ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Ny kompensasjonsordning for virksomheter med stort omsetningsbortfall etter koronapandemien

Alliance for Corporate Transparency

Staten vil yte kompensasjon til bedrifter med stort omsetningsbortfall etter koronapandemien. Kompensasjonen dekker ikke omsetningsbortfallet, men en andel av bedriftens faste kostnader. Den 10. november 2020 foreslo regjeringen en ny kompensasjonsordning på inntil 5 milliarder kroner for bedrifter med stort omsetningsbortfall som følge av koronapandemien, som ble vedtatt i desember 2020.

Den nye kompensasjonsordningen vil innebære en større dekning enn tidligere og gjelder for perioden fra 1. september 2020 til 30. april 2021. Ordningen gjelder for de samme næringene som de forrige kompensasjonsordningene og er åpen for foretak med mer enn 30 prosent omsetningsfall som følge av koronapandemien. Brønnøysundregistrene skal forvalte den nye ordningen og søknadsportalen vil være åpen fra mandag 18. januar. Søknadsportalen inneholder viktig informasjon som alle foretak som ønsker å søke om støtte bør sette seg inn, blant annet om forberedelser som kan gjøres i forkant av innsending av søknad.

Som en følge av en mer utfordrende situasjon enn ventet før sommeren, gis det en økt dekning på inntil 70 prosent av foretakets faste, uunngåelige kostnader for september og oktober. Dette er en økning fra støttenivået i august, som var 50 prosent. For november og desember er nivået hevet til 85 prosent, på grunn av innstrammingen i myndighetenes smitteverntiltak. For januar til april er støttenivået på 80 prosent.

Den nye kompensasjonsordningen gis med hjemmel i lov 18. desember 2020 nr. 156 om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsbortfall etter august 2020. Forslaget er lagt frem i Prop. 31 L (2020-2021). Ordningen utformes slik at den er i tråd med EØS-reglene om offentlig støtte. EØS-avtalens art. 61(2)(b) om "støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser" åpner for at det etableres kompensasjonsordninger slik som den som nå er gitt.

Loven inneholder detaljerte regler om bla. hvem som kan motta støtte, hvor mye støtte som kan mottas, fremgangsmåte for å søke om støtte og virkninger av uriktig utbetalt støtte. Under gis en oversikt over disse reglene, som i stor grad er en videreføring av de forrige kompensasjonsordningens. Forskrift om kompensasjonsordningen er vedtatt og satt i kraft fra 21. desember 2020.

Sentrale endringer

Den nye kompensasjonsordningen legges opp slik at støtten beregnes etter samme modell som tidligere. Egenandelen vil imidlertid utgå. Tilskuddet beregnes ved at foretakets faste, uunngåelige kostnader, multipliseres med foretakets omsetningsfall i prosent og en justeringsfaktor. Justeringsfaktoren er fastsatt i forskrift.

Forvaltningen av ordningen er overført fra Skatteetaten til Brønnøysundregistrene. Brønnøysundregistrenes ansvar vil blant annet omfatte veiledning, behandling av søknader om støtte, vedtak, offentliggjøring av vedtak, utbetaling og tilbakebetaling av tilskudd, oppfølging og kontroll. På grunn av denne overføringen er det etter Nærings- og fiskeridepartementets syn naturlig å legge forvaltningsloven til grunn for saksbehandlingen. Dette er også presisert i § 3 i loven. Blant annet vil forvaltningslovens regler om klage komme til anvendelse. Dette innebærer at klagefristen er redusert til tre uker, jf. forvaltningsloven § 29. Klagen behandles i første instans av Brønnøysundregistrene.

Reglene om overtredelse av reglene og tilhørende sanksjoner er endret. Tilskuddsordningen skal gjelde i en periode som er vanskelig for de næringsdrivende, og det kan derfor ikke utelukkes at det lettere enn ellers kan skje feil. Uaktsomme overtredelser vil derfor ikke omfattes av departementets forslag om sanksjoner, men uberettigede økonomiske fordeler må uansett tilbakebetales. Den administrative sanksjonen vil gis i form av overtredelsesgebyr, som vil være 30 eller 60 prosent av den økonomiske fordelen ved overtredelsen, avhengig av overtredelsens alvorlighetsgrad. Det er ikke gitt en egen hjemmel for straff, men grove tilfeller av opplysningssvikt vil være dekket av straffelovens bestemmelser om bedrageri. I denne sammenheng er det også grunn til merke at søkeren skal ha plikt til å varsle tilskuddsmyndigheten om eventuelle feil.

