ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Statens kompensasjons­ordning for virksomheter med stort omsetningsbortfall etter koronapandemien

Getty Images 1126375575

Staten vil yte kompensasjon til bedrifter med stort omsetningsbortfall etter koronapandemien. Kompensasjonen dekker ikke omsetningsbortfallet, men en andel av bedriftens faste kostnader. Størrelsen på omsetningsbortfallet får imidlertid betydning for om foretaket i det hele tatt vil omfattes av kompensasjonsordningen, og hvis foretaket gjør det – for størrelsen på andelen av kostnadene som dekkes.

Staten vil yte kompensasjon til bedrifter med omsetningsbortfall etter koronapandemien i mars, april og mai 2020. Bedrifter kan søke om støtten via Kompensasjonsordning.no.

Regjeringen har i den forbindelse gitt noe veiledning om hvem som kan få støtte, dokumentasjon man bør finne frem før en søker, hvem som kan søke på vegne av foretaket og hva som skjer etter at man har søkt. Det kan ta inntil tre uker å få svar på søknaden. Hvis søknaden godkjennes, er pengene på kontoen som har blitt oppgitt i søknaden innen 2-3 virkedager.

Kompensasjonsordningen er gitt med hjemmel i lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, og bygger på departementets Prop. 70 LS og finanskomiteens Innst. 232 L. Finansdepartementet har også gitt en egen forskrift (Forskrift til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall. Ordningen er godkjent av ESA (pressemelding ESA, beslutning) etter EØS-avtalens art. 61(2)(b) om "støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser".

Loven og forskriften inneholder detaljerte regler om bla. hvem som kan motta støtte, hvor mye støtte som kan mottas, fremgangsmåte for å søke om støtte og virkninger av uriktig utbetalt støtte. Under gis en oversikt over disse reglene.

Vilkår for å motta tilskudd

Etter loven og forskriften må følgende vilkår være oppfylt for å få tilskudd:

1. Foretaket må være registret og skattepliktig i Norge.

Foretak må være registrert i Foretaksregisteret, mens enkeltpersonforetak må være registrert i Enhetsregisteret hvis foretakets inntekt er innehavers hovedinntektskilde. Begge registre må ha mottatt melding om registrering innen 1. mars 2020.

Foretaket må også være skattepliktig til Norge, jf. skatteloven § 2-2 første ledd. Alternativt må eller deltakerne i foretaket må være skattepliktig til Norge for selskapets inntekter, jf. skatteloven § 2-2 tredje ledd. Ordningen omfatter også tilfeller der foretaket eller foretakets eier skattlegges i Norge for virksomhet her etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

2. Foretaket må ikke falle innenfor noen av følgende kategorier:

a) Foretaket er under konkursbehandling etter konkursloven kapittel VIII eller blitt begjært tvangsoppløst etter reglene i kapittel 16 i aksjeloven eller allmennaksjeloven. Tilsvarende gjelder for innehaver av enkeltpersonforetak og deltager i ansvarlige selskap.

b) Foretaket er finansskattepliktige etter folketrygdloven § 23-2a.

c) Foretaket er skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5.

d) Foretaket utøver aktiviteter innenfor næringshovedgruppe 35.1 Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet i Norsk standard for næringsgruppering (SN2007).

e) Foretaket er et flyselskap med norsk driftstillatelse.

f) Foretaket utøver aktivitet innenfor næringsundergruppe 88.911 Barnehager i Norsk standard for næringsgruppering (SN2007).

g) Foretak unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-30 (fritak for visse personer og institusjoner, som Kongen, Norges Bank, og Norsk Tipping) og § 2-32 (fritak for institusjoner eller organisasjoner som ikke har erverv til formål). En institusjon eller organisasjon som nevnt i skatteloven § 2-32 og som driver økonomisk virksomhet, jf. skatteloven § 2-32 annet ledd, omfattes likevel av ordningen for den del av virksomheten som er skattepliktig.

