Det enkelte nettselskaps inntektsramme baserer seg på faktiske opplysninger som innrapporteres fra eget selskap og andre nettselskaper. På bakgrunn av innrapporterte data fra selskapene fastsetter NVE ved enkeltvedtak en bestemt inntektsramme for hvert enkelt selskap.

 
Erfaringsmessig hefter det feil ved de innrapporterte dataene, slik at mange inntektsrammevedtak blir feil – og ikke sjelden betydelig feil. I praksis har dette ledet til gjentatte runder med klager og saksbehandling hos NVE, og stadige varsler om nye inntektsrammer for det enkelte selskap.

I et innlegg i Energi nr 2/2007 varslet vi at den nye inntektsrammereguleringen ville føre til kaos både for NVE og nettselskapene. Vel to og et halvt år senere kan vi konstatere at ingen klagesaker for 2007 er ferdigbehandlet hos NVE, og dermed heller ikke oversendt til OED for endelig vedtak. I tillegg har NVE mottatt et stort antall klager også for 2008, som det ennå ikke har skjedd noe med. Den manglende avklaringen dette medfører, innebærer at nettselskapene opplever økonomisk usikkerhet.

NVE har nå åpenbart erkjent at saksbehandlingsmarerittet i inntektsrammesakene ikke kan fortsette. NVEs løsning på problemet er imidlertid lite oppløftende for nettselskapene. Før sommeren la NVE nemlig frem et forslag til endringer i kontrollforskriften som innebærer at de data som innrapporteres skal være bindende for påfølgende års inntektsrammevedtak, slik de foreligger per 1. november. Konsekvensen av dette er at feil i innrapporterte data som oppdages etter 1. november, ikke gir grunnlag for å kunne klage over inntektsrammen.

 
Feil ramme

Nettselskapene vil dermed måtte leve med den inntektsrammen som fastsettes på grunnlag av dataene per 1. november. Dette vil innebære at mange nettselskaper får feil inntektsramme. Dette kan for det første skyldes feil i selskapets egne data. Som følge av at inntektsrammen delvis fastsettes på bakgrunn av andre selskapers data, vil imidlertid også enkeltselskaper kunne få gal inntektsramme som følge av feil andre selskaper har gjort! Dette er selvsagt urimelig overfor selskapene som rammes.

NVE forsvarer endringen med at dette jevner seg ut når bransjen ses under ett: Noen vil få for høy inntektsramme, og andre vil få for lav. Dette argumentet viser en både en uholdbar holdning til prinsippet om individuell behandling, og ikke minst til det selvsagte utgangspunktet om at forvaltningsvedtak som retter seg mot et enkelt selskap skal bygges på korrekte fakta.

 
Fra et samfunnsøkonomisk ståsted vil endringen også representere et tilbakeskritt. Endringen vil medføre at noen nettselskaper får høyere inntekter enn det som er korrekt, og at noen vil få lavere. I begge tilfeller vil selskapenes inntekter avvike fra det som etter NVEs modell er riktig inntektsnivå.

 
Lovstridig

Det å innsnevre klageadgangen på en slik måte at det ikke lenger er relevant å vise til at inntektsrammen er fastsatt på uriktig faktisk grunnlag, er i strid med både forvaltningslovens bestemmelser og ulovfestede forvaltningsrettslige regler.

 
Det følger videre av forvaltningsloven og forvaltningslovforskriften at en forskrift ikke kan begrense klageretten uten at forslaget er fremmet for Kongen i statsråd med Justisdepartementets samtykke. Denne prosedyren er ikke gjennomført, og NVEs forslag vil dermed etter alt å dømme være ugyldig også på dette grunnlaget. Om ikke det er nok, er det også slik at et inngrep i nettselskapenes grunnleggende forvaltningsrettslige rettigheter faller utenfor den forskriftskompetansen som NVE har fått av Olje- og energidepartementet.

Bransjen har i lengre tid krevd en endring av NVEs økonomiske regulering av nettvirksomhet. Bransjens begrunnelse er ikke bare knyttet til saksbehandlingen, men også til at dagens inntektsrammeregulering ikke gir de riktige insentiver til ønskede investeringer i nettet. Det er nedslående at NVE nå foreslår å frata nettselskapene deres rettigheter i saksbehandlingen fremfor å rette opp de grunnleggende svakhetene ved dagens regulering.