I Energi 10/2008 skrev vi under tittelen ”Spør først, grav siden!” om entreprenørers ansvar for skader som oppstår ved gravearbeider. Hålogaland lagmannsrett har nylig avsagt en dom som underbygger synspunktene i den denne artikkelen, og som legger klare føringer for hvilket ansvar entreprenører har.

Den store hovedregelen er at entreprenøren har opptrådt uaktsomt dersom han ikke foretar nødvendige forundersøkelser. I praksis betyr dette at det må innhentes kabelpåvisning for området hvor det skal graves. Dette synet er nå bekreftet av Hålogaland lagmannsrett i en dom avsagt 9. mars 2010, hvor det gis uttrykk for en klar arbeids- og ansvarsdeling mellom kabeleier og entreprenør.

 
Lagmannsrettens dom

Saken gjaldt en entreprenør som etter anbudskonkurranse ble engasjert til å utvide en vei i Narvik. I forbindelse med utførelse av oppdraget ble en høyspent jordkabel skadet. Nettselskapet mente at det var uaktsomt av entreprenøren ikke å få utført kabelpåvisning for området der skaden skjedde, og krevde reparasjonskostnadene på om lag 1,5 millioner kroner erstattet. Tingretten tilkjente kun 700 000 kroner i erstatning, og nettselskapet anket saken. I lagmannsretten fikk nettselskapet fullt medhold, det vil si både full erstatning for utbedringskostnadene og saksomkostninger for begge rettsinstanser.

 
I korte trekk anførte nettselskapet at entreprenøren var forpliktet til å innhente kabelpåvisninger fortløpende ettersom gravearbeidet skred frem. Entreprenøren (ved sitt ansvarsforsikringsselskap) mente på sin side at plikten til å innhente kabelpåvisning måtte ses i sammenheng med et kabelkart som nettselskapet hadde utlevert. Ettersom gravingen og skaden skjedde hele 17,5 meter unna der kabeltraseen var angitt på kartet, anså entreprenøren seg ikke forpliktet til å innhente kabelpåvisning. Hålogaland lagmannsrett var imidlertid ikke enig.

 
Retten legger for det første til grunn strenge krav til entreprenørens aktsomhet. Dette fordi maskingraving nær høyspentkabler innebærer risiko for stor skade både på person og materiell, samtidig som det både raskt og kostnadsfritt kunne vært innhentet en kabelpåvisning fra nettselskapet. En slik kabelpåvisning ville nærmest med sikkerhet forhindret skaden.

 
Dette enkle handlingsalternativet er et viktig erstatningsrettslig poeng i saken; når man gjør noe som innebærer risiko for alvorlige skader, samtidig som de spesielle faremomentene i praksis enkelt kunne vært unngått ved å opptre annerledes, blir konklusjonen lett at skadevolder har vært uaktsom når ting går galt.

 
Kabler skal påvises

Videre gir retten, ved sin begrunnelse, i realiteten uttrykk for at en entreprenør ikke kan stole på et kabelkart. Dette gjelder uavhengig av om kartet er misvisende. For lagmannsretten var det tilstrekkelig at entreprenøren visste at det lå en kabel i området. Om beliggenheten på kartet stemte med virkeligheten var underordnet. Poenget var at entreprenøren ikke hadde grunn til å mene noe om hvor kabelen lå før kabelpåvisning var utført. Det er kabeleierens jobb å vite hvor kabelen ligger og å påvise dette for entreprenøren.

 
Entreprenørsiden anførte også at nettselskapet, som stadig var innom anleggsplassen og kjente til at det foregikk graving innenfor et visst anleggsområde, hadde en selvstendig plikt til å følge med på hvor det foregikk graving innenfor dette området. Heller ikke dette var lagmannsretten enig i. Selv om gravingen foregikk innenfor det man kunne definere som anleggsområdet i vid forstand, skjedde skaden i følge retten i et nytt ”graveområde”. Når entreprenøren entrer et nytt graveområde, er det han selv som skal ta kontakt med kabeleier for å få utført kabelpåvisning nettopp for det aktuelle området, og ikke omvendt.

Man kan nok umiddelbart føle at lagmannsrettens dom er streng mot entreprenøren, som valgte å stole på kartet han hadde fått fra nettselskapet. Det er da viktig å huske på at lagmannsrettens løsning er den eneste som gir den sikkerhet som må kreves for så farlige arbeider som dette. Løsningen er dessuten enkel å forholde seg til i fremtidige saker, fordi den gir de involverte en klar fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver. Entreprenøren skal vite hvor han skal grave, og ikke anta noe om hvor det ligger kabler. Etter å ha avgjort hvor han skal grave, er det hans ansvar å innhente kabelpåvisning fra kabeleieren. Motsatsen er at det er kabeleierens oppgave å påvise korrekt hvor jordkabler ligger når entreprenøren har fortalt hvor han skal grave. På denne måten oppnås et klart og sikkert system, og sjansene for feil minimeres. Det siste er ikke minst viktig for de enkelte entreprenøransatte, som tross alt risikerer livet dersom slike feil skjer.

Dommen er anket til Høyesterett.