ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Regjeringens grønne omstillingspakke

Getty Images 1166043850

Den grønne omstillingspakken fra regjeringen gir viktige signaler om satsning på fornybar energi og utvikling av grønne teknologier. Men det gjenstår en viktig jobb for myndighetene for virkelig å få den grønne omstillingen i gang: Å sikre aktørene regulatorisk forutsigbarhet. Uten klare rammebetingelser gjør ikke pengene nytten sin.

Da regjeringen fredag før pinse la frem sin grønne omstillingspakke, uttalte næringsminister Iselin Nybø at "[v]i må bruke muligheten som denne restarten av samfunnet vårt gir, til å forberede oss på morgendagens arbeidsliv - og fremtidens samfunnsliv. Der vi skal skape mer, inkludere flere og ta vare på kloden vår". Regjeringen skal først og fremst ha ros for å ville satse grønt, og i omstillings­pakken bevilges støtte til en rekke viktige områder.

Pakken inneholder følgende elementer, før videre forhandlinger med opposisjonen:

  • En milliard til grønn forskningsplattform: Regjeringen foreslår å bevilge 1 milliard kroner i perioden 2020-2022 til grønn fornyelse av næringslivet. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva skal administrere ordningen og bevilge pengene til grønne prosjekter gjennom en ny, grønn plattform.
  • To milliarder til Enova: Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova med to milliarder kroner i 2020. Pengene skal brukes for å forsterke satsingen på teknologiutvikling innenfor for eksempel leverandørindustrien, maritim næring og fornybar energi.
  • Styrket forskningsinnsats for lavutslipp: Regjeringen foreslår å bevilge 75 millioner kroner til Norges Forskningsråd for å styrke arbeidet med lavutslippsforskning.
  • Regjeringen vil fremme en mer sirkulær økonomi: Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til tiltak som skal fremme en mer sirkulær økonomi og bedre utnytting av ressursene.
  • Regjeringen vil øke støtten til grønn omstilling i kommunene: Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Klimasats med 50 millioner kroner. Gjennom Klimasats kan kommuner og fylkeskommuner søke om støtte til prosjekter som kutter klimagassutslipp og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.
  • Tiltak for grønn skipsfart: Regjeringen foreslår å opprette en egen låneordning under Innovasjon Norge for skip i nærskipsfart og fiskefartøy. Låneordningen vil ha en tapsavsetning på 150 millioner kroner og en ramme på 300 millioner kroner. Videre foreslås det å øke rammen til Maroff-programmet i Norges forskningsråd med 65 millioner kroner, hvor grønn skipsfart er et prioritert område, samt 20 millioner kroner til utviklingskontrakter for grønne hurtigbåter under Klimasats.
  • Nytt løft for havvind: I regjeringens tiltakspakke foreslås 15 millioner kroner til etablering av et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). I tillegg vil Olje- og energidepartementet tildele 10 millioner kroner til et prosjekt knyttet til utviklingen av leverandørkjeder og leveransemodeller for vindkraft til havs.
  • Styrket satsing på hydrogen i Norge: Regjeringen foreslår å bevilge 120 mill. kroner til ENERGIX-programmet i Norges forskningsråd for å fremme innovasjon og omstilling i norsk næringsliv.
  • Øker tilskuddet til Norwep: Regjeringen foreslår øke det statlige tilskuddet til NORWEP for 2020 med 20 millioner kroner, til 54 millioner kroner.

Les Nærings- og fiskeridepartementets pressemeldinger om den grønne omstillingspakken her for ytterligere informasjon. Det er liten grunn til å tro at opposisjonen ikke vil være enige i de fremlagte forslagene.