3. Foretaket må ha ansatte.

Vilkåret gjelder ikke hvis foretaket er et enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap der foretakets inntekt er innehavers eller minst en av deltagernes hovedinntekt. Foretaket anses å ha ansatte dersom det på tildelingstidspunktet er registrert i arbeidsgiverregisteret og har hatt minst en ansatt registrert i arbeidstakerregisteret siden 1. mars 2020, jf. folketrygdloven § 25-1. Minst en ansatt må ha utbetalt lønn i februar eller mars 2020. Selskap etter selskapsloven anses å ha ansatte dersom minst en personlig deltaker har inntekt fra selskapet som sin hovedinntektskilde (dvs. at denne inntekten i 2019 utgjorde minst 50 prosent av innehavers/deltagers personinntekt).

4. Foretaket må ha en lovlig virksomhet.

Etter forskriften innebærer dette at foretaket må ha de tillatelser, godkjenninger eller bevillinger som kreves for driften. Foretak som driver innen rengjøring, bemanning, bedriftshelsetjeneste eller asbestfjerning skal også være godkjent og registrert hos Arbeidstilsynet. Kjøretøyverksteder skal være oppført i Statens vegvesens register. Elektrikervirksomheter skal være registrert i Elvirksomhetsregisteret. Det er ikke klart om vilkåret er uttømmende regulert gjennom forskriften.

5. Foretaket må ha et stort omsetningsfall i perioden det søkes støtte for.

a) Med omsetning menes (i) inntekter fra salg av varer som er levert og tjenester som er utført, (ii) inntekt fra salg av varer og tjenester som er skattepliktig til Norge, når virksomheten skattlegges etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b (skatteplikt for selskap m.v. som ikke er hjemmehørende i riket), (iii) og inntekt fra ulike støtteordninger, herunder offentlige tilskudd og inntektssikring gitt i forbindelse med koronautbruddet. Dette gjelder likevel ikke tilskudd etter denne støtteordningen for tidligere måneder.

Avkastning fra kapital og andre finansielle eiendeler, og annen avkastning av fast eiendom enn inntekt ved utleie, skal heller ikke inntas i beregningen av "omsetningen".

b) Med stort omsetningsfall menes fall i omsetningen på 30 prosent eller mer i kalendermåneden det søkes tilskudd for. For mars 2020 anses et fall i omsetningen på 20 prosent eller mer som stort omsetningsfall. Omsetningstapet finnes ved å beregne den prosentvise forskjellen mellom foretakets faktiske omsetning og "beregnede normalomsetning". Regjeringen har lagd en egen kalkulator for dette: https://kompensasjonsordning.no/omsetningsfall.

6. Samtlige "ytterligere vilkår" må være oppfylt (se forskriftens § 2-6):

a) Foretaket må kunne dokumentere sin fullstendige eierstruktur, herunder både direkte og indirekte reelle eiere.

b) Skatter, avgifter og forskuddstrekk forfalt før 29. februar 2020 skal være betalt.

c) Skattemelding for formues- og inntektsskatt og årsregnskap for 2018 må være levert av foretak som ble etablert i 2018 eller tidligere. Øvrige rapporteringsplikter etter skatteforvaltningsloven kapittel 8 med leveringsfrist i perioden 1. januar 2019 og frem til tilskuddsordningen trer i kraft, eller fra det senere tidspunktet foretaket ble etablert, må være levert.

d) Tilskuddsmottaker må ha bankkontonummer som fremgår av bankenes felles Konto- og adresseringsregister.

e) Foretaket kan ikke være registrert i Foretaksregisteret under avvikling.

f) Foretaket kan ikke ha vært insolvent, jf. konkursloven § 61, før koronautbruddet. Forskriften klargjør ikke hvor langt tilbake i tid dette gjelder.

g) Det kan ikke eksistere tvangsgrunnlag eller avtale som gir særskilt dekningsrett i utbetalt tilskudd til foretaket.

h) Person med ledende roller knyttet til foretaket kan ikke være ilagt konkurskarantene, jf. konkursloven kapittel XVIII. Ledende roller inkluderer daglig leder, styreleder, innehaver av enkeltpersonforetak, deltakere i ansvarlige selskap, hovedaksjonær eller den som kontrollerer selskapet indirekte selv eller gjennom nærstående som definert i aksjeloven § 1-5 første ledd, eller med annen særskilt tilknytning til virksomheten.

i) Foretaket har, i tilknytning til tidligere søknadsperioder etter denne ordningen, levert etterspurt dokumentasjon etter anmodning fra tilskuddsmyndighetene.

Hvilke kostnader gis det tilskudd for?

