Ved utbygging av vannkraftverk ønsker vertskommunene ofte å inngå en såkalt utbyggingsavtale med utbygger. Slike avtaler kan gi ubehagelige overraskelser for både kommunen og utbygger i etterkant.

Avtalene er ikke utbyggingsavtaler i juridisk forstand, men privatrettslig regulering av konsesjonsvilkår. Formålet er selvfølgelig at kommunen skal stille seg positiv til utbygging.

 
Avtaleforslagene inneholder vanligvis en rekke ytelser som næringsfond, bygging av veier, betaling av juridisk bistand osv. Til gjengjeld påtar kommunen seg å ikke fremme krav om tilsvarende ytelser under konsesjonsbehandlingen, og underforstått vil kommunen stille seg positiv til tiltaket i den videre prosessen.

Kommunen har betydelig formell og uformell makt ved utbygging av vannkraftverk; den er en sentral høringsinstans, kan fremme innsigelse og må fatte vedtak om omregulering/dispensasjon etter plan- og bygningsloven (pbl) for tiltak i strid med eksisterende plan. For utbygger er det derfor besnærende å sikre seg kommunens velvilje ved å inngå en avtale i tråd med kommunens forventninger.

Utbyggingsavtaler i juridisk forstand er avtaler som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter pbl og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Slike avtaler er også underlagt strenge saksbehandlingsregler og innholdsbegrensninger.

Avtalene i denne artikkelen, dreier seg imidlertid ikke om dette, men om forpliktelser som normalt fastsettes som vilkår i vassdragskonsesjoner. Ved å inngå slike avtaler i forkant av konsesjonsprosessen, griper man dermed inn i selve rollefordelingen i konsesjonssystemet.

I konsesjonssaker etter vassdragsreguleringsloven skal OED – etter en grundig høringsprosess og innstilling fra NVE – vurderer alle sider ved prosjektet, herunder betydningen for vertskommunen og allmenne interesser. OED skal foreta en helhetlig vurdering av den samfunnsmessige nytten av tiltaket opp mot de skader allmenne og private interesser blir påført. I den forbindelse kan – og delvis skal – det settes vilkår for å avdempe virkningene av tiltaket, herunder krav om næringsfond, opparbeidelse av broer, veier osv. Disse vilkårene veies imidlertid opp mot både lønnsomheten i prosjektet og hvor samfunnsmessig ønskelig tiltaket er. Og, under henvisning til dette, fastsetter konsesjonsmyndighetene erfaringsmessig betydelig lavere ytelser enn hva kommunene krever under konsesjonsprosessen.

I konsesjonsprosessen er kommunen en viktig representant for allmenne interesser, men dersom det kan hevdes at kommunens høringsuttalelse har vært påvirket av avtalen med utbygger, vil det også kunne sås usikkerhet om forholdet til allmenne interesser er tilstrekkelig ivaretatt og om konsesjonsmyndighetene dermed har et tilstrekkelig grunnlag for å fatte vedtak i saken.

 
Dersom de avtalte ytelsene går utover hva som normalt fastsettes som konsesjonsvilkår, vil også konsesjonsmyndighetene kunne betrakte dette som en unødig fordyring av samfunnsmessig ønskede prosjekter og heller prioritere andre, mer kostnadseffektive prosjekter.

Et annet sentralt forhold er at utbygger risikerer å bli nektet skattefradrag for ytelser som avtales direkte med kommunen og ikke fastsettes som konsesjonsvilkår.

 
I praksis stilles det krav om at avtalte ytelser til et offentlig organ kun er fradragsberettiget i den grad det offentlige organet hadde hjemmel til å pålegge en tilsvarende ytelse dersom man ikke hadde kommet til avtale. I saker som dette, har kommunene ingen hjemmel for å pålegge de ytelsene som de normalt betinger seg i slike avtaler.

 
Det klare utgangspunktet er da at fradrag er avskåret, både i forhold til selskapsskatt og grunnrenteskatt. Det er i denne forbindelse normalt uten betydning at et annet organ kunne pålagt vilkår av samme type – i hvert fall dersom ytelsene går utover hva som ville blitt pålagt som konsesjonsvilkår.

Vi anbefaler derfor at utbyggere tidlig går i dialog med vertskommunen for å diskutere tiltaket, men at det ikke inngås rettslig bindende avtaler før kommunen har avgitt sin høringsuttalelse og utøvet den offentlige myndighet som for øvrig forventes.

 
Vi nevner at parallelle problemstillinger oppstår ved utbygging av vindparker, og vi anbefaler tilsvarende tilbakeholdenhet her.