ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Innleide arbeidstakere har rett på resultatbasert selskapsbonus på linje med fast ansatte

Getty Images 881763234

Høyesterett slo enstemmig fast ved dom av 2. november 2020 at innleide arbeidstakere har rett til resultatbasert selskapsbonus på linje med fast ansatte. Saken gjaldt primært forståelsen av lønnsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 14-12 a, og spørsmålet om resultatbasert selskapsbonus omfattes av dette begrepet.

Rettslig rammeverk

Arbeidsgiver kan lovlig leie inn arbeidstakere innenfor alle yrkesområder for en begrenset periode fra bemanningsforetak. Innleie vil ofte kunne være et alternativ til midlertidig ansettelse i forbindelse med sesongmessige svingninger og uforutsette driftsstopper, og ca 80 000 personer får årlig jobb gjennom et bemanningsbyrå, viser statistikk fra NHO. Dette utgjør en prosentandel på rundt 1 % av totale årsverk i Norge (Ibid).

Gjennom likebehandlingsprinsippet i arbeidsmiljøloven § 14-12 a stilles det krav om at innleide arbeidstakere skal behandles som om vedkommende var direkte ansatt hos innleier. Bestemmelsen gjennomfører EUs vikarbyrådirektiv (EU-direktiv 2008/104/EF) og slår fast at innleide har krav på samme lønn og andre goder som det direkte ansatte i innleievirksomheten har. Bemanningsbyrået skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som arbeidstakeren ville hatt ved direkte ansettelse i innleievirksomheten, og at den innleide arbeidstakeren skal gis samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksomhetens øvrige arbeidstakere har.

Nærmere om saken

Bakgrunnen for saken var at to arbeidstakere var utleid fra bemanningsforetaket Semco Maritime AS til Aker BP. Aker BP hadde et resultatbasert bonusprogram for sine ansatte som var knyttet til konsernets og enhetens måloppnåelse. Ansatte som hadde jobbet i selskapet i minst tre måneder i opptjeningsåret, var berettiget til bonus. Partene var enige om at de to innleide arbeidstakerne ville hatt krav på bonus hvis de hadde vært fast ansatt i Aker BP for å gjøre det arbeidet de faktiske hadde utført. De innleide arbeidstakerne mente at bemanningsforetakets plikt til å sikre dem minst de samme vilkår som de fast ansatte i innleieforetaket når det gjaldt lønn også ga dem krav på at bemanningsforetaket utbetalte dem samme bonus som de ville fått om de hadde vært fast ansatt i innleieforetaket.

Høyesterett foretar en grundig vurdering av hvorvidt lønnsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 14-12 a første ledd bokstav f også kan omfatte bonusordninger, og konkluderer med at bonusordninger vil være omfattet av begrepet så lenge det dreier seg om vederlag for arbeid. I vurderingen ser Høyesterett blant annet hen til likebehandlingsreglenes formål om å sikre reell likestilling mellom fast ansettelse og innleie med hensyn til lønn, og å forhindre undergraving av målsettingen om et arbeidsmarked med hovedvekt på fast og direkte ansettelse av arbeidstakerne.

Videre presiserer Høyesterett at lønnsbegrepet både kan gjelde individuelle bonusordninger eller ordninger på gruppe- og virksomhetsnivå. Høyesterett fastslår også at det ikke kan stilles krav til at vederlaget er fastsatt på grunnlag av formelt bindende regler, og at også vederlag som er ensidig fastsatt av innleieforetaket kan være omfattet. På bakgrunn av dette konkluderer Høyesterett med at Aker BPs bonusordning må regnes som "lønn" etter arbeidsmiljøloven § 14-12 a første ledd bokstav f, da denne er en form for resultatlønnsordning og en del av det samlede systemet for vederlag for arbeid.

Avgjørelsen gir viktige avklaringer for hvordan lønnsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 14-12 a skal forstås, og slår fast at også resultatbaserte bonusordninger på virksomhets- og gruppenivå kan være lønn i lovens forstand. Høyesterett fraviker dermed lagmannsrettens standpunkt om at kun de prestasjonsbetingede bonuser omfattes av begrepet, mens kollektive eller generelle bonusordninger som ikke er direkte knyttet til den enkeltes prestasjon faller utenfor.

Dommens betydning for bemanningsforetak

Høyesteretts avgjørelse vil innebære at innleide arbeidstakere skal inkluderes i innleiers individuelle og kollektive/generelle bonusordninger, så lenge ordningene dreier seg om vederlag for arbeid. Bemanningsbyrået må dermed sørge for at den utleide arbeidstakeren sikres tilsvarende vederlag som de øvrige ansatte i innleiers virksomhet oppnår gjennom bonusordningen.

Etter Høyesteretts argumentasjon vil en bonusordning kun falle utenfor lønnsbegrepet og dermed heller ikke gi rett på likebehandling for de innleide arbeidstakerne dersom bonusen utelukkende er basert på andre forhold enn arbeidstakers bidrag.

Dommens betydning for bedrifter som leier inn arbeidstakere

Utgangspunktet er at det er bemanningsforetaket, som arbeidsgiver, som har ansvar for å utbetale lønn mv. til arbeidstakerne som leies ut. Virksomheten som leier inn en arbeidstaker står imidlertid solidaransvarlig etter nærmere regler i arbeidsmiljøloven § 14-12 c for utbetaling av lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om likebehandling i § 14-12 a. Dette innebærer at arbeidstaker kan kreve betaling direkte fra virksomheten arbeidstaker leies inn til dersom bemanningsforetaket ikke betaler. Dette vil også gjelde krav om utbetaling knyttet til selskapets bonusordninger.

Det er derfor viktig at virksomheter som leier inn arbeidskraft sørger for at bemanningsbyrået har kunnskap om hvorvidt virksomheten har bonusordninger som de innleide arbeidstakerne skal inkluderes i, og hva de nærmere vilkårene for eventuell plikt til å utbetale bonus vil være. I avtaleforholdet mellom innleier og bemanningsbyrået kan det være hensiktsmessig at det i tilbudet tas forbehold om etterberegning av slik eventuell bonusbetaling.

Les hele dommen her.

Kontaktpersoner