Det er ofte hensiktsmessig å benytte allerede etablerte, eller planlagte luftlinje- og jordkabeltraseer til fremføring av fiberanlegg. Nettselskapene opplever imidlertid med jevne mellomrom at berørte grunneiere motsetter seg at nettselskapene skal ha anledning til dette.

Rett til fremføring av fiber kan ofte innfortolkes i nettselskapets eksisterende rett til fremføring og drift av selve nettanlegget. For å unngå unødvendige tvister med grunneierne vil vi imidlertid anbefale at selskapene er påpasselige med å innta uttrykkelige bestemmelser om rett til fiberfremføring i nye grunneieravtaler og skjønnsforutsetninger.

All bruk av annen manns grunn, inkludert enhver form for utvidelse av eksisterende tillatt bruk, krever tillatelse fra grunneier, eventuelt annet rettslig grunnlag. Hvorvidt det er adgang til å etablere fiber i tilknytning til eksisterende luftlinjer og jordkabler, blir derfor et spørsmål om nødvendige rettigheter til dette kan sies å være omfattet av de rettigheter nettselskapet har ervervet til fremføring og drift av den aktuelle linjen/kabelen.

 
Man kan i utgangspunktet skille mellom to ulike kategorier fiberanlegg; fiber til bruk i nettselskapets interne kommunikasjon og fiber for ekstern kommunikasjon.

 
Intern kommunikasjon

Fremføring av fiber til intern kommunikasjon vil som den store hovedregel være tillatt. Begrunnelsen for dette ligger i at denne typen fiberanlegg har en så nær og direkte sammenheng med det elektriske anlegget at det nærmest anses å være en integrert del av den aktuelle kraftlinjen eller jordkabelen. Retten til fremføring av linjen/kabelen anses dermed å inkludere rett til fremføring av slik fiber.

Det samme gjelder imidlertid langt på vei for fiber til ekstern kommunikasjon. Mange nettanlegg ble etablert før det ble vanlig å benytte kraftlinjetraseen til fremføring av fiber. Av denne grunn hadde nettselskapene heller ingen foranledning til å ta uttrykkelig forbehold om retten til dette i avtaler med grunneierne, eventuelt i skjønnsforutsetningene.

I rettspraksis har det vært lagt til grunn at selv om slike avtaler, eventuelt skjønnsforutsetninger, er tause med hensyn til retten til fremføring av fiber, kan dette ikke forstås som at nettselskapet dermed heller ikke kan utnytte fremføringstraseen til denne typen tilleggsformål. Snarere tvert imot. I mangel av uttrykkelig regulering har domstolene lagt til grunn at nettselskapene må ha anledning til å utnytte ervervede rettigheter i overensstemmelse med hva som er ”vanlig”, den alminnelige samfunnsutviklingen tatt i betraktning.

 
Da det etter hvert har blitt svært vanlig å benytte kraftlinjetraseer til fremføring av fiber, har konklusjonen blitt at nettselskapenes rettigheter må forstås slik at de også omfatter adgang til etablering av fiberanlegg til ekstern kommunikasjon.

 
Nyetableringer

Som nevnt innledningsvis opplever nettselskapene med jevne mellomrom grunneiere som motsetter seg selskapets rett til å benytte etablerte traseer til fremføring av fiber.

For å unngå å måtte bruke unødvendig mye tid og ressurser på diskusjon med grunneierne, eventuelt også rettslige prosesser i denne forbindelse, vil vi anbefale at nettselskapene, ved inngåelse av avtaler om etablering av nye nettanlegg, sørger for å innta et uttrykkelig forbehold om at selskapets rett også skal omfatte rett til fremføring av fiber til så vel intern som ekstern kommunikasjon.

 
Hvis nettselskapene ikke lykkes i å komme frem til enighet om avtaler med berørte grunneiere, vil det som kjent være anledning til å ekspropriere nødvendige rettigheter til fremføring og drift av linjen, eventuelt kabelanlegget.

 
Ekspropriasjon

Hjemmel for ekspropriasjon av elektriske anlegg følger av oreigningslova § 2 nr 19. Denne ekspropriasjonshjemmelen er imidlertid begrenset til nettopp elektriske anlegg. Hvis nettselskapet samtidig skal sikre seg rett til fremføring av fiber til ekstern kommunikasjon, vil ekspropriasjonshjemmel følge av lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 12-3.

 
Det er imidlertid viktig å merke seg at kompetansen til å fatte ekspropriasjonsvedtak etter henholdsvis oreigningslova § 2 nr 19 og ekomloven § 12-3 er lagt til to ulike offentlige instanser. Ekspropriasjonssøknader etter oreigningslova skal sendes NVE, eventuelt fylkesmannen. En søknad om tillatelse til ekspropriasjon etter ekomlovens bestemmelser skal derimot rettes til Samferdselsdepartementet.

 
To tillatelser

Ekspropriasjon av rett til fremføring og drift av nettanlegg, inkludert rett til etablering av fiber til ekstern kommunikasjon forutsetter med andre ord to separate ekspropriasjonstillatelser fra henholdsvis NVE (fylkesmannen) og Samferdselsetaten.