ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Klimasøksmål og menneskerettighetene

Getty Images 1073600418

Verden over ser vi en økende trend med klimasøksmål rettet mot stater og klimagassintensive virksomheter. Rettsgrunnlagene som påberopes av saksøkerne varierer, men en utvikling de senere årene er at stadig flere saksøkere påberoper seg brudd på menneskerettigheter som grunnlag for sine krav. Til tross for at brudd på den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen har blitt påberopt i en rekke klimasøksmål for nasjonale domstoler i Europa, har den europeiske menneskerettsdomstolen enda ikke behandlet eller avsagt dom i en ren klimasak. Det kan snart endre seg.

Portugisiske ungdommer til klimasøksmål

I begynnelsen av september 2020 innklaget seks portugisiske barn og unge voksne 33 av Europarådets medlemsstater, inkludert Norge, til den europeiske menneskerettsdomstolen ("EMD") for brudd på den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen ("EMK"). I korte trekk består de anførte menneskerettighetsbruddene i at statene ikke bidrar tilstrekkelig til den kollektive og globale innsatsen som må til for å forhindre og begrense den globale oppvarmingen, og klimaendringene som følger av denne. Saksøkerne har oppgitt at Norge er inkludert i saken fordi Norge er blant "the major emitters within Europe".

Saksøkerne fremholder for det første at klimaendringene truer deres rett til liv (EMK art. 2). Skogbrannene som tok over hundre menneskeliv i Portugal i 2017 er et eksempel på dette. Brannene antas å bli stadig større og mer ødeleggende som en følge av fortsatte klimaendringer. For det andre anføres det at klimaendringene truer saksøkernes rett til privatliv (EMK art. 8). Portugal har de senere årene opplevd rekordvarme og alvorlige hetebølger. Dette begrenser eksempelvis saksøkernes mulighet til å bedrive fritidsaktiviteter, tilbringe tid utendørs og til å sove skikkelig. Temperaturene vil fortsette å stige dersom man ikke tar tilstrekkelige grep nå. For det tredje anfører saksøkerne brudd på deres rett til å ikke bli diskriminert (EMK art. 14). De yngre generasjoner vil presumptivt leve lenger enn sine foreldre og besteforeldre, og derfor oppleve de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Det kan ikke rettferdiggjøres at de yngre generasjoner skal bære denne byrden. Det anføres at de saksøkte statene dermed gjør seg skyldige i ulovlig diskriminering av saksøkerne ved å ikke ta tilstrekkelig grep for å bekjempe klimaendringene nå.

Klagen er ambisiøs, og mange antok at den ville bli avvist på grunn av prosessuelle mangler allerede på det innledende stadiet. EMK fastsetter nemlig at saksøkere må uttømme alle nasjonale rettsmidler før en sak kan bringes inn for EMD, noe saksøkerne ikke har gjort i dette tilfellet. I klagen argumenterte saksøkerne imidlertid for at det er lite sannsynlig at de vil vinne frem med søksmål i alle de saksøkte statene, og at saken er så prekær at det da vil være både urimelig og utilstrekkelig for å hindre menneskerettighetsbrudd å kreve at det gjennomføres fulle rettsprosesser i de saksøkte statene før behandling i EMD.

Norge må svare

EMD har i tidligere praksis ofte inntatt et formalistisk standpunkt til prosessuelle spørsmål. Det kom derfor overraskende på mange da EMD i slutten av november meddelte at saken ville bli annonsert for de saksøkte for kontradiksjon, og i tillegg prioritert ved rask saksbehandling. Det er ikke dermed sagt at EMD anser de prosessuelle vilkårene for å kunne behandle saken for å være oppfylt, men saksøkerne regner likevel EMDs beslutning som en delseier. Saksøkerne opplyser at de innklagede statene, herunder Norge, har fått frist til slutten av februar med å inngi sine tilsvar.

At EMD har fokus på temaet, illustreres også ved at domstolen i begynnelsen av oktober avholdt en videokonferanse med tittelen "Human rights for the planet – High level international conference on Human Rights and Environmental Protection". I lys av utviklingen vi ser der stadig flere saksøkere påberoper seg menneskerettighetsbrudd i klimasaker, blir klagen fremmet av de portugisiske ungdommene neppe stående som første og siste klimasøksmål som tas til behandling av EMD. Måten EMD til slutt velger å avgjøre denne saken på, vil imidlertid potensielt kunne gi oss en klar pekepinn på hvilken rolle menneskerettighetsdomstolen vil ta i den videre rettsliggjøringen av kampen mot klimaendringene. Håndteringen frem til nå kan tilsi at EMD ikke ønsker å stå på sidelinjen.

THOMMESSEN SUSTAINABILITY DATABASE

I takt med et økende fokus på bærekraftig utvikling, ser vi at bærekraftreguleringen skyter fart. Både i form av nytt regelverk, men også i form av konkrete krav fra ulike bransjer, finansinstitusjoner og investorer. I vår Sustainability Database hjelper vi deg å navigere i mylderet av regelendringer og bransjeinitiativer. Her får du en god oversikt over hva som er relevant innen din sektor, og vi forklarer hvordan dette kan påvirke din virksomhet. Tjenesten er tilgjengelig for våre klienter, potensielle klienter og andre samarbeidspartnere. Registrer deg her

Kontaktpersoner