ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Et steg videre for havvind, men ikke helt i mål

Getty Images 157475904

Regjeringen åpner to områder for utvikling av havvind. I tillegg fastsettes en forskrift til havenergilova som beskriver hvordan konsesjonssystemet for vindkraft til havs skal se ut. Vi er med dette er ett steg nærmere en utbygging av havvind i Norge, men etter vår vurdering er det særlig to forhold som Olje- og energidepartementet vil måtte jobbe videre med for å sikre aktørene nødvendig forutsigbarhet.

Åpning av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II

12. juni 2020 åpnet Regjeringen to områder for utvikling av havvind: Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Det betyr at Sandskallen-Sørøya Nord utenfor Hammerfest ikke blir åpnet slik foreslått i høringen, blant annet av hensyn til fiskeri og sjøfugl.

Utsira Nord er valgt blant annet fordi det er særlig egnet for flytende vindkraft, at området er nærme land og teknisk-økonomisk et av de beste områdene. Det åpnes for utbygging på til sammen 1 500 MW.

Sørlige Nordsjø II var ikke opprinnelig foreslått åpnet, men Olje- og energidepartementet etterlyste innspill her, og konkluderte med at området åpnes likevel. Dette er blant annet begrunnet i at mange næringslivsaktører har vist stor interesse for området. Området åpnes for utbygging på maksimalt 3 000 MW.

Forskrift til havenergilova

Regjeringen vedtok i tillegg ny forskrift til havenergilova. Forskriften følger i stor grad konsesjonsprosessen for vindkraft på land. Et nytt element er imidlertid at det fastsettes frister for å sikre at prosjektet ikke settes på vent; prosjektet åpnes ved at det sendes melding med forslag til utredningsprogram. Deretter skal konsesjonssøknad sendes senest to år etter at utredningsprogrammet er fastsatt av departementet, og søknad om godkjenning av detaljplan skal sendes innen to år etter vedtak om konsesjon, før anlegget endelig må settes i drift innen tre år etter vedtak om godkjent detaljplan. Fristene kan forlenges inntil to år av gangen. I tillegg fastsettes noen særregler for havbasert vindkraft om håndteringsgebyr og erstatning for fiskere.

Forskriften er definitivt et steg videre på veien mot etablering av en vindindustri til havs i Norge. Imidlertid er det særlig to forhold som vi antar departementet vil måtte jobbe videre med for å sikre aktørene nødvendig forutsigbarhet. Dette gjelder spesielt (i) hvordan en håndterer flere søkere i ett område, og (ii) hvordan en kan stille tilstrekkelig sikkerhet i forbindelse med finansiering av prosjekter.

Flere søkere i et område

Departementet kan ikke se for seg veldig sterk konkurranse mellom aktørene når det nå åpnes for utvikling av havvind i Norge. Departementet har ikke etablert et system for å fastslå hvem som skal få utvikle et prosjekt dersom flere viser interesse for samme område. I forskriftsteksten fastsettes det kun at det ikke kan behandles flere utredningsprogram for samme areal samtidig. Departementet vil formodentlig også kunne velge å la meldinger ligge for å se an om flere aktører viser interesse for samme område og eventuelt kunne vurdere nærmere hvem som bør få rett til å gå videre med konsesjonssøknad. I så fall vil det være behov for kriterier eller regler for hvordan en slik konkurranse skal avgjøres, noe departementet sier seg enig i når departementet uttaler at det kan være behov for "kriterium for å skilje mellom søkarar i tilfelle der prosjekta er nokså like". Departementet slår fast at dette kan fastsettes gjennom forskrift, noe departementet vil komme tilbake til. Slike regler må være transparente, objektive og ikke-diskriminerende og bør gi forutsigbarhet til en bransje hvor flere forskjellige typer aktører vil etablere seg i tiden fremover.

Pantsettelse av vindkraftkonsesjoner?

Selv om en for flytende installasjoner har en viss mulighet for pantsettelse av turbiner og tilhørende anlegg gjennom frivillig registrering av pant i Sjøfartsregisteret, finnes ikke tilsvarende system for bunnfaste turbiner. Når det gjelder vindkraft til havs kan en heller ikke pantsette noen bruksrettighet etter noen grunneieravtale slik som for landbasert vindkraft, og en kan heller ikke pantsette konsesjonen som sådan. Flere av høringsinstansene etterlyste derfor regler for pantsettelse av installasjoner, kabler og selve konsesjonen. Departementet har imidlertid på sin side ikke vurdert dette videre med den enkle begrunnelse at de mener det ikke er hjemmel i havenergilova til å etablere et eget pantsettelsesregister for havvindparker. Likevel sier departementet seg enige i at et slikt register for pantsettelse av eiendeler kan være formålstjenlig. Den manglende adgangen til pantsettelse av vindturbiner til havs har vært påpekt helt siden havenergiloven trådte i kraft i 2010. Dette er en betydelig utfordring ettersom utbygging av vindkraft til havs etter alle solemerker vil skje som lånefinansierte utbygginger. Etter vår oppfatning er dette et forhold som departementet nå må få ordnet så snart som mulig.

Les opprinnelig høringsbrev her, Kongelig resolusjon om åpning av områdene her , og Kongelig resolusjon om fastsettelse av forskrift til havenergilova her, samt departementets pressemelding her.

Kontaktpersoner