Det gis kun tilskudd for "faste, uunngåelige kostnader" i den måneden tilskuddet gjelder. Søkeren må selv beregne størrelsen på disse kostnadene, og må kunne dokumentere dette i tilfellet kontroll.

Faste, uunngåelige kostnader er kostnader som ikke kan reduseres på kort sikt i takt med aktivitetsnivået, og omfatter:

  • Kostnader som kan henføres under følgende poster i næringsoppgaven: post 6300 Leie av lokaler, men begrenset til kostnad for næringslokaler, post 6310 i Næringsoppgave 1, leasingleie av bil, post 6340 Lys og varme, post 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold (men bare i den grad kostnaden utgjør offentlige avgifter og gebyrer), post 6400 Leie maskiner, inventar, transportmidler o.l., post 6700 Fremmed tjeneste (regnskap, revisjonshonorar, rådgivning o.l., men begrenset til kostnad for revisjon og regnskap), post 6995 Elektronisk kommunikasjon, porto mv., post 7040 Forsikring og avgift på transportmidler, post 7490 Kontingenter, men bare i den grad kostnaden er fradragsberettiget eller post 7500 Forsikringspremie. Noen utgiftsposter som kan føres på disse postene i næringsoppgavene, vil likevel ikke kunne regnes med, f.eks. fordi de varierer med aktivitetsnivået i bedriften.
  • De fleste påløpte rentekostnader for gjeld.

Kostnadene skal føres jevnt over den perioden de påløper, uavhengig av hvor lange betalingsterminene er. Har man f.eks. husleie på 120 000 kroner i året, skal det føres opp 10 000 kroner i måneden i husleie i søknaden - uavhengig av om man betaler den hvert kvartal eller hver måned.

Det gis også utfyllende regler i forskriftens § 3-2. En endelig konklusjon om hvorvidt enkelte kostnader anses som "faste og uunngåelige" vil avhenge av en konkret og skjønnsmessig vurdering i lys av forskriftens ordlyd og annen veiledning.

Hvor stort tilskudd gis?

Foretak kan beregne hvor mye støtte en kan forvente å motta her.

Tilskuddet vil vanligvis variere mellom 5 000 og 80 millioner kroner avhengig av omsetningsfallet og størrelsen på de uunngåelige faste kostnadene. Støtten bergenes etter en formel som varierer noe etter hvorvidt foretaket er pålagt å stenge ned av staten eller ikke:

  • Foretak som er pålagt å stenge ned av staten vil få tilskuddet beregnet slik:
    Reduksjon i omsetning inneværende måned x uunngåelige faste kostnader for inneværende måned x 0,9
  • Bedriftene som ikke er pålagt å stenge, men likevel har reduksjon i omsetning på 30 prosent eller mer (20 prosent i mars), vil få kompensasjon beregnet slik:
    Reduksjon i omsetning inneværende måned x (uunngåelige faste kostnader for inneværende måned – egenandel på 10 000 kroner) x 0,8

For å bli regnet som stengt av staten, må bedriften ha minst 50 prosent av aktiviteten sin i virksomhet som staten har pålagt dem å stenge.

Hvis beregnet tilskudd er under 5000 kr, vil tilskuddet ikke bli utbetalt.

Hvis beregnet tilskudd er over 30 millioner kr, vil beløpet over 30 millioner kr halveres når tilskuddet utbetales.

Tilskuddet kan uansett ikke overstige følgende terskler:

  • Foretakets beregnede omsetningsfall, målt i kroner.
  • 80 millioner kroner per kalendermåned.
  • Dersom foretaket ikke kan, ved revisorbekreftede opplysninger, dokumentere at det i januar og februar 2020 hadde et positivt ordinært resultat før skattekostnad, kan tilskuddet heller ikke overstige det prosentvise omsetningsfallet som er multiplisert med summen av faste, uunngåelige kostnader, og ordinært resultat før skattekostnad i siste regnskapsår som avsluttes før 1. mars, der resultatet divideres med antall måneder regnskapsåret omfatter.

Et konsern kan søke om tilskudd som om konsernet var ett foretak. Ved slik søknad skal omsetning og kostnader ta utgangspunkt i konsolidert regnskap for den norske delen av konsernet. Dersom summen av samlet tilskuddsbeløp for alle foretakene i konsernet vil overstige 30 millioner kroner, skal søknadene sendes inn samlet. Overnevnte beløpsgrenser og avkortningsregler anvendes på summen av beregnede tilskuddsbeløp for alle foretakene i konsernet som søker om tilskudd.

