Norske nettselskaper har siden den nye inntektsrammereguleringen ble innført i 2007, advart mot uheldige konsekvenser knyttet til tungrodd saksbehandling og manglende insentiver til ønskede investeringer. Advarslene viser seg å ha vært berettiget.

De siste års erfaringer fra området viser at inntektsrammevedtak i stor grad blir beheftet med feil, samtidig som klagebehandlingen trekker i langdrag.

Hovedårsaken til NVEs saksbehandlingsproblemer ligger i den såkalte kostnadsnormen, som bestemmer 60 prosent av nettselskapenes inntektsramme. Kostnadsnormen skal baseres på sammenlignende effektivitetsanalyser, der hvert selskaps kostnadsnivå måles mot andre sammenlignbare selskaper.

Måten kostnadsnormen fastsettes på, medfører at ett nettselskaps inntektsramme i stor grad påvirkes av data andre selskaper rapporterer inn. Feil hos noen vil gjøre at andre selskaper blir målt som mer eller mindre effektive enn de reelt sett er, og feil kan også medføre at ”uskyldige” selskaper sammenlignes med galt referanseselskap. Begge deler fører til at inntektsrammen blir uriktig.

 
Når 60 prosent av et selskaps inntekter avgjøres på denne måten, er det ikke vanskelig å forstå at selskapene er opptatt av feil i egne og andres data. Dette er derfor den klart vanligste klagegrunnen knyttet til inntektsrammevedtak.

NVE har i Energi nr 9/2009 beklaget at klagesaker har tatt lang tid, og fremholdt at dette skyldes manglende ressurser. Dette er til liten trøst for bransjen. I skrivende stund konstateres at ingen klagesaker siden den nye inntektsrammereguleringen ble innført, er endelig avgjort av Olje- og energidepartementet, og fraværet av rettslig avklaring innebærer økonomisk usikkerhet for nettselskapene.

NVE har selv erkjent at saksbehandlingskaoset i inntektsrammesakene ikke kan fortsette. NVEs eneste løsning på problemet så langt har imidlertid vært lite konstruktiv. I juli 2009 ble det fremmet et forslag til endringer i kontrollforskriften som innebar at innrapporterte data, slik de forelå per 1. november, skulle være bindende for påfølgende års inntektsrammevedtak. Konsekvensen av dette systemet ville bli at feil i rapporterte data som ble oppdaget etter dette tidspunktet, ikke ville gi grunnlag for å klage over inntektsrammen.

Forslaget ble med god grunn møtt av massivt negative innspill fra bransjen, som nekter å akseptere en ordning der enkeltselskaper kan få uriktig inntektsramme på grunn av rapporteringsfeil som andre selskaper har begått. NVE valgte derfor å trekke forslaget tilbake, men har likevel varslet at et endringsforslag som går ut på at datagrunnlaget låses til et bestemt tidspunkt, vil legges frem på nytt. Det er imidlertid uklart når, og med hva slags innhold, dette vil foreligge.

Etter vår oppfatning tar ikke NVE utfordringene knyttet til dagens inntektsrammeregulering på tilstrekkelig alvor. Dette er uheldig.

 

Det er behov for store nettinvesteringer i årene som kommer. Bransjen bør gis anledning til fullt ut å kunne fokusere på nettutbygging for å trygge forsyningssikkerheten og nå Norges fornybarmål innen 2020, heller enn å være tvunget til å bruke ressurser på NVEs tungrodde og uforutsigbare inntektsrammeregelverk.