Hålogaland lagmannsrett har i to saker konkludert med at grunneiers erstatning ved avståelse av grunn til vindkraftproduksjon må fastsettes med utgangspunkt i den samlede avtalepraksis om salg/bortleie av grunn til vindformål. Det fastslås også at utgifter ved kompensasjon av andre brukere av eiendommen reduserer salgsverdien, og at det derfor må trekkes fra ved fastsettelse av erstatning.

Ved ekspropriasjon av grunn/rettigheter har grunneier krav på full erstatning. Hålogaland lagmannsrett har i avgjørelse avsagt i september 2011 om Nygårsfjellet vindpark i Narvik kommet til at den modell som lagmannsretten benyttet i den såkalte Kjøllefjord-saken fra 2008 om utbygging av Kjøllefjord vindpark, var et naturlig utgangspunkt for fastsettelse av erstatning av salgsverdi.

 
Kjøllefjord-modell

Modellen som først ble lagt til grunn i lagmannsrettens avgjørelse om Kjøllefjord vindpark og nå også i saken om Nygårdsfjellet vindpark, går ut på at det betales et engangsvederlag per megawatt installert effekt, et mindre beløp per kvadratmeter for areal som direkte berøres av installasjoner, samt et årlig vederlag basert på forventet produksjon.

 
I Nygårdsfjellet-saken holdt lagmannsretten fast på erstatningsmodellen fra Kjøllefjord-saken til tross for at det i tidligere utbyggingstrinn hadde blitt benyttet en annen modell. Retten begrunnet dette med at det som tidligere hadde blitt betalt, ikke nødvendigvis kunne sies å være representativt for hva andre utbyggere ville ha betalt.

 
Fullt fradrag

 
Et stridsspørsmål for lagmannsretten i Nygårdsfjellet-saken var hvorvidt utgifter og vederlag som utbygger har hatt til andre brukere av grunnen skulle gi rett til fradrag i vederlaget til grunneier.

 
Dette er et aktuelt spørsmål fordi mange av de arealer som benyttes til vindkraftutbygging blant annet brukes som beiteområder for reindriftsnæringen eller av hytteeiere med festeavtale. I slike tilfeller vil utbygger også måtte komme til enighet med øvrige brukere – eller eventuelt ekspropriere også disses rettigheter.

 
Lagmannsrettens konklusjon var at andre brukeres rettigheter over en eiendom direkte påvirker salgsverdien av eierrettighetene på grunneiers hånd. Dette medførte etter lagmannsrettens vurdering at utgiftene måtte komme til fradrag ved fastsettelse av erstatning til grunneier.

 
Lagmannsretten gjorde dermed fullt fradrag for de utgifter som utbygger hadde hatt til kompensasjon til reindriftsnæringen og til innløsning av hytter. Det bemerkes imidlertid at lagmannsrettens avgjørelse ikke er endelig, idet grunneier har anket saken til Høyesterett som ennå ikke har tatt stilling til om saken vil slippe inn til behandling.

 
Fra grunneiers side ble det videre i Nygårdsfjellet-saken argumentert for at kraftlinjen til vindparken måtte anses som en del av parkarealet og dermed måtte erstattes med et beløp per berørt kvadratmeter på samme måte som grunn til andre installasjoner.

 

Denne argumentasjonen ble avslått av lagmannsretten, som behandlet kraftlinjen til vindparken på samme måte som øvrige kraftlinjer hvor erstatningen skal settes til differansen mellom eiendommens verdi med og uten linjen og med tillegg for eventuelle ulemper på resteiendommen.

 

I det foreliggende tilfellet, hvor det var snakk om en linje på høyfjellet, som heller ikke kunne utbygges til hyttebygging, kom retten til at linjen ikke hadde redusert eiendommens verdi og heller ikke ført til noen ulempe på resteiendommen slik at erstatningen ble satt til null.