ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Siste nytt om bærekraftig finans

Veien videre

EU-kommisjonen la denne uken frem en ny strategi for bærekraftig finans og et forslag til ny europeisk standard for grønne obligasjoner. Samtidig vedtok Kommisjonen endelige nivå 2-regler om taksonomiforordningens artikkel 8, som krever at finansielle og ikke-finansielle selskaper rapporterer til offentligheten om sin "taksonomiprestasjon".

Vi går igjennom hver av disse nyhetene under.

EUs nye strategi for bærekraftig finans

I mars 2018 publiserte EU-kommisjonens sin "Action Plan on Financing Sustainable Growth", som markerte startskuddet for det vi i dag kjenner som en rekke sentrale regelverk innenfor bærekraftig finans, slik som EUs taksonomiforordning, forordningen om offentliggjøring av bærekraftsrelaterte opplysninger i finanssektoren (SFDR) og EU Green Bond Standard. Formålet har vært å skyve kapital i retning av bærekraftige økonomiske aktiviteter og bidra til å nå EUs mål om karbonnøytralitet innen 2050.

Det har dermed vært knyttet stor interesse til EU-kommisjonens planlagte fornyede handlingsplan som ble publisert denne uken.

Den nye handlingsplanen inneholder en rekke konkrete tiltak innenfor fire hovedområder, overordnet illustrert slik av EU-kommisjonen:

New strategy

Vi vil særlig trekke frem den delen av tiltakspakken som er knyttet til temaet "transition finance". Det overordnede målet med tiltakene knyttet til "overgangsfinans", er å bidra til finansiering av overgangsperioder/overgangssteg, der aktører arbeider for å nå miljømessige målsetninger, uavhengig av deres utgangspunkt. Temaet er praktisk viktig, og flere tiltak på dette området er etterlyst av mange aktører. EU-kommisjonen vil i denne forbindelse blant annet vurdere å utvide EUs taksonomiforordning slik at taksonomien i større grad anerkjenner overgangsaktiviteter. Kommisjonen vil også arbeide med obligasjonsstandarder for overgangsaktiviteter og bærekraftsrelaterte obligasjonsstandarder ("sustainability-linked bond labels"), som i større grad enn EU green bond standard anerkjenner overgangsaktiviteter. Handlingsplanen er på dette punkt basert på en rapport om "overgangsfinans" som ble publisert av EU-kommisjonen i mars i år.

Et annet tema som er særlig verdt å merke seg, er at EU-kommisjonen vil be den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) om å fremskynde sin vurdering av betydningen av miljømessige og sosiale faktorer for blant annet bankers kapitalkrav. Kommisjonen vil be om EBAs vurdering i 2023 i stedet for 2025.

EU-kommisjonen vil også be EBA om deres syn på en eventuell standard for grønne lån, der spørsmålet er om man kan finne verktøy for å stimulere retail-markedet til låneopptak til "grønne" prosjekter som å bedre boligens energieffektivitet eller kjøp av nullutslippsbiler.

EU-kommisjonen vil rapportere på implementeringen av strategien i 2023.

Forslag om en frivillig EU-standard for grønne obligasjoner

Kommisjonen har nå offentliggjort et mye omtalt forslag til forordning med en standard for grønne obligasjoner. EUs målsetning er at forslaget skal etablere en ny gullstandard for obligasjoner med høye miljømessige ambisjoner. Det er knyttet stor interesse til vilkårene for utstedelse av slike obligasjoner da det ikke tidligere er utarbeidet noen slik standard fra EU-hold.

Standarden er frivillig, og kan brukes av alle typer utstedere (også utstedere utenfor EU) og for alle typer av obligasjoner.

