ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Hvordan unngå foreldelse av direktekrav i sjøforsikring - Ny dom fra Høyesterett med viktige avklaringer

Getty Images 670968628

Høyesterett har nylig avsagt en prinsipiell og viktig dom vedrørende foreldelse av skadelidtes direktekrav mot P&I assurandør og regress mellom ansvarsassurandører. Avgjørelsen bidro til avklaringer av sentrale spørsmål om forståelsen av forsikringsavtaleloven ("FAL") og foreldelsesloven ("fel"). Dommen viser at man må reagere raskt for å unngå selvstendig foreldelse av direktekravet.

Høyesteretts dom 4. februar 2020 (HR-2020-257-A)

Thommessen bisto Assuranceforeningen Gard – gjensidig ("Gard") og deres medlem SwissMarine Services SA ("SwissMarine") i saken mot Assuranceforeningen SKULD – Gjensidig og SKULD Mutual Protection and Indemnity Association (Bermuda) Ltd. (i felleskap "Skuld"). Den underliggende saken om direktekrav ble delt før forhandlingene i tingretten, slik at temaet var for Høyesterett avgrenset til spørsmålet om kravene rettet av Gard og SwissMarine mot Skuld, var foreldet.

Høyesterett kom til at SwissMarines direktekrav mot Skuld ikke er foreldet, hvilket også medfører at heller ikke Gards regresskrav mot Skuld er foreldet. Avgjørelsen sendes dermed tilbake til Oslo tingrett for videre behandling av direktekravet.

Sakens bakgrunn

Saken har sin bakgrunn i en skipskollisjon i Fangcheng havn i Kina i 2007. På tidspunktet for ulykken var skipet befraktet gjennom en kjede av certepartier, inkludert certepartiet som er opphavet til dette kravet, mellom SwissMarine som bortfrakter og Transfield ER Cape Ltd ("Transfield") som befrakter. SwissMarine var ansvarsforsikret i Gard, mens Transfield var forsikret i Skuld. Transfield gikk imidlertid konkurs i 2010, slik at SwissMarine da fikk en preseptorisk beskyttet adgang til å rette et eventuelt direktekrav mot Skuld i medhold av FAL § 7-6 jf 7-8.

Det var lenge uklart hvorvidt SwissMarine ville ha et krav mot Transfield/Skuld ettersom ansvarsspørsmålet gjennom hele certepartikjeden først ble rettskraftig avgjort ved en voldgiftsdom fra London, avsagt i 2016. Av den grunn rettet SwissMarine sitt krav mot Skuld først etter at denne avgjørelsen forelå, og det var sikkert at tap ville oppstå. Skuld hevdet imidlertid at direktekravet på dette tidspunktet var foreldet.

Hvilke rettsspørsmål Høyesterett tok stilling til

Foreldelsesspørsmålet i saken ga opphav til en rekke underproblemstillinger som Høyesterett måtte ta stilling til, herunder viktige prinsippavklaringer.

Det første spørsmålet for Høyesterett var om foreldelsesreglene i FAL § 8-6 er preseptorisk i de tilfeller skadelidte har en preseptorisk rett til direktekrav mot ansvarsassurandøren på grunn av sikredes insolvens. Skulle Høyesterett komme til at bestemmelsen ikke er preseptorisk, oppstår det spørsmål om hva som eventuelt skal til for å fravike bestemmelsen, herunder om det er tilstrekkelig med bestemmelsen i Skulds Regler som generelt fraskriver FAL som bakgrunnsrett for forsikringsavtalen.

Høyesterett fant ikke FAL § 8-6 preseptorisk, da det ble lagt til grunn at lovgiver må ha tatt et klart valg om hvor langt den "absolutte preseptiviteten" rekker. Dermed er det bare de bestemmelsene som ordlyden i FAL § 7-8 annet ledd eksplisitt henviser til, som er ufravikelige ved skadelidtes insolvens.

Hva gjelder spørsmålet om hva som skal til for å fravike FAL § 8-6, ga Høyesterett uttrykk for at det må oppstilles visse krav til klarhet. Høyesterett mente likevel at bestemmelsen i Skulds vilkår, som generelt fraviker FAL som bakgrunnsrett for forsikringsavtalen, tilstrekkelig klart fraviker § 8-6 også for eventuelle direktekrav.

Ettersom Høyesterett kom til at FAL § 8-6 ikke er preseptorisk og var fraveket for direktekravet, måtte foreldelse vurderes etter reglene i foreldelsesloven. Også her ga saken opphav til en rekke tolkningsspørsmål, både vedrørende grensen mellom fel. §§ 3 nr 1 og 9 nr 3, og vedrørende friststart etter § 3 nr 1, eventuelt § 9 eller tilleggsfrist etter § 10 nr 1.

