Kompetanseområder
Les mer om vår kjernevirksomhet
Advokater
Presentasjon av våre advokater
Kontorer
Informasjon og kontaktdetaljer
Maritime Casualty Response
+47 23 11 11 77 (24h)
 
Rettigheter og ansvar
Kvalitet og etikk

Hovedside > Arkiv> Energi> Uavhengig regulator - hva vil Norge?


Uavhengig regulator - hva vil Norge?
Artikkel til Energi nr 07/2011, av advokatene Hallvard Gilje Aarseth og Ingrid Tungen.
 
I den tredje energimarkedspakken kommer EU med nye tiltak for å fremme et åpent og ikke-diskriminerende kraftmarked. De nasjonale regulatorene skal gjøres helt uavhengige av politisk kontroll og markedsinteresser. Gjennomføring av direktivet vil føre til at regulatorvirksomheten i NVE må overføres til ett nytt forvaltningsorgan.

Den tredje energimarkedspakken ble vedtatt 13. juli 2009 og inneholder fem ulike rettsakter, blant annet eldirektiv III. Dette er ennå ikke gjeldende rett i Norge, men Norge er forpliktet til å gjennomføre reglene etter forpliktelsene i EØS-avtalen. Formålet med de nye reglene er å skape et bedre marked gjennom ikke-diskriminering, økt grenseoverskridende handel og et mer effektivt skille mellom nett og produksjon/omsetning av kraft.
 
Uavhengig
 
Eldirektivet gir mange regler for hva som er en regulators oppgaver, og hvilke mål regulatorene skal oppfylle. De nasjonale regulatorene skal blant annet enten gi retningslinjer om eller fastsette tariffene, fremme energieffektivitet og kontrollere systemoperatørene på sentral-, regional- og distribusjonsnettet.
 
Oppgavene omfatter derfor både kontrollvirksomhet, men også større og mulig kontroversielle avgjørelser som godkjennelse av utenlandskabler.
 
I dag reguleres det europeiske kraftmarkedet av nasjonale regulatorer. I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som er regulator for kraftmarkedet. De nasjonale regulatorene skal etter det nye regelverket utpekes og godkjennes av myndighetene, og organet skal være funksjonelt og personelt uavhengig av offentlige og private aktører. Medlemslandene må garantere for uavhengigheten, slik at regulatoren kan opptre upartisk og transparent. Regulatoren skal etter reglene ikke motta instrukser fra myndigheter eller ha noen form for interesse i kraftmarkedet.
 
NVE er underlagt Olje- og energidepartementet, og er derfor ikke uavhengig av politisk styring. Det er klart at de nye reglene må føre til en endring i organiseringen av den norske regulatoren.
 
Organisering
 
Direktivet kan oppfylles gjennom kun å skille ut regulatorvirksomheten fra NVE, og opprette et eget uavhengig organ. Utfordringen ved en slik minimumsløsning vil særlig være om man klarer å bygge opp et tilstrekkelig sterkt fagmiljø. Et alternativ er å omgjøre hele eller større deler av NVE til et uavhengig organ, noe som vil føre til at flere avgjørelser ikke har klagemulighet til politisk myndighet. En annen mulighet er å samle regulatorfunksjoner fra ulike sektorer (for eksempel post-/teletilsyn mv) i et felles organ.

Den nye nasjonale regulatoren skal ha et personale uavhengig av politikk og markedsinteresser. Ledelsen skal blant annet sitte på åremål, og som kan fornyes kun én gang. Samtidig skal det også opprettes et uavhengig klageorgan.
  
Hva nå?

EUs mål er å styrke konkurransen ved å gjøre regulatorene uavhengig av politisk kontroll. I Norge vil dette måtte føre til opprettelsen av et nytt organ for regulatorvirksomheten. Ved gjennomføring av direktivets krav i Norge må bemanningsutfordringene og hensynet til å få en faglig sterk regulator med i betraktningen. En svak regulator som ikke anses som en attraktiv arbeidsplass, er verken samfunnet eller energiselskapene tjent med.
Store grunneiere og urimelige avtalevilkår Artikkel til Energi nr 3/2012, av advokatene Charlotte Heberg Trondal og Ingrid Tungen Les mer>
Er utvikling av småkraft skattemessig næringsvirksomhet? Artikkel til Energi nr 02/2012, av advokatene Bendik Christoffersen og Marius Holm Rynning Les mer>
Invitasjon til vindkraftseminar Vi inviterer til seminar 18. januar Les mer>
Fallerstatninger - påregnelig med samarbeid? Artikkel til Energi nr 01/2012, av advokatene Jens Naas-Bibow og Ole Christoffer Ellingsen Les mer>