ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Forslag til lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden fremlagt for Stortinget

Getty Images 1128949343

Loven er ett av flere tiltak Regjeringen ønsker å innføre for å hindre uønsket forretningskultur i dagligvaresektoren og øke konkurransen i verdikjeden.

Fredag 6. desember fremmet Regjeringen forslag til Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Lovforslaget vil behandles i Stortinget våren 2020. Loven er ett av flere tiltak Regjeringen ønsker å innføre for å hindre uønsket forretningskultur i dagligvaresektoren og øke konkurransen i verdikjeden. Regjeringens lovforslag følger i hovedsak opp NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden. Stortingets næringskomité holder en åpen høring i forbindelse med lovforslaget mandag 13. januar 2020.

Departementet påpeker at loven vil forutsette en omlegging av dagens forretningspraksis. Både etablerte og fremtidige kontraktsforhold må være i tråd med lovens krav. Som nærmere beskrevet under, fastsetter ikke forslaget nye krav til innholdet av partenes forpliktelser, men det forventes at utformingen av kontraktene vil bli prioritert.

Lovforslaget er i det vesentlige i tråd med departementets høringsforslag fra 26. april 2019. De endringer som er gjort omfatter bl.a. endret ordlyd i formålsparagrafen, en ny bestemmelse om veiledning og informasjon for Dagligvaretilsynet og lavere terskel for ileggelse av overtredelsesgebyr.

Når gjelder loven?

Loven er en offentligrettslig regulering av dagligvareaktørenes kommersielle forhandlinger. Den kommer til anvendelse på forhandlinger og avtaler mellom leverandører og videreforhandlere i dagligvarebransjen, inkludert aktører som selger dagligvarer over nett. Loven gjelder også avtaler mellom lokale kjøpmenn og leverandører. Dagligvareaktørers innkjøp for videresalg til andre deler av virksomheten, eksempelvis storkjøkken, omfattes. Loven gjelder derimot ikke for andre aktørers innkjøp til storkjøkken, dersom de ikke har virksomhet også i dagligvare. Den rammer heller ikke avtaleforholdet mellom primærprodusenter og industriaktører, eller næringsdrivende og forbrukere.

Lovens formål

Lovens formål er å "bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen" (§1). Denne formuleringen er ny fra høringsutkastet. Bestemmelsen fremhever at forhandlinger som følger lovens bestemmelser skal være klare og forutberegnelighet, og derved kunne lede til samfunnsøkonomisk gevinst og økt forbrukervelferd.

Forbrukerhensynet skal være et generelt tolkningsmoment. Det er imidlertid ikke et krav om å påvise negativ virkning på forbrukere for at lovbrudd kan konstateres.

Plikter under loven

Loven oppstiller en generell bestemmelse om god handelsskikk (§3), som omfatter redelighet, forutberegnelighet og lojalitet. Et krav om gjensidig respekt for immaterielle rettigheter er fjernet, dette skal isteden inngå i kravet til god handelsskikk.

Det oppstilles også konkrete plikter for partene. Generalklausulen i §3 kan innebære at disse bestemmelsene vil tolkes utvidende. Loven oppstiller:

  • Plikt til å inngå skriftlige og fullstendige avtaler, og ensidige endringer er ikke tillatt (§6). Det innføres et formkrav til avtalene, men det gripes ikke inn i den alminnelige avtalefriheten med hensyn til avtalens kommersielle innhold. Manglende etterlevelse av skriftlighetskravet leder ikke til ugyldighet.
  • Krav om at forhandlingspartene skal få informasjon som er nødvendig for å forstå hva avtalen innebærer (§4). Bestemmelsen er ment å være en offentligrettslig regulering som innholdsmessig tilsvarer de alminnelige kontraktsrettslige prinsipper om lojalitet i kontraktsforhold.
  • Forbud mot å opptre i strid med investeringer motparten har gjort i god tro (§5). Bestemmelsen innebærer ikke en risikofordeling mellom partene. Formålet er å fremme lojalitet i den pre-kontraktuelle fasen, senke investeringsrisikoen og hindre opportunistisk adferd. Regelen skal tolkes i samsvar med de ulovfestede prinsippene om pre-kontraktuelt ansvar, som innebærer at en part kan bli erstatningsansvarlig for økonomisk tap han har påført skadelidte ved illojal og uredelig opptreden i forhandlingsfasen.
  • Krav om at avtalen regulerer ansvar for svinn og kundereklamasjoner (§7). Bestemmelsen lovfester ikke hvordan profesjonelle parter løser denne ansvarsplasseringen. Formålet er å redusere uforutsigbarhet i avtalene mellom leverandører og detaljister.
  • Krav om at avtalen skal regulere frister for delisting og oppsigelse, samt plikt til å varsle før delisting (§8). Bestemmelsen skal ikke hindre at delisting skjer, men skape forutberegnelighet for partene.
  • Det oppstilles et vern mot lansering av etterlikninger som fremstår som en urimelig utnyttelse av andres innsats og kan skape fare for forveksling (§9). Formålet er å hindre at informasjon fått som kunde skal utnyttes i rollen som konkurrent. Regelen er ikke et forbud mot lansering av egne merkevarer. Bestemmelsen skal forsterke partenes incentiver til innovasjon og overlapper med gjeldende markedsføringslov §30.
  • Et forbud mot trusler (§10) som skal tolkes i samsvar med straffeloven §263. Dette skal hindre ubehagelige forhandlingssituasjoner og frykt for økonomiske represalier.