I tillegg til kravet om at foretaket ikke kan være under konkursbehandling, er det oppstilt krav om at foretaket ikke må være besluttet avviklet eller besluttet tvangsoppløst etter reglene i kapittel 16 i aksjeloven eller allmennaksjeloven. Foretaket må også drive slik næringsvirksomhet som er omfattet av ordningen.

I den nye ordningen legges det opp til en større offentlighet rundt tilskudd som gis. Tilskuddsmyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, gjøre opplysninger om tilskudd, herunder beregningsgrunnlag og tilskuddets størrelse, tilgjengelig på internett til alminnelig ettersyn. Opplysningene skal gis i søkbar form slik tilskuddsmyndigheten bestemmer.

Vilkår for å motta tilskudd

Etter den nye forskriften og de nye lovendringene, må følgende vilkår være oppfylt for å få tilskudd:

1. Foretaket må være registrert og skattepliktig i Norge

Foretak må være registrert i Foretaksregisteret senest 1. mars 2020, mens enkeltpersonforetak må være registrert i Enhetsregisteret senest 1. mars 2020 hvis foretakets inntekt er innehavers hovedinntektskilde.

Foretaket må også være skattepliktig til Norge, jf. skatteloven § 2-2 første ledd. Alternativt må deltakerne i foretaket være skattepliktig til Norge for selskapets inntekter, jf. skatteloven § 2-2 tredje ledd. Ordningen omfatter også tilfeller der foretaket eller foretakets eier skattlegges i Norge for virksomhet her etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

2. Foretaket må ikke falle innenfor noen av følgende kategorier:

a) Foretaket er under konkursbehandling etter konkursloven kapittel VIII, eller foretaket er under avvikling, enten frivillig eller ved tvang. Tilsvarende gjelder for innehaver av enkeltpersonforetak og deltager i ansvarlige selskap.

b) Foretaket er finansskattepliktige etter folketrygdloven § 23-2 a.

c) Foretaket er skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5.

d) Foretaket utøver aktiviteter innenfor næringshovedgruppe 35.1 Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet i Norsk standard for næringsgruppering (SN2007).

e) Foretaket er et flyselskap med norsk driftstillatelse.

f) Foretaket utøver aktivitet innenfor næringsundergruppe 88.911 Barnehager i Norsk standard for næringsgruppering (SN2007).

g) Foretak unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-30 (fritak for visse personer og institusjoner, som Kongen, Norges Bank, og Norsk Tipping) og § 2-32 (fritak for institusjoner eller organisasjoner som ikke har erverv til formål). En institusjon eller organisasjon som nevnt i skatteloven § 2-32 og som driver økonomisk virksomhet, jf. skatteloven § 2-32 annet ledd, omfattes likevel av ordningen for den del av virksomheten som er skattepliktig.

3. Foretaket må ha ansatte

Vilkåret gjelder ikke hvis foretaket er et enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap der foretakets inntekt er innehavers eller minst en av deltagernes hovedinntekt. Foretaket anses å ha ansatte dersom det på tildelingstidspunktet er registrert i arbeidsgiverregisteret og har hatt minst en ansatt som har fått utbetalt lønn i minst én kalendermåned i perioden august 2019 til september 2020. Selskap etter selskapsloven anses å ha ansatte dersom minst en personlig deltaker har inntekt fra selskapet som sin hovedinntektskilde (dvs. at denne inntekten i 2019 eller januar og februar 2020 utgjorde minst 50 prosent av innehavers/deltagers personinntekt).

4. Foretaket må ha en lovlig virksomhet

Foretaket må ha de tillatelser, godkjenninger eller bevillinger som kreves for driften. Foretak som driver innen rengjøring, bemanning, bedriftshelsetjeneste eller asbestfjerning skal også være godkjent og registrert hos Arbeidstilsynet. Kjøretøyverksteder skal være oppført i Statens vegvesens register. Elektrikervirksomheter skal være registrert i Elvirksomhetsregisteret.

