utløse skatt.

Nedenfor er en kort oppsummering av de viktigste forslagene og uttalelsene i revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Midlertidige endringer i reglene som følge av COVID-19

Midlertidige endringer i reglene om petroleumsskatt

Corona-krisen og lave olje- og gasspriser har betydelige negative virkninger for olje- og gassindustrien og for leverandørindustrien. Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri. Regjeringen har tidligere varslet at det vil bli foreslått midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, som vil bedre likviditeten i petroleumsselskapene. Dette vil gi petroleumsselskapene økte muligheter til å gjennomføre planlagte investeringer, noe som igjen vil bidra til å holde aktiviteten oppe i leverandørindustrien.

Regjeringen har i dag kommet med sine vurderinger og foreslår følgende midlertidige endringer i petroleumsskatteloven:

(i) Umiddelbar utgiftsføring av investeringer og friinntekt

Selskaper som skattlegges etter petroleumsskatteloven kan avskrive kostnader til erverv av rørledninger og produksjonsinnretninger med tilknyttede installasjoner lineært over seks år (med 16 2/3 % pr år). Fradrag blir gitt i både alminnelig inntekt og i grunnlaget for særskatt. Ved fastsetting av grunnlaget for særskatt gis det i tillegg fradrag for såkalt friinntekt tilsvarende 5,2% av kostprisen på nevnte driftsmidler over fire år (totalt 20,8%).

Regjeringen foreslår at skattyter skal gis adgang til umiddelbar fradragsføring av investeringer i særskattegrunnlaget, med tillegg av en friinntekt på 10% (redusert fra 20,8% over fire år). Forslaget gjelder:

a) kostnader til erverv av rørledninger og produksjonsinnretninger med tilknyttede installasjoner som er pådratt i inntektsårene 2020 og 2021.

b) kostnader til erverv av rørledninger og produksjonsinnretninger med tilknyttede installasjoner som omfattet av nærmere angitte planer (PUD/PAD), søknad om fritak fra å fremlegge PUD/PAD og søknader om vesentlige avvik eller endringer i planer etter petroleumsloven, forutsatt at slike planer/søknader er innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2022 og godkjent før 2023. Kostnadene må knytte seg til planer mv som er godkjent etter 12. mai 2020, og det må være kostnader som er pådratt før utløpet av 2024.

(ii) Utbetaling av skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt

Regjeringen foreslår videre at selskaper som skattlegges etter petroleumsskatteloven og som har udekket underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2020 og 2021, kan kreve utbetalt skatteverdien (78%) av slike underskudd og ubenyttet friinntekt for det enkelte inntektsåret. Forslaget følger samme systematikk som den eksisterende leterefusjonsordningen i petroleumsskatteloven § 3 c) femte ledd. Det foreslås også at kravet på utbetaling av skatteverdien av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt kan pantsettes.

Regjeringens forslag er i samsvar med det regjeringen varslet i pressemelding 30. april 2020. Flere aktører i industrien har kritisert deler av forslaget, og da særlig reduksjonen av friinntekten. Denne kritikken har ikke ført til noen justering av forslaget fra regjeringens side.

Redusert arbeidsgiveravgift i mai og juni 2020

Regjeringen foreslår å redusere arbeidsgiveravgiften med 4 prosentenheter i mai og juni 2020. I sone V (deler av Troms og Finnmark) og Svalbard, der satsen for arbeidsgiveravgift er null, legges det opp til et lønnstilskudd som svarer til 4 % av lønnsgrunnlaget. Regjeringen foreslår også å utsette forfall for arbeidsgiveravgiften for denne perioden til 15. oktober 2020. Endringene vil anslagsvis innebære en avgiftslettelse på om lag 8,2 milliarder kroner i 2020. Forslagene kommer etter oppfordringsvedtak fra Stortinget.

Midlertidige endringer i avskrivningsregler

Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig ordning med 10 % startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d som er ervervet i 2020, samt påkostninger i 2020 på eldre driftsmidler i saldogruppe d. Endringen innebærer at avskrivingssatsen for 2020 for nyervervelsene og påkostningene øker fra 20 % til 30 %. I årene etter 2020 skal den normale avskrivningssatsen på 20 % benyttes. Finansdepartementet mener at innføring av startavskrivning på 10 % kan innebære statsstøtte etter EØS-avtalen og har derfor innledet en prosess med EFTA for å avklare dette. Forslaget kommer etter oppfordringsvedtak fra Stortinget.

Stortinget har i oppfordringsvedtak også bedt regjeringen komme med forslag til en midlertidig saldogruppe for skip i nærskipsfart med avskrivningssats på 20 %. Dette er en økning fra gjeldende sats på 14 %. Regjeringen mener at en slik saldogruppe vil komplisere skattesystemet og også kreve godkjennelse fra ESA, og oppfordrer derfor til at forslaget ikke blir gjennomført. De foreslår likevel at Finansdepartementet skal få forskriftshjemmel til å innføre en slik midlertidig regel for skip ervervet i 2020.