Nytt dagligvaretilsyn og overtredelsesgebyr

Regjeringen ønsker å opprette et nytt Dagligvaretilsyn for å håndheve loven. Tilsynets primære oppgave er å gi veiledning og informasjon om loven, lovens rekkevidde og dens anvendelse i enkeltsaker til de aktører som omfattes av loven (§14). Bestemmelsen er ny i forhold til høringsforslaget. Formålet med veiledningen er å utjevne partenes forhandlingsstyrke, bidra til at aktørene finner løsninger innenfor lovens rammer og tilrettelegge for at aktørene kan rette opp lovstridig adferd. Tilsynet kan også kreve skriftlig bekreftelse fra en part om opphør av lovstridige handlinger.

Dagligvaretilsynet er gitt vid myndighet til å kreve de opplysninger de måtte trenge for å utføre sine gjøremål etter loven (§12). Tilsynet skal kunne fastsette tvangsmulkt inntil slike opplysninger gis (§16). Departementet fulgte imidlertid ikke opp forslaget om ileggelse overtredelsesgebyr ved brudd på opplysningsplikten. Derimot har Dagligvaretilsynet ikke etterforskningskompetanse tilsvarende Konkurransetilsynet, dette innebærer blant annet at de ikke kan gjennomføre bevissikring i bedriftens lokaler.

Ved overtredelse av lovens bestemmelser er tilsynet gitt myndighet til å treffe vedtak om påbud eller forbud (§15 første ledd). Tilsynet kan også fastsette tvangsmulkt og ilegge overtredelsesgebyr dersom vedtak ikke overholdes (§16 og §17). Departementet tydeliggjør imidlertid at tilsynet skal forsøke å finne en minnelig løsning for å få aktørene til å følge loven, uten å gå veien om forbuds- eller påbudsvedtak, eller vedtak om overtredelsesgebyr. Tilsynet kan også treffe et stadfestelsesvedtak for å fastslå at en aktør har overtrådt lovens bestemmelser (§ 15 andre ledd). Ved stadfestelsesvedtak har tilsynet ikke myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt. En viktig forskjell fra høringsnotatet er at lovforslaget ikke krever at en dagligvareaktør har utvist forsett eller uaktsomhet ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Terskelen for å benytte overtredelsesgebyr er således senket. Det er tilstrekkelig å objektivt konstatere manglende etterlevelse av Dagligvaretilsynets vedtak. Departementet fant at aktørenes rettsikkerhet var tilstrekkelig ivaretatt gjennom forvaltningsrettslige krav. Gebyrets størrelse fastsettes etter reglen om administrative foretakssanksjoner i forvaltningsloven § 46. Dette innebærer at det vil foretas en konkret utregning basert på forholdene ved overtredelsen.

Markedsrådet vil fungere som klageinstans og prøvingsadgangen er tilsvarende andre forvaltningssaker. Dersom markedsrådets vedtak kreves overprøvd hos domstolene, vil kun tolkning av loven og eventuell maktmisbruk fra forvaltningens side vurderes. Domstolene har ikke adgang til å overprøve forvaltningens skjønn om å treffe vedtak.

Dagligvaretilsynet er forventet opprettet innen januar 2021. Det vil legges til Grenland og samlokaliseres med Forbrukertilsynet.

Thommessen bistår med revisjon av avtaler opp mot Dagligvareloven.

Kontaktpersoner