5. Foretaket må ha et stort omsetningsfall i perioden det søkes støtte for.

De konkrete reglene om beregning av omsetningsbortfall fremgår av forskriften §§ 2-2 og 2-3.

a) Med omsetning menes (i) inntekter fra salg av varer som er levert og tjenester som er utført, (ii) inntekt fra salg av varer og tjenester som er skattepliktig til Norge, når virksomheten skattlegges etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b (skatteplikt for selskap m.v. som ikke er hjemmehørende i riket), (iii) og inntekt fra ulike støtteordninger, herunder offentlige tilskudd og inntektssikring gitt i forbindelse med koronautbruddet. Dette gjelder likevel ikke tilskudd etter denne støtteordningen for tidligere måneder.

Avkastning fra kapital og andre finansielle eiendeler, og annen avkastning av fast eiendom enn inntekt ved utleie, skal heller ikke inntas i beregningen av "omsetningen".

b) Med stort omsetningsfall menes fall i omsetningen på 30 prosent eller mer i tilskuddsperioden sammenlignet med sammenligningsperioden. Omsetningsfallet skal hovedsakelig skyldes koronapandemien. Beregningene foretas med utgangspunkt i tomånedersperioder, slik at perioden januar/februar 2021 skal sammenlignes med perioden januar/februar 2020.

6. Samtlige "ytterligere vilkår" må være oppfylt (se forskriftens § 2-6):

I tillegg til vilkårene som fremgår av loven, er departementet gitt fullmakt til å fastsette ytterligere vilkår i forskrift. Foretak som søker tilskudd, må oppfylle følgende vilkår:

a) Foretaket må kunne dokumentere sin fullstendige eierstruktur, herunder både direkte og indirekte reelle eiere.

b) Skatter, avgifter og forskuddstrekk forfalt før 29. februar 2020 skal være betalt.

c) Skattemelding for formues- og inntektsskatt og dersom foretaket er regnskapspliktig, årsregnskap for 2019 må være levert av foretak som ble etablert i 2019 eller tidligere. Skattemelding for merverdiavgift etter skatteforvaltningsloven § 8-3 med leveringsfrist innen utløpet av tilskuddsperioden, må være levert.

d) Tilskuddsmottaker må ha bankkontonummer som fremgår av bankenes felles Konto- og adresseringsregister.

e) Person med ledende roller knyttet til foretaket kan ikke være ilagt konkurskarantene, jf. konkursloven kapittel XVIII. Ledende roller inkluderer daglig leder, styreleder, styremedlem, innehaver av enkeltpersonforetak, deltakere i ansvarlige selskap, hovedaksjonær eller den som kontrollerer selskapet indirekte selv eller gjennom nærstående som definert i aksjeloven § 1-5 første ledd, eller med annen særskilt tilknytning til virksomheten.

i) Foretaket har, i tilknytning til tidligere søknader etter forskrift 17. april 2020 nr. 820 eller denne forskrift, levert etterspurt dokumentasjon etter anmodning fra tilskuddsmyndighetene.

Hvilke kostnader gis det tilskudd for?

Det gis kun tilskudd for "faste, uunngåelige kostnader" i den måneden tilskuddet gjelder. Søkeren må selv beregne størrelsen på disse kostnadene, og må kunne dokumentere dette i tilfelle kontroll.

Faste, uunngåelige kostnader er kostnader som ikke kan reduseres på kort sikt i takt med aktivitetsnivået, og omfatter:

  • Kostnader som kan henføres under følgende poster i næringsoppgaven: post 6300 Leie av lokaler, men begrenset til kostnad for næringslokaler, post 6310 i Næringsoppgave 1, leasingleie av bil, post 6340 Lys og varme, post 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold (men bare i den grad kostnaden utgjør offentlige avgifter og gebyrer), post 6400 Leie maskiner, inventar, transportmidler o.l., post 6700 Fremmed tjeneste (regnskap, revisjonshonorar, rådgivning o.l., men begrenset til kostnad for revisjon og regnskap), post 6995 Elektronisk kommunikasjon, porto mv., post 7040 Forsikring og avgift på transportmidler, post 7490 Kontingenter, men bare i den grad kostnaden er fradragsberettiget eller post 7500 Forsikringspremie. Noen utgiftsposter som kan føres på disse postene i næringsoppgavene, vil likevel ikke kunne regnes med, f.eks. fordi de varierer med aktivitetsnivået i bedriften.
  • De fleste påløpte rentekostnader for gjeld.

