ThommessenFlow Finn folk
Debattinnlegg

Hva er bærekraftige investeringer? Snart kommer svaret

Getty Images 510222832

Investeringsmiljøer søker bærekraftige investeringer, men det finnes i dag ingen felles definisjon på hva som er bærekraftig. Dette vil endre seg ved gjennomføring av EUs bærekraftsforordning. Utviklingen av reglene har kommet langt, og får stor betydning for norsk næringsliv og verdens kapitalforvaltere.

5. desember 2019 ble Rådet og Parlamentet enige om utformingen av EUs bærekraftforordning. Forordningen utgjør grunnpilaren i EU-kommisjonens ambisiøse handlingsplan for bærekraftig finansiering, som skal bidra til å styre kapitalstrømmene til bærekraftige investeringer. Denne målsetningen oppnås bare ved en felles definisjon av hvilke investeringer som er bærekraftige, og ved å skape incentiver som skyver kapitalen i retning av slike investeringer. Vi tror reglene vil tre i kraft i løpet av 2022.

Bærekraftforordningen vil definere hva som er bærekraftige investeringer. Forordningen oppstiller seks bærekraftmålsetninger, herunder reduksjon av klimautslipp, tilpasning til klimaendringer og beskyttelse av biodiversitet. En investering vil anses som «bærekraftig» dersom den gjøres i en virksomhet som i vesentlig grad bidrar til å nå en av disse seks målsetningene, samtidig som den ikke gjør betydelig skade på en eller flere av de fem andre. Dette vil synliggjøre en rekke dilemmaer og fremtvinge en interesseavveining som aktørene i finansmarkedet i dag må ta stilling til i hver enkelt transaksjon. Skal kjernekraft anses som bærekraftig, selv om konsekvenser ved en ulykke kan bli omfattende? Skal norsk gassproduksjon anses som bærekraftig fordi den erstatter kull, selv om den ikke er en fornybar ressurs? Skal vindmøller anse som bærekraftige, selv om de har potensielle negative konsekvenser for naturmangfold? Poenget med bærekraftforordningen er at slike avveininger vil skje gjennom en politisk prosess, og hvor resultatet skal bli en omforent definisjon av hva som er bærekraftig og hva som ikke er det. Dette vil gjøre det enklere å reise kapital for bærekraftige virksomheter, øke forutsigbarheten for aktørene i finansmarkedet, og også redusere risikoen for «grønnvasking».

EUs bærekraftforordning kan sammenlignes med en EU-lov, hvor detaljene skal fastsettes i EU-forskrifter. I disse forskriftene vil det gis bindende regler om hvilke krav næringslivet i EU må oppfylle for at deres aktiviteter skal anses som bærekraftige. EU har opprettet en egen ekspertgruppe som arbeider med å utforme forslag til slike detaljregler. En første delrapport på over 400 sider ble lagt frem sommeren 2019, mens en endelig rapport vil legges frem i februar 2020. Deretter vil det utarbeides detaljerte forskriftsbestemmelser som skal sendes på høring. Disse reglene vil oppstille krav til bærekraft i viktige sektorer i norsk næringsliv, herunder jordbruk, industriproduksjon, bygg, transport og kraftproduksjon. Regelverket vil bli omfattende og detaljert.

Klassifiseringsarbeidet er viktig fordi definisjonen av «bærekraftige investeringer» vil få direkte betydning for alle aktører i finansmarkedet. Noen virkninger reguleres direkte i bærekraftforordningen. Det er for eksempel bare fond som investerer i bærekraftige investeringer som kan markedsføres som «grønne fond», og det er bare obligasjoner som oppfyller disse kriteriene som kan betegnes som «grønne». I tillegg har EU vedtatt regler som pålegger utstedere av aksjer og obligasjoner å rapportere om deres virksomhet kan anses som «bærekraftige» etter bærekraftforordningen. På lengre sikt er det også snakk om å innføre harde kapitalkrav for banker og forsikringsselskaper for å fremme bærekraftige investeringer. Mer konkret vurderer EU å innføre en rabatt i kapitalkravene dersom en investering eller et lån anses som bærekraftig etter bærekraftforordningen. En gårdbruker som oppfyller kriteriene for bærekraft vil da få et billigere lån enn nabogården som ikke oppfyller kriteriene, siden det klassifiserende lånet vil binde mindre egenkapital i banken. Innføringen av en slik «Green Supporting Factor» er kontroversiell. Det norske Finanstilsynet har så langt ikke uttrykt begeistring, men andre europeiske myndigheter med større politisk tyngde enn Norge presser på i retning av en slik ordning.

Det blir viktig å følge tett med på arbeidet med definisjonen av bærekraftig investeringer og konsekvenser dette vil få. Vi vet allerede nå at klassifiseringsarbeidet vil påvirke kapitalstrømmene i Europa i årene som kommer og dermed finansieringskostnadene til norsk næringsliv. Arbeidet pågår nå, og det er viktig at norsk næringsliv og norske myndigheter engasjerer seg for fullt i dette arbeidet mens det fortsatt er mulig å påvirke utfallet.

Innlegget ble først publisert i Finansavisen 18. januar 2020.

Kontaktpersoner