Høyesterett unnlot imidlertid å ta stilling til grensedragningen mellom fel. §§ 3 og 9 ettersom foreldelsesfristen hovedsakelig løper fra samme tidspunkt etter § 10 nr 1 og § 9, og retten kom til at fristen ikke var oversittet etter noen av bestemmelsene. Høyesterett tok utgangspunkt i at fristen etter de nevnte bestemmelsene begynner å løpe når fordringshaverne har tilstrekkelige opplysninger til å gå til sak med utsikt til et positivt resultat, slik det nå er lagt til grunn i en rekke avgjørelser. Etter en konkret vurdering av forholdene i saken kom Høyesterett til at SwissMarine ikke kunne ha slik kunnskap før 18. november 2015, da kapteinens forklaring, som sto sentralt i ansvarsspørsmålet, forelå. Ettersom SwissMarine tok ut forliksklage mot Skuld 22. september 2016 var kravet derfor ikke foreldet.

I etterkant av hovedforhandlingen i tingretten, innfridde Gard SwissMarines ansvar overfor SwissMarines bortfrakter, Exelon Generation Co LLC ("Exelon"). Gard trådte dermed inn i den største delen av SwissMarines krav mot Skuld. I utgangspunktet foranlediget også Gards krav mot Skuld prinsipielle spørsmål om foreldelse. For dette kravet var partenes prosedyre for Høyesterett i hovedsak avgrenset til anvendelsen av fel § 8. Særlig var det spørsmål om fel § 8, som kan "vekke til live" et foreldet krav dersom det fremmes av regresskreditor, kunne anvendes i saken når Gard og Skuld ikke direkte heftet for samme forpliktelse. Lagmannsretten mente bestemmelsen kom til anvendelse i saken, noe Skuld var uenige i. Høyesterett kom imidlertid til at Gards krav ikke var foreldet, men gikk ikke inn på anvendelsen av fel § 8. Gard trer inn i SwissMarines krav mot Skuld ved innfrielsen og Høyesterett mente at det da uten videre var klart at Gards krav mot Skuld ikke var foreldet når ikke SwissMarines krav var det.

Våre kommentarer til dommen

Dommen fra Høyesterett gir viktige avklaringer om adgangen til å fravike FAL i sjøforsikring med virkning også for skadelidte som ikke er part i forsikringsavtalen mellom skadevolder og ansvarsassurandør. Slik adgang til å fravike FAL vil det også være i annen ansvarsforsikring som faller inn under FAL § 1-3 annet ledd, det vil si ansvarsforsikring i tilknytning til større næringsvirksomhet m.v., jf FAL § 7-8. Det er bare de bestemmelser FAL § 7-8 annet ledd uttrykkelig henviser til som er absolutt preseptoriske i de tilfeller hvor skadevolderen er insolvent. "Skogholm"-dommen (Rt-1954-1002), som pekte på en mer konkret vurdering av preseptivitetens omfang etter FAL 1930, er dermed rettshistorie. Høyesterett slår også fast at en generell fravikelse av hele FAL i ansvarsforsikringsavtalen er tilstrekkelig til å fravike foreldelsesreglene i FAL § 8-6 overfor skadelidte.

I tilfellene hvor FAL er fraveket må derfor spørsmålet om foreldelse av skadelidtes direktekrav bedømmes etter foreldelseslovens alminnelige regler. Her fastholder Høyesterett (avsnitt 73) de synspunkter som nylig kom i HR-2019-2034-A, om at "…det på grunn av rettskraftsvirkningene av en dom ville være uheldig dersom foreldelsesreglene skulle tvinge en fordringshaver til å gå til søksmål før han har muligheten til å vinne frem". Dette betyr at bedømmelsen av om direktekravet fra skadelidte er foreldet må skje konkret i lys av erstatningssaken mot skadevolder. Dersom slike erstatningssaker går for norske domstoler, vil det være mulig å trekke ansvarsassurandøren inn som part i saken, eller i det minste å prosessvarsel denne etter tvistelovens § 15-9, slik at foreldelse derved avbrytes. Men dersom den underliggende erstatningssaken går for voldgift, eller for utenlandske domstoler eller voldgiftsretter, må foreldelsen av direktekravet avbrytes ved søksmål i Norge.

Høyesteretts dom innebærer således at skadelidte ikke bør avvente erstatningssaken mot skadevolder før foreldelse av direktekravet mot ansvarsassurandøren avbrytes. Direktekravet mot forsikringsselskapet bør fremmes samtidig med erstatningskravet mot skadevolder, og foreldelsesfristen må avbrytes selvstendig dersom ikke man oppnår enighet om fristforlengelse. Dersom adgangen til å rette direktekrav mot assurandøren først oppstår når skadevolder blir insolvent, så må foreldelsen av direktekravet avbrytes snarest etter at insolvensen er inntruffet. Høyesterett fastslo i Rt-1999-7 at det ikke er tilstrekkelig å avbryte foreldelse overfor skadevolderen da direktekravet foreldes separat fra erstatningskravet. Det er svært risikofylt å avvente avbrytelse for foreldelsen av direktekravet for å se an erstatningssaken.

Regresskrav mellom forsikringsselskaper foreldes etter fel. § 8, med en frist på ett år etter innfrielse, men også her må man passe på de varslingsplikter denne bestemmelsen pålegger regresskreditor dersom hovedkravet mot regressdebitor er foreldet. Disse spørsmålene tok imidlertid ikke Høyesterett stilling til i denne saken, ettersom man kom til at direktekravet fra SwissMarine mot Skuld ikke var foreldet.

Les hele dommen her.

Kontaktpersoner