Kostnadene skal føres jevnt over den perioden de påløper, uavhengig av hvor lange betalingsterminene er. Har man f.eks. husleie på 120 000 kroner i året, skal det føres opp 10 000 kroner i måneden i husleie i søknaden - uavhengig av om man betaler den hvert kvartal eller hver måned.

Det gis også utfyllende regler i forskriftens § 3-2. En endelig konklusjon om hvorvidt enkelte kostnader anses som "faste og uunngåelige" vil avhenge av en konkret og skjønnsmessig vurdering i lys av forskriftens ordlyd og annen veiledning.

Hvor stort tilskudd gis?

Reguleringen av hvor stort tilskudd som gis er fastsatt i forskrift. Justeringsfaktoren er 0,7 for september og oktober, 0,85 for november og desember og 0,8 for januar, februar, mars og april.

Tilskuddet vil vanligvis variere mellom 5 000 og 80 millioner kroner avhengig av omsetningsfallet og størrelsen på de uunngåelige faste kostnadene.

Støtten bergenes etter en formel som varierer noe etter hvorvidt foretaket er pålagt å stenge ned av staten eller ikke:

  • Foretak som er pålagt å stenge ned av staten vil få tilskuddet beregnet slik:
    Reduksjon i omsetning inneværende måned x uunngåelige faste kostnader for inneværende måned x 0,9
  • Bedriftene som ikke er pålagt å stenge, men likevel har reduksjon i omsetning på 30 prosent eller mer (20 prosent i mars), vil få kompensasjon beregnet slik:
    Reduksjon i omsetning inneværende måned x (uunngåelige faste kostnader for inneværende måned – egenandel på 10 000 kroner) x 0,8

For å bli regnet som stengt av staten, må bedriften ha minst 50 prosent av aktiviteten sin i virksomhet som staten har pålagt dem å stenge.

Hvis beregnet tilskudd er under 5000 kr, vil tilskuddet ikke bli utbetalt.

Hvis beregnet tilskudd er over 60 millioner kr, vil beløpet over 60 millioner kr halveres når tilskuddet utbetales.

Tilskuddet kan uansett ikke overstige følgende terskler:

  • Foretakets beregnede omsetningsfall, målt i kroner.
  • 80 millioner kroner per kalendermåned.
  • Dersom foretaket ikke kan, ved revisorbekreftede opplysninger, dokumentere at det i januar og februar 2020 hadde et positivt ordinært resultat før skattekostnad, kan tilskuddet heller ikke overstige det prosentvise omsetningsfallet som er multiplisert med summen av faste, uunngåelige kostnader, og ordinært resultat før skattekostnad i siste regnskapsår som avsluttes før 1. mars, der resultatet divideres med antall måneder regnskapsåret omfatter.

Et konsern kan søke om tilskudd som om konsernet var ett foretak. Ved slik søknad skal omsetning og kostnader ta utgangspunkt i konsolidert regnskap for den norske delen av konsernet. Dersom summen av samlet tilskuddsbeløp for alle foretakene i konsernet vil overstige 60 millioner kroner, skal søknadene sendes inn samlet. Overnevnte beløpsgrenser og avkortningsregler anvendes på summen av beregnede tilskuddsbeløp for alle foretakene i konsernet som søker om tilskudd.

Kan kompensasjonen kombineres med annen offentlig støtte?

De som har mottatt eller vil motta direkte støtte via andre koronarelaterte støtteordninger, er i utgangspunktet ikke i målgruppen. Tilskuddsordningen kan imidlertid benyttes sammen med garanti- og låneordningen for små og mellomstore bedrifter (omtalt i egen Q&A).

Skattemessige konsekvenser

Ordningen vil være en tilskuddsordning og midlene som tildeles i ordningen vil være kompensasjon for tapt omsetning. Tilskuddet vil derfor anses som skattepliktig inntekt som normalt vil komme til beskatning i det året tilskuddet utbetales. Eventuelle kostnader som søkeren har pådratt seg i søknadsprosessen vil være fradragsberettigede etter alminnelige regler.

Hvordan søkes det om kompensasjon?