Renter på utsatt betaling av skatter og avgifter

I forbindelse med utbruddet av COVID-19 er det gitt utsatt betaling på svært mange skatter og avgifter. Utsettelsene er rentefrie. Regjeringen mener at foretak med betalingsproblemer som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene (og ikke andre) fremdeles bør få mulighet til å utsette betaling av skatter og avgifter. For å oppfylle dette formålet foreslår regjeringen å gi Finansdepartementet forskriftshjemmel til å innføre regler om utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav for perioden 1. juli til 31. desember 2020 for de som er rammet av virusutbruddet mot at det betales en redusert forsinkelsesrente på 6 %. Regjeringen foreslår at endringene skal tre i kraft straks.

Utvidet opsjonsskatteordning for små oppstartsselskaper

Regjeringen foreslår å utvide opsjonsskatteordningen slik at også selskaper med inntil 25 ansatte og driftsinntekter på inntil 25 millioner kroner skal kunne benytte ordningen. Per i dag er disse grensene på 12 ansatte og 16 millioner kroner. I tillegg fjernes regelen om at bare personer ansatt etter 1. januar 2018 skal kunne benytte ordningen. Regjeringen foreslår at endringene gjøres varige. Endringene må godkjennes av ESA før de kan gjennomføres.

Havbruksskatt

Regjeringen kommer ikke med noen forslag til endringer i beskatning av havbruksnæringen i revidert nasjonalbudsjett, men varsler om at den vil foreslå å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret i statsbudsjettet for 2021. Avgiften skal settes til 40 øre per kg produsert fisk. Avgiften skal innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Regjeringen tar ikke sikte på å foreslå noen overskuddsbasert grunnrenteskatt.

Omkamp om gjennomskjæringsregelen i saker om fisjon/aksjesalg?

I forbindelse med innføringen av den lovfestede gjennomskjæringsregelen var det mye uklarhet om fisjon etterfulgt av et aksjesalg fortsatt kunne gjøres uten utløsing av skatt eller om dette ville bli rammet av gjennomskjæringsregelen. Denne uklarheten ble oppklart da flertallet i finanskomiteen uttalte følgende i Innst. 24 L (2019-2929) punkt 2.2 om Conoco Phillips III-dommen fra 2014 og fisjon/aksjesalg:

"Den praksis som er etablert for denne typen transaksjoner, er det etter flertallets syn ikke grunn til å endre. Flertallet legger med dette til grunn at rettstilstanden for denne typen transaksjoner ikke vil bli endret som følge av vedtakelsen av en ny bestemmelse i § 13-2 i skatteloven."

Både skattyterne og skatteetaten la etter denne uttalelsen til grunn at skattefri fisjon etterfulgt av aksjesalg ikke ville omfattes av den lovfestede gjennomskjæringsregelen og utløse skatt.

Finansdepartementet ønsker nå omkamp og forsøker å tolke finanskomiteens uttalelse til kun å omfatte tilfeller der fast eiendom blir overført, siden det var dette Conoco Phillips III-dommen gjaldt. Dette er en spesiell tolkning av finanskomiteens uttalelse i strid med forståelsen til både skattyterne og skatteetaten (med unntak av Finansdepartementet). Rettstilstanden kan etter vårt syn ikke endres gjennom slike uttalelser fra Finansdepartementet.

Enkelte andre endringer

Andre endringer omfatter følgende:

  • Egenretting av skattemelding for rederier: Ved innføringen av skatteforvaltningsloven fikk skattyterne muligheten til å endre tidligere leverte skattemeldinger tre år tilbake i tid. Dette åpner for at rederiene i en tid etter levering av skattemeldingen kan vurdere om det vil lønne seg å bli beskattet under rederiskatteordningen eller det ordinære skatteregimet. Regjeringen foreslår endringer som innebærer at rederiene, som hovedregel med bindende virkning, må velge skatteregime når de leverer skattemeldingen året etter inntektsåret. Forslaget har ikke betydning for muligheten til å endre feil i skattegrunnlaget innenfor det valgte skatteregimet. Forslaget skal tre i kraft straks.
  • Maksimal eiendomsskattesats bolig og fritidsbolig: Regjeringen har tidligere varslet at den vil foreslå å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 0,5 % til 0,4 % fra og med 2021. Regjeringen varsler at den tar sikte på å utsette innføringen av den reduserte satsen til 2022.
  • Avgift på elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta: Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2019 at elektrisk kraft som ble levert til utvinning av kryptovaluta i datasentre, ikke skal omfattes av redusert elavgift. Siden forslaget er vanskelig å gjennomføre både rettslig og praktisk, foreslår regjeringen å oppheve Stortingets vedtak.
  • Fritak for merverdiavgift på dybdejournalistikk: Regjeringen foreslår å utvide fritaket for merverdiavgift for aviser til ikke bare å omfatte aviser som har bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff, men til også å omfatte aviser som har dyptgående journalistisk produksjon og i hovedsak publiserer nyheter og aktualitetsstoff fra et avgrenset samfunnsområde. Forslaget gjelder både papiraviser og aviser i elektronisk format.
  • Frist for å søke mva-kompensasjon: Kommuner og fylkeskommuners frist til å søke om mva-kompensasjon foreslås utsatt fra 10. juni til 31. august 2020

Kontaktpersoner