1. januar 2008 trådte den nye samvirkeloven i kraft. Dermed lovfestes rammene for andelslag/samvirkelag. Eksisterende andelslag/samvirkelag har vært underlagt ulovfestede regler, og for slike foretak får loven først virkning fra 1. januar 2013. For eksisterende kraftlag vil samvirkeloven kunne medføre vidtrekkende endringer.

Samvirkeloven bygger på et prinsipp om åpent og frivillig medlemskap og demokratisk medlemskontroll i form av én mann én stemme. Eventuelle utdelinger fra samvirkelag må fordeles i henhold til det enkelte medlems samhandel med samvirkelaget, det vil si at utdelinger ikke kan skje på basis av antall andeler eller lignende. Loven åpner for omdanning til aksjeselskap på en enkel måte, men aksjene i det omdannede foretaket må fordeles til medlemmene i henhold til samhandel med samvirkelaget.

 
Betydelige endringer

For mange eksisterende kraftlag kan det innebære betydelige endringer at den nye loven eventuelt blir gjeldende fra 1. januar 2013. Vedtektsbestemmelser som gir én stemme for hver andel, kan ikke opprettholdes. Dette kan innebære en vesentlig endring av maktforholdende i kraftlaget. For kraftlag med private medlemmer kan loven innebære at kraftlaget må anses å ha mer enn 1/3 private stemmer, noe som igjen vil ha implikasjoner i forhold til industrikonsesjonsloven og kravene til offentlig eierskap. Heller ikke vedtektsbestemmelser om at nettoformuen ved oppløsning skal kanaliseres til bestemte medlemmer, kan opprettholdes. Slik fordeling må som nevnt nå skje i henhold til medlemmenes samhandling med kraftlaget.

 
Omdanning

I og med at eksisterende kraftlag som utgangspunkt ikke er underlagt samvirkeloven (jf ovenfor) kan man heller ikke omdanne samvirkelaget med hjemmel i lovens omdanningsbestemmelser. Omdanning kan imidlertid likevel skje på ulovfestet grunnlag, noe som også innebærer at omdanningen på visse vilkår kan skje skattefritt.

Omdanning til aksjeselskap forutsetter imidlertid blant annet at medlemmene i henhold til vedtektene har eierskap til samvirkelagets nettoformue. Slik er det ikke i alle samvirkelag – i noen er det blant annet vedtektsfestet at ved oppløsning av samvirkelaget skal nettoformuen tilfalle såkalte ”co-operative” formål.

Forutsatt blant annet at kraftlaget er å anse for et samvirkelag, at det er full kontinuitet på eiersiden før og etter omdanningen, og at kraftlaget oppløses samme år som omdanningen skjer, vil omdanningen ikke utløse skatt – verken for selskapet eller for medlemmene. Vi anbefaler imidlertid at man før omdanningen innhenter en bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene som bekrefter dette.

Selv om en omdanning kan skje med skattemessig kontinuitet, utløser den fremdeles konsesjonsplikt etter blant annet industrikonsesjonsloven og energiloven. Overskjøting av faste eiendommer utløser også dokumentavgift, men her er det viktig å være klar over at verdien av fallrettigheter og nettanlegg ikke nødvendigvis inngår i dokumentavgiftsgrunnlaget. Det vil også være nødvendig å innhente samtykker mv fra kraftlagets kontraktsmotparter mv.

Å gjennomføre en omdanning vil kreve grundige forarbeider og således ofte ta lang tid, også fordi dette erfaringsmessig ofte krever en viss modningsprosess hos eierne. Kraftlag som ser dette som en mulighet, bør således etter vårt syn påbegynne denne prosessen i god tid før 2013 – og fortrinnsvis allerede nå.