For at Norge skal kunne være med å løse nasjonale og internasjonale miljøutfordringer står vannkraftproduksjon sentralt. Vannkraftproduksjon er ikke bare i seg selv et godt bidrag, men er også med å tilrettelegge for at andre fornybarprosjekter kan realiseres.

Både ved implementeringen av vanndirektivet og utformingen og praktiseringen av revisjonsinstituttet har norske myndigheter sett viktigheten av at eksisterende vannkraftproduksjon opprettholdes. I forbindelse med revisjon av eksisterende konsesjoner reises det stadig lokale krav om økte vannslipp og redusert reguleringsevne. Det er viktig at disse kravene ses i et helhetlig nasjonalt og internasjonalt miljøperspektiv.

 

 
Ettersom vindkraftproduksjon etter sin natur ikke kan lagre energien, og fordi tilgangen på vind varierer, kan vindkraft heller ikke tilpasse seg etter etterspørsel. Gjennom magasinering av vann, muligheten for effektkjøring og bruk av pumpekraftverk kan vannkraftproduksjon ikke bare fungere som en jevn energileverandør, men også som et ”reservebatteri” når annen fornybar energi ikke kan produsere tilstrekkelig.

 
Som eksempel kan nevnes de planlagte vindkraftprosjektene i Storbritannia. For å balansere denne fremtidige vindkraftproduksjonen vil det være nødvendig med ”batterikapasitet” fra vannkraftproduksjon – eller andre energikilder som kan effektkjøres – tilsvarende omtrent den samlede effekten på dagens norske vannkraftproduksjon.

 
”Batterieffekten” må styrkes

Fordi vannkraftproduksjonen spiller en så viktig rolle nasjonalt og internasjonalt, er det viktig å ivareta eksisterende produksjon og fremme nye prosjekter av hensyn til behovet for fornybar energi. Med en svakere ”batterieffekt” reduseres også den miljømessige verdien av vannkraften. Dette behovet bør tillegges stor vekt både ved gjennomføringen av vanndirektivet i Norge og ved revisjoner av vassdragskonsesjoner.

 
Vanndirektivet legger nettopp til rette for å ta hensyn til behovet for vannkraftproduksjonen i Norge, og regjeringen har også lagt opp til det i sin behandling av vanndirektivet. Det er utarbeidet regionale forvaltningsplaner etter vanndirektivet, og det er presisert i regjeringens godkjenningsvedtak, som ble fattet i sommer, at forvaltningsplanene ikke skal gripe inn i eksisterende konsesjoner. Det forutsettes at miljømålene skal settes ”basert på eksisterende vilkår i reguleringskonsesjoner”. Eventuelle tiltak og miljømål må med andre ord ligge innenfor eksisterende konsesjonsvilkår for å være realistiske.

 
I tillegg har regjeringen også etterspurt bedre kostnadsanalyser i forhold til de miljømål og tiltak som er tilgjengelig innenfor ovennevnte rammer og ytterligere karakterisering av vannforekomster som sterkt modifiserte. Dette vil også kunne bidra til å ivareta fremtidig vannkraftutbygging.

Tilsvarende har regjeringen lagt et helhetlig og fremtidsrettet miljøperspektiv til grunn ved gjennomføring av revisjoner, i tråd med revisjonsinstituttets forutsetninger. Det har som forutsatt ikke vært aktuelt å gripe inn i eksisterende HRV/LRV (høyeste regulerte vannstand/laveste regulerte vannstand), og regjeringen har utvist stor varsomhet med å innføre skjerpede magasinrestriksjoner eller stille nye krav til minstevannføring.

 
Det er grunn til å gi NVE og Olje- og energidepartementet honnør for å se revisjonsinstituttet i nasjonal klima- og miljømessig sammenheng, til tross for stort lokalt press i enkeltsakene. Dersom kravene i alle enkeltsaker skulle imøtekommes, ville det totale produksjonsvolumet av fornybar vannkraft kunne bli redusert med så mye som 10-12 TWh per år, samtidig som ”batterieffekten” ville reduseres. Dette vil også ha negative miljømessige konsekvenser ved at den produksjonen som går tapt må erstattes av andre, nye prosjekter.

  
Bør bidra

Energiselskapene bør bidra med å avklare overfor myndighetene i hvilken grad de regionale forvaltningsplanene påvirker muligheten for fremtidige vannkraftprosjekter, og hvilke tilpasninger som bør gjøres i forvaltningsplanene for å kunne realisere miljømessig ønskede prosjekter på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte.