Andreas Meidell
Forsikring er en del av samfunnets økonomiske sikkerhetsnett. Med forsikring utjevnes risiko og tap nasjonalt og internasjonalt ved å gi næringslivet nødvendig økonomisk trygghet ved uforutsette skader og hendelser. Hvordan kan og vil forsikringsmarkedene dekke de tap som nå oppstår som følge av koronautbruddet?
Det er ingen tvil om at koronautbruddet påfører en rekke næringslivsaktører og organisasjoner store økonomiske tap – prosjekter forsinkes, arrangementer avlyses og en rekke kostnadskrevende tiltak må iverksettes. Spørsmålet om hvorvidt disse tapene dekkes av forsikring eller ikke, er hverken entydig eller enkelt.
Forsikring er en del av samfunnets økonomiske sikkerhetsnett. Med forsikring utjevnes risiko og tap, nasjonalt og internasjonalt ved å gi næringslivet nødvendig økonomisk trygghet ved uforutsette skader og hendelser. En forsikring dekker de risikoene og skadene som er avtalt mellom forsikringsselskap og kunde. En kan forsikre seg generelt mot skadevirkninger av epidemier, men neppe etter at de har oppstått.
Forsikringsselskapene vil normalt ikke forsikre «skogen som allerede brenner», så ved kjøp av en slik forsikring i dag, vil trolig koronaviruset være ekskludert fra dekningen. Eksisterende forsikringer som er inngått, vil bli utfordret av tap forsikringstagere blir påført som følge av koronautbruddet.
En rekke typer forsikringer dekker inntektstap i forbindelse med driftsavbrudd. Mange av disse vil imidlertid kun svare for avbruddstap som skyldes fysiske skader på eiendom, og som da forårsakes av helt andre årsaker enn koronaviruset.
På den annen side er det nokså klart at utbruddet vil føre til betydelige forsinkelser i eksisterende skadesaker. For eksempel vil levering av deler og reparasjonstjenester bli forsinket. Dette merkes særlig i skipsfarten ettersom verft i for eksempel Kina, Sør-Korea, Singapore og Tyrkia er pålagt restriksjoner som kan gi betydelige økninger i reparasjonstiden, hvor skipets inntektstap kan være dekket av forsikringer.
Det samme gjelder ulike tilvirkning- og byggeprosjekter som rammes. Bedriftene innfører reiserestriksjoner, leveranser blir forsinket og så videre.
Slik sett kan koronautbruddet sies å være en force majeure-situasjon som griper inn i oppfyllelsen av en rekke eksisterende kontrakter. Dette gjelder særlig der hvor myndigheter pålegger restriksjoner og tiltak som følge av utbruddet.
I oljenæringen er det allerede rapportert om smittetilfeller som fører til fordyrende tiltak og som i verste fall kan medføre stans i produksjonen.
I hvilke tilfeller kan så disse tapene dekkes av forsikring?
Det kommer helt an på hvilken forsikringsdekning virksomheten har kjøpt, og på hvilken måte virksomheten rammes av utbruddet. I store utbyggingsprosjekter kan det være tegnet dekning for utsettelser som skyldes force majeure. Slike forsikringer kan dekke tap dersom det påvises at koronautbruddet har forårsaket forsinkelsen, og man ikke kan avbøte denne skadevirkningen gjennom alternative tiltak.
Det finnes også spesialforsikringer for driftsavbrudd som kan erstatte tapene dersom epidemier er en av de farer som forsikringen dekker. Ut over dette vil nok de fleste avbruddsforsikringer kun dekke inntektstap som forårsakes av fysiske skader. Men det kan tenkes at smittesituasjonen fører til en forlengelse av perioden med inntektstap, som da vil kunne dekkes av forsikringen. Dette kommer an på de enkelte forsikringsvilkårene.
En driftsavbruddsforsikring vil uansett være begrenset til en viss tapsperiode, for eksempel seks eller tolv måneder. At korona nå er klassifisert som pandemi, spiller nok ikke noen rolle rent forsikringsmessig.
Det er ingen tvil om at forsikringsmarkedene vil bli utfordret og preget av koronaviruset. Det vil i tiden fremover komme en rekke krav om dekning for økonomiske tap som kan knyttes til utbruddet. Forsikringsbransjen er rustet for å håndtere slike situasjoner, med de krav til kapitalisering og reassuranse – gjenforsikring – som gjelder for bransjen.
Forsikring er en global næring, og tapene blir fordelt over hele forsikringsmarkedet. Men selv om ebola og sars skapte sine utfordringer, har vi ikke stått ovenfor en tilsvarende global risiko tidligere.
Foreløpig aner vi ikke omfanget av næringslivets økonomiske tap som følge av koronaviruset, og både forsikringskrav og etterspørselen etter forsikringsprodukter vil preges av dette en god stund fremover.
Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 17. mars 2020.
Har du flere spørsmål knyttet til koronaviruset? Besøk vår Q&A for næringslivet. Her har vi samlet over hundre ofte stilte spørsmål og svar, for å hjelpe deg å navigere i den usikre situasjonen vi nå står midt oppi.