Det er gode grunner til å tenke bærekraft når staten bruker enorme summer på å hjelpe næringslivet. Olje- og gassindustrien er under omstilling, noe som er svært krevende men som samtidig også innebærer en mulighet. Ingeniørkapasitet og kapital kan da lettere gå over i en grønnere økonomi. Staten kan bruke anledningen til å støtte forskning og infrastruktur, som er nødvendig for å "kickstarte" endringsprosesser som ellers ville ha tatt mange år. Lave renter gjør kapitalkostnaden lavere for stater og investorer som ønsker å investere i bærekraft og omstilling (se "The Economist", 23. mai 2020 for mer om dette).

Staten kan spille en rolle på flere måter, som regulator, ved finansiering av forskning og utvikling, ved bygging av infrastruktur og gjennom et omfattende statlig virkemiddelapparat. Felles for disse virkemidlene er at staten søker å stimulere private aktører til å bygge en grønn og moderne industri – kort sagt stimuleres næringslivet til å sette i gang prosjekter og gjøre investeringer.

Vi ser blant annet at omstillingspakken inneholder overføring av 15 millioner kroner til etablering av et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi og 10 millioner kroner til et prosjekt knyttet til utviklingen av leverandørkjeder og leveransemodeller for vindkraft til havs. Støtte til leverandørindustrien for fornybare energikilder og teknologier i tilgrensende industrier (som batteri, hydrogen, LNG mv), er i seg selv også aktverdige formål. Vi tror imidlertid slike tiltak vil ha liten virkning med mindre de (snarlig) følges opp med viktige regulatoriske avklaringer som sikrer investorer, utviklere og leverandørindustri forutsigbarhet for at vi virkelig skal i gang med store infrastrukturprosjekter i vårt eget hjemmemarked. Videreutvikling av norsk vindkraft er et meget godt eksempel på dette, og vil være helt sentralt for å få til en grønn omstilling i Norge som oppfyller regjeringens mål om å skape mer, inkludere flere og ta vare på kloden. Vi tror det særlig er to avklaringer som det haster å få på plass:

Regimet for utvikling av et hjemmemarked for vindkraft til havs

Regjeringen sendte før sommeren 2019 på høring et lenge etterlengtet forslag om åpning av områder for utvikling av fornybar energi til havs og forslag til forskrift til havenergilova. Selv om høringsfristen gikk ut i november i fjor, venter industrien fortsatt på endelig forskrift og åpning av områder. Her trengs det avklaringer, blant annet knyttet til hvordan konsesjonsprosessen skal være, hva som gjøres for å sikre mulighet for sikkerhetsstillelse og finansiering i slike prosjekter, hvilke prinsipper som skal gjelde for utbygging og finansiering av nødvendig strømnett – for å nevne noe.

Konsesjonsbehandling av vindkraft på land

2019 og 2020 har vært preget av en betent debatt rundt vindkraft på land. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la frem sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land 1. april 2019, og bestemte samtidig ikke å ville behandle vindkraftkonsesjoner før rammen var behandlet av regjeringen. Regjeringen valgte ikke å gå videre med planen, men har varslet at det kommer en stortingsmelding om konsesjonssystemet for vindkraft på land med forslag til eventuelle endringer før sommeren 2020. Dersom vindkraftutbygging fortsatt skal spille en rolle i den grønne omstillingen, trenger aktørene at det snarlig kommer på plass forutsigbarhet rundt konsesjonssystemet.

Regjeringen skal ha honnør for hurtig vedtagelse av krisepakker i forbindelse med koronapandemien, men hvis vi virkelig vil bruke de grønne prosjektene for å få økonomien i gang igjen, må slike avklaringer som er nevnt ovenfor komme raskt. Næringslivet ønsker å investere i bærekraftig teknologi, men før rammebetingelser er på plass, kommer ikke prosjektene. Og før prosjektene kommer i gang, kommer ikke de grønne arbeidsplassene og den ønskede kompetanseutviklingen for norsk industri. Vi vil oppfordre regjeringen til å sette opp tempoet ikke bare i pengebruken og innenfor forskning, men også i den regulatoriske utviklingen som vil være et fundament for en ny og moderne norsk industri.

Kontaktpersoner