Kan kompensasjonen kombineres med annen offentlig støtte?

De som har mottatt eller vil motta direkte støtte via andre koronarelaterte støtteordninger, er i utgangspunktet ikke i målgruppen. Tilskuddsordningen kan imidlertid benyttes sammen med garanti- og låneordningen for små og mellomstore bedrifter (omtalt i egen Q&A).

Skattemessige konsekvenser

Ordningen vil være en tilskuddsordning og midlene som tildeles i ordningen vil være kompensasjon for tapt omsetning. Tilskuddet vil derfor anses som skattepliktig inntekt som normalt vil komme til beskatning i det året tilskuddet utbetales. Eventuelle kostnader som søkeren har pådratt seg i søknadsprosessen vil være fradragsberettigede etter alminnelige regler.

Hvordan søkes det om kompensasjon?

Ordningen forvaltes av Skatteetaten. Skattekontoret treffer vedtak i første instans. Skattedirektoratet er klageinstans.

Søknad om tilskudd etter ordningen kan tidligst sendes inn etter utløpet av den måneden (perioden) tilskuddet skal dekke. Søknad om tilskudd for april kan likevel først sendes inn 15. mai. Siste frist for å sende inn søknad om tilskudd etter ordningen er 30. juni 2020.

Det er kun personer i virksomheten registrert med nøkkelrolle i Enhetsregisteret, autorisert regnskapsfører eller revisor som kan sende inn søknad. Følgende opplysninger skal gis i søknadsskjemaet:

  • næringstype, og opplysning om det drives delt næring
  • enkeltpersonforetak og ansvarlig selskap skal opplyse om inntekt fra virksomheten er hovedinntektskilden
  • omsetningstall for aktuelle perioder
  • andre mottatte offentlige tilskudd og inntektssikring som er gitt i forbindelse med virusutbruddet
  • perioden det søkes for
  • foretakets faste, uunngåelige kostnader
  • opplysning om virksomheten anses stengt av staten
  • om driften er sesongbetont
  • søkers bankkontonummer slik det fremgår i bankenes felles Konto- og adresseringsregister
  • om søker er skattepliktig til Norge

Søknadsprosessen er automatisert gjennom en digital tjeneste/søknadsportal (https://kompensasjonsordning.no/). Den er basert på foretakenes egenrapportering av omsetning for måneden det søkes for, omsetning i samme måned året før og uunngåelige faste kostnader. Tjenesten har et innebygd kontrollsystem for å verifisere søker og beløpet det søkes om opp mot ulike registerdata. Dersom alle kriteriene er oppfylt, vil det fattes vedtak og utbetales kompensasjon automatisk.

Det er også etablert en ordning med manuell behandling for berettigede søknader som ikke kommer igjennom den automatiserte beslutningsprosessen.

Utbetaling

Utbetalingene vil skje senest tre uker etter det er fattet vedtak om utbetaling av tilskudd og etterskuddsvis basert på faktisk omsetning i den aktuelle måneden.

Offentlighet om søknader og utbetalinger

Skatteetaten kan gjøre opplysninger om tilskudd tilgjengelig på Internett til alminnelig ettersyn. Dette gjelder opplysninger om saksnummer, tilskuddsmottakers navn og organisasjonsnummer, fylke, næringskode, tildelingsdato, samlede uunngåelige faste kostnader for perioden, faktisk omsetning for perioden, omsetning for tilsvarende periode i 2019, utbetalt beløp og justeringsfaktor. Opplysningene skal gis i søkbar form og i et digitalt format slik tilskuddsmyndigheten bestemmer. Formålet med slik offentliggjøring vil være å ivareta ordningens legitimitet og hindre misbruk.

Reaksjoner mot uriktige utbetalinger og misbruk

Uriktig utbetalt støtte skal tilbakebetales med renter. Regjeringen kan også ilegge et gebyr, dersom tilskuddsmottaker forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til uberettigede økonomiske fordeler.

Straffeloven §§ 378 til 380 om skattesvik gjelder også tilsvarende for den som mottar uberettiget tilskudd, likevel slik at bare forsettlige eller grovt uaktsomme overtredelser omfattes.

