ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

NOU om skattlegging av vannkraft

Getty Images 498930501

Sanderudutvalget har i dag avgitt NOU om skattlegging av vannkraftverk. Forslaget er allerede kritisert fra mange hold, og det er ventet stor motstand mot forslagene i utredningen.

Sanderudutvalget har i dag avgitt NOU 2019: 16 om skattlegging av vannkraftverk. Utvalget foreslår å videreføre de sentrale delene av grunnrenteskatten som i dag. Utredningen inneholder flere forslag som har til hensikt å gjøre beskatningen av vannkraftverk mer nøytral. Beskatningen av vindkraftverk blir også omtalt i utredningen. Nedenfor er de sentrale forslagene kort oppsummert. Hele utredningen kan leses her.

Grunnrenteskatt

Sanderudutvalget mener at grunnrenteskatten er en hensiktsmessig skatt som bør videreføres for vannkraft. Utvalget vurderer om en kontantstrømskatt kan være bedre egnet, men konkluderer med at grunnrenteskatten fortsatt bør baseres på en periodisert overskuddsskatt som i dag.

Når det gjelder friinntektsrenten er medlemmene i utvalget enige om at denne fortsatt bør være en risikofri rente. Utvalget er delt seg i et flertall og mindretall, hvor flertallet mener friinntektsrenten fortsatt bør settes lik en gjennomsnittlig rente på 12 måneders statskasseveksler som oppdateres årlig. Mindretallet mener at den risikofrie rente bør reflektere de lange avskrivningstidene, for eksempel ved bruk av renten på 10 årig statsobligasjon.

Kraftverk med påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA er i dag fritatt fra grunnrenteskatt. Utvalget foreslår å redusere grensen til 1 500 kVA. Utvalget argumenterer for at reduksjonen også skal gjelde kraftverk som er i drift, men tar opp mulige overgangsregler.

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt har egenskaper som en bruttoavgift og er ifølge utvalget i strid med nøytralitetshensyn ved at den svekker selskapenes insentiv til å investere i lønnsomme vannkraftressurser. Utvalget ønsker derfor å redusere eiendomsskatten.

Sanderudutvalget foreslår at grunnlaget for eiendomsskatt for vannkraftanlegg skal være skattemessig nedskrevet verdi av driftsmidlene, istedenfor at grunnlaget fastsettes etter dagens regler om avkastningsverdi i skatteloven § 18-5. Utvalget foreslår også at verdien av produksjonsutstyr, produksjonsinstallasjoner og fallrettigheter ikke skal inngå i skattegrunnlaget.

Konsesjonskraft og konsesjonsavgift

Konsesjonskraft og konsesjonsavgift har også egenskaper som bruttoavgifter og kan hindre selskapene i å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Utvalget foreslår derfor å avvikle både konsesjonskraft og konsesjonsavgift.

Selskapsskatt

Kommunale og fylkeskommunale eiere av vannkraftselskap har sterke skatteinsentiver til å gjeldsfinansiere selskapene, siden disse eierne ikke er skattepliktige for renteinntekter til tross for at selskapene får fradrag for rentekostnader. Utvalget påpeker at innføring av skatteplikt for kommunenes kapitalinntekter ville ha avhjulpet denne skjevheten.

Utvalget uttaler at rentebegrensingsregelen er mindre treffsikker for vannkraftselskap enn andre selskaper, da dagens rentebegrensningsregel gjør at virksomheter med høy avkastning har større rom for rentefradrag enn virksomheter med ordinær avkastning. Utvalget mener at det bør vurderes å justere rammen for rentefradrag for selskaper med inntekter fra vannkraftproduksjon.

Endring av skattesatser

For at omleggingene som utvalget foreslår skal være provenynøytrale, mener utvalget at skattesatsen for grunnrente må økes med 2 prosentenheter til 39 prosent.

De foreslåtte endringene vil medføre at kommunene får en mindre del av skatteinntektene. Utvalget foreslår at dette kan avhjelpes ved å øke naturressursskattesatsen.

Vindkraft

Utvalget mener at man må følge utviklingen for kostnader for vindkraft og kraftpriser for å vurdere om det kan forventes grunnrente over tid fra vindkraft. De tilrår at det gjøres en vurdering av om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk.

Kontaktpersoner