Når NVE varsler at nettselskapenes grunnleggende rett til å klage over feil i inntektsrammevedtakene må svekkes, er det et klart tegn på at noe er galt med selve inntektsrammereguleringen. Nå er det på tide at bransjens unisone krav om endring tas på alvor.

Som nevnt i vår artikkel i Energi 10/2009 fremmet NVE i sommer et forslag om at datagrunnlaget for nettselskapenes inntektsrammer skal fryses til det som er innrapportert fra selskapene per 1. november hvert år. Faktafeil som først blir oppdaget etter dette, skal ikke kunne påberopes av selskapene som grunnlag for å endre inntektsrammen. Som omtalt i Energi 11/2009, trakk NVE nylig dette forslaget tilbake, som følge av kritikk under høringen. NVE har likevel varslet at forslaget skal fremmes på nytt i løpet av første kvartal 2010. Det nøyaktige innholdet i det nye forslaget er ennå ikke kjent, men det er gitt uttrykk for at NVE også denne gang tar sikte på å låse selskapenes datagrunnlag til et gitt tidspunkt hvert år, slik at det ikke kan klages over faktafeil som først blir kjent senere.

Vi skal kort gjenta et selvsagt forvaltningsrettslig utgangspunkt: Myndighetene plikter å basere sine vedtak på korrekte fakta. Dette innebærer at NVE, i motsetning til det NVE vil foreslå, plikter å legge til grunn riktige data slik de foreligger på vedtakstidspunktet. Dette gjelder også Olje- og energidepartementet som klageorgan.

 
Om NVE lovlig kan fravike dette rettslige utgangspunktet for å lette sin egen saksbehandling, er tvilsomt. Helt uavhengig av dette vil vi imidlertid stille følgende spørsmål: Kan vi leve med å ha en inntektsrammeregulering som gjør det nødvendig for NVE å begrense nettselskapenes klagerettigheter i henhold til forvaltningsloven?

Årsaken til NVEs saksbehandlingsproblemer ligger i den såkalte kostnadsnormen, som bestemmer 60 prosent av nettselskapenes inntektsramme. Kostnadsnormen skal baseres på sammenlignende effektivitetsanalyser, der hvert selskaps kostnadsnivå måles mot andre sammenlignbare selskaper. Selskaper med lavere kostnader enn sine referanseselskaper får større avkastning enn selskaper som har relativt sett høyere kostnader. Dette skal motivere selskapene til å drive effektivt.

 
Opptatt av feil

Måten kostnadsnormen er laget på, medfører at hvert selskaps inntektsramme i stor grad påvirkes av de data som andre selskaper innrapporterer. Feil hos noen vil gjøre at andre selskaper blir målt som mer eller mindre effektive enn de reelt sett er. Feil kan også medføre at ”uskyldige” selskaper sammenlignes med galt referanseselskap. Begge deler medfører at inntektsrammen blir feil. Når 60 prosent av et selskaps inntekter avgjøres på denne måten, er det ikke vanskelig å forstå at selskapene er opptatt av feil i egne og andres data. 27 av de 39 klagene over inntektsrammevedtakene for 2007 gjaldt nettopp dette.

 
Må rettes

NVE har all grunn til å vurdere endringer i regelverket slik at inntektsrammen i mindre grad enn i dag beror på riktigheten av andre selskapers data. Når utslagene av faktafeil blir så store som nå, er det i alle fall feilslått å skulle innsnevre selskapenes adgang til å kreve feilene rettet. NVE ser ut til å mene at saksbehandlingen som forårsakes av NVEs eget regelverk blir for omfattende.  I så fall oppstår et grunnleggende spørsmål: Er det da NVEs regulering eller klagereglene som Stortinget har fastsatt i forvaltningsloven som bør endres?

 
Vi har stor tro på at det er mulig å lage en god økonomisk regulering som gir selskapene riktige insentiver uten at det er nødvendig å innsnevre selskapenes grunnleggende forvaltningsrettslige rettigheter.