Ordningen forvaltes av Brønnøysundregistrene og det jobbes med at sette opp en digital søknadsportal. Denne vil åpne 18. januar 2021. Søknadsfristen for perioden september/oktober og november/desember er 14. mars. For perioden januar/februar kan søknader sendes inn fra 15. mars 2021, og for mars/april kan det sendes inn søknader fra ca. 15. mai.

Offentlighet om søknader og utbetaling

Skatteetaten kan gjøre opplysninger om tilskudd tilgjengelig på Internett til alminnelig ettersyn. Dette gjelder opplysninger om saksnummer, tilskuddsmottakers navn og organisasjonsnummer, fylke, kommune, næringskode, tildelingsdato, samlede uunngåelige faste kostnader for perioden, faktisk omsetning for perioden, omsetning for sammenligningsperioden, utbetalt beløp og justeringsfaktor. Opplysning om navn og organisasjonsnummer til den som har bekreftet søknaden kan også offentliggjøres. Opplysningene skal gis i søkbar form og i et digitalt format slik tilskuddsmyndigheten bestemmer. Formålet med slik offentliggjøring vil være å ivareta ordningens legitimitet og hindre misbruk.

Reaksjoner mot uriktige utbetalinger og misbruk

Uriktig utbetalt støtte skal tilbakebetales med renter. Regjeringen kan også ilegge et gebyr, dersom tilskuddsmottaker forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til uberettigede økonomiske fordeler.

Departementet legger til grunn at straffelovens bestemmelser om bedrageri vil ramme de groveste tilfellene av opplysningssvikt med videre.

Krav på tilbakebetaling av tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.

Det er lagt opp til etterfølgende kontroller for å avdekke svindel. Søkeren må derfor kunne dokumentere tallene på et senere tidspunkt og ha bekreftelse fra regnskapsfører eller revisor på revisorat de oppgitte beløpene er riktig. Søker må på forespørsel kunne fremlegge bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører. Søker skal uansett legge frem slik bekreftelse ved fastsetting av årsregnskapet for 2020. Søker som ikke er regnskapspliktig, skal legge frem slik bekreftelse ved levering av skattemeldingen for formues- og inntektsskatt for 2020.

Kontroll vil bli gjort før utbetaling. Revisor eller autorisert regnskapsfører skal bekrefte innholdet i søknaden før den sendes inn. Bekreftelsen skal gis elektronisk. Kostnaden knyttet til bekreftelse refunderes med 80 prosent, men maksimum med 10 000 kroner per tilskuddsperiode, for de som får vedtak om tildeling av tilskudd.

Søker skal også oppbevare en oppstilling som underbygger de tallene og beregningene som ligger til grunn for søknaden, med henvisning til relevant regnskapsmateriale. Oppstillingen må vise hvordan omsetning og faste uunngåelige kostnader er periodisert. Som relevant regnskapsmateriale regnes blant annet fakturajournal og kontospesifikasjon med tilhørende salgsdokumentasjon, oversikter over opptjent inntekt som ikke er fakturert, kjøpsdokumentasjon og kontrakter. Oppstillingen skal oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt, med mindre lengre oppbevaringstid følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av bokføringsloven eller annet regelverk.

Søker må også kunne dokumentere sin fullstendige eierstruktur, herunder både direkte og indirekte reelle eiere.

Risikerer bedriften av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) griper inn mot kompensasjonsordningen og eventuelt pålegger bedriften å tilbakebetale støtten?

Nei.

ESA har tidligere godkjent tilskuddsordninger like den som er foreslått etter EØS-avtalen artikkel 61(2)(b), som åpner for kompensasjonsordninger for bedrifter som har lidt et omsetningstap på grunn av en eksepsjonell hendelse, slik som utbruddet av koronaviruset, kompenseres for hele eller deler av sitt omsetningstap. Den nye ordningen vil notifiseres på samme måte som den forrige. Ettersom støtten tildeles iht. vilkår godkjent av ESA, løper bedriften ingen risiko for å måtte tilbakebetale denne.

Har du flere spørsmål knyttet til koronaviruset? Besøk vår
Q&A for næringslivet. Her har vi samlet over hundre ofte stilte spørsmål og svar, for å hjelpe deg å navigere i den usikre situasjonen vi nå står i.

Kontaktpersoner