Krav på tilbakebetaling av tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.

Det er lagt opp til etterfølgende kontroller for å avdekke svindel. Søkeren må derfor kunne dokumentere tallene på et senere tidspunkt og ha bekreftelse fra regnskapsfører eller revisor på at de oppgitte beløpene er riktig. Søker må på forespørsel kunne fremlegge bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører. Søker skal uansett legge frem slik bekreftelse ved fastsetting av årsregnskapet for 2020. Søker som ikke er regnskapspliktig, skal legge frem slik bekreftelse ved levering av skattemeldingen for formues- og inntektsskatt for 2020.

Søker skal også oppbevare en oppstilling som underbygger de tallene og beregningene som ligger til grunn for søknaden, med henvisning til relevant regnskapsmateriale. Oppstillingen må vise hvordan omsetning og faste uunngåelige kostnader er periodisert. Som relevant regnskapsmateriale regnes blant annet fakturajournal og kontospesifikasjon med tilhørende salgsdokumentasjon, oversikter over opptjent inntekt som ikke er fakturert, kjøpsdokumentasjon og kontrakter. Oppstillingen skal oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt, med mindre lengre oppbevaringstid følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av bokføringsloven.

Søker må også kunne dokumentere sin fullstendige eierstruktur, herunder både direkte og indirekte reelle eiere.

Risikerer bedriften at EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) griper inn mot kompensasjonsordningen og eventuelt pålegger bedriften å tilbakebetale støtten?

Nei.

ESA har godkjent ordningen (pressemelding, beslutning) etter EØS-avtalen artikkel 61(2)(b), som åpner for kompensasjonsordninger for bedrifter som har lidt et omsetningstap på grunn av en eksepsjonell hendelse, slik som utbruddet av koronaviruset, kompenseres for hele eller deler av sitt omsetningstap. Ettersom støtten tildeles iht vilkår godkjent av ESA, løper bedriften ingen risiko for å måtte tilbakebetale denne.

Revisjon og videreutvikling av ordningen

Etter første utbetaling i april, vil det bli gjort en vurdering av behovet for å justere ordningen før neste runde. I forbindelse med vedtakelsen av loven om midlertidig kompensasjonsordning har både Regjeringen og Stortinget fremhevet at det kan bli behov for fortløpende justeringer av ordningen, etter hvert som man ser om ordningen oppnår de tilsiktede virkninger, for å forhindre misbruk av ordningen, osv. Departementet vil også vurdere om enkelte lønnsutgifter bør anses som uunngåelige, om sesongbedrifter (som alpinanlegg) bør dekkes av en egen behandlingsmodell og om det skal gjøres ytterligere avgrensninger av ordningen for å sikre at ordningen først og fremst retter seg inn mot aktivitet i Norge.

Finanskomiteen har uttrykt en forventning om at utbetalt støtte ikke bidrar til bonuser, lønnsvekst til ledende ansatte eller utbytte utover det som tas ut som ordinær lønn og skatt, men det er ikke stilt vilkår om dette. Komiteen har også lagt til grunn at utleiere bidrar til at leietakerne får redusert leie i perioden med nedstengning eller sterk omsetningsnedgang hos leietaker, uavhengig av om leietakerne får kompensasjon for andel av sine faste kostnader. Også banker forventes å ta sin del av samfunnsansvaret for at ellers levedyktige selskaper ikke går over ende på grunn av midlertidige hendelser slik som koronaviruset.

Kompensasjonsordningen må videre ses i sammenheng med de midlertidige endringene i permitteringsregelverket (omtalt i egen Q&A), som kom på plass for å lette de samme bedriftenes lønnskostnader som følge av omsetningssvikten. Kompensasjonsordningen kan bli justert underveis blant annet med sikte på å forsterke insentivene for å få aktiviteten opp dersom den økonomiske situasjonen og smitteverntiltakene gir grunnlag for det.

Dersom ordningen skal opprettholdes utover mai 2020, krever det ny forskrift.

Har du flere spørsmål knyttet til koronaviruset? Besøk vår Q&A for næringslivet. Her har vi samlet over hundre ofte stilte spørsmål og svar, for å hjelpe deg å navigere i den usikre situasjonen vi nå står i.

Kontaktpersoner