Etter forslaget, må i hovedsak fire krav være oppfylt om man skal utstede grønne obligasjoner etter standarden (det vil si bruke betegnelsen "European green bond" eller "EuGBS"):

  1. Midlene må brukes til prosjekter som samsvarer med EUs taksonomi. Det er altså snakk om en "use of proceeds"-utstedelse, der midlene må gå til et bestemt formål. "Godkjente" formål er tett koblet til de tekniske kriteriene for når en økonomis aktivitet kan anses bærekraftig etter taksonomiforordningen. Det er åpnet for at utstedelsen kan gå til prosjekter som over en bestemt periode vil resultere i at prosjektet samsvarer med taksonomien, som for eksempel å konvertere en produksjonsfasilitet slik at den reduserer utslipp og dermed oppfyller taksonomiens screeningkriterier.
  2. Utsteder pålegges en rekke informasjonskrav, der målet er å skape høy grad av gjennomsiktighet om de bærekraftsrelaterte målsetningene. Det skal for eksempel utarbeides et "green bond factsheet" før utstedelse, som skal beskrive blant annet miljømessige målsetninger.
  3. Eksterne granskere skal kontrollere etterlevelse av reglene og taksonomi-kriteriene. For eksempel skal granskeren gjennomgå "green bond factsheet" før obligasjonsutstedelsen.
  4. Slike granskere skal oppfylle en rekke krav og registreres av den europeiske tilsynsmyndigheten for finansmarkedene (European Securities and Markets Authority, ESMA). ESMA vil føre tilsyn med granskerne.

Kravene er ment å etablere et rammeverk som fører til høy grad av miljømessig legitimitet, og som bidrar til å beskytte markedenes integritet og forhindre potensiell "grønnvasking". Standarden er basert på gjeldende markedsstandarder utarbeidet av bransjeorganisasjoner (som for eksempel Green Bond Principles utarbeidet av ICMA), men forslaget går på enkelte områder lengre enn gjeldende markedspraksis, ved krav om bruk av midler i samsvar med EUs taksonomi og krav om bruk av registrerte, eksterne granskere.

EU-kommisjonens forslag skal nå gjennom EUs ordinære lovgivningsprosess, der Rådet og Europaparlamentet vil forhandle om forslaget. Det er ikke klart når denne forhandlingen vil være sluttført, og den kan lede til endringer i forslaget.

Endelige nivå 2-regler om taksonomiforordningens artikkel 8

Etter taksonomiforordningen artikkel 8 skal nærmere bestemte store foretak av allmenn interesse rapportere om hvordan deres virksomhet forholder seg til hva som er miljømessig bærekraftige aktiviteter.

Opplysningskravet gjelder for foretak som er omfattet av regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34/EU) som endret ved direktivet for ikke-finansiell rapportering (direktiv 2014/95/EU, "NFRD"). Noe grovt sagt, omfattes store foretak med flere enn 500 ansatte og som er av allmenn interesse (banker, forsikringsforetak og selskaper notert på et regulert marked, som Oslo Børs).

Opplysningspliktene trer i kraft i EU 1. januar 2022, og EU-kommisjonen har denne uken vedtatt de detaljerte nivå 2-regler som presiserer opplysningsplikten. Regelverket er svært detaljert og oppstiller blant annet ulike nøkkelindikatorer de rapporteringspliktige skal rapportere om, der nøkkelindikatorene forteller omverdenen om foretakets "taksonomiprestasjon". For banker, skal det blant annet offentliggjøres en "grønn brøk" ("green asset ratio").

Vi gjør særlig oppmerksom på at regelverket som nå er vedtatt inneholder endrede bestemmelser for ikrafttredelse av de ulike detaljerte rapporteringskravene.

I Norge er lovgivningsprosessen for å få rapporteringskravene inn i norsk rett igangsatt, og Finansdepartementet har fremsatt en proposisjon om gjennomføring av EUs taksonomiforordning i norsk rett.

Merk til slutt at EU-kommisjonen i april 2021 vedtok et forslag om å endre NFRD gjennom et nytt direktiv, Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD. Om CSRD blir vedtatt, vil flere selskaper bli pliktige til å rapportere etter taksonomiforordningen artikkel 8. For å lese mer om CSRD og hva forslaget betyr for rapporteringsplikten etter taksonomiforordningen artikkel 8, se vårt nyhetsbrev fra tidligere i år.

Kontaktpersoner

Aktuelt