Etablering av vindkraftparker er større bygge- og anleggstiltak i plan- og bygningslovens forstand. Det har dermed tidligere vært nødvendig å utarbeide reguleringsplan. Etter lovendringen er slik reguleringsplan ikke lenger noe krav for utbygging av vindkraftparker, og tiltakshaver behøver derfor ikke å forholde seg til den kommunale reguleringsplanprosessen parallelt med konsesjonsprosessen etter energiloven. Denne endringen sparer både kommunen og tiltakshaver for tid og ressursbruk.

 
Selv om tiltaket er unntatt fra reguleringsplikt, er det fortsatt nødvendig med kommunal planavklaring. Et utbyggingsprosjekt kan som kjent ikke igangsettes i strid med gjeldende kommunale planer.

 
LNF-område

Etter loven skal alle kommuner ha en kommuneplan med arealdel. Som følge av dette er hele Norge, med noen unntak, omfattet av en arealplan. Omtrent 80 prosent av Norges areal er landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). Dette arealformålet legger i utgangspunktet ikke til rette for vindkraftutbygging.

 
Ved utbygging i LNF-område er det dermed nødvendig at den berørte kommunen tilrettelegger for utbyggingen. Dette kan kommunen gjøre ved dispensasjon, ved å endre kommuneplanen eller ved å vedta en reguleringsplan for det konkrete tiltaket. I mange tilfeller kan dispensasjon være både praktisk og hensiktsmessig, spesielt fordi konsesjonsbehandlingen allerede vil ha belyst saken godt. Vilkårene for å gi dispensasjon vil alltid være til stede når det foreligger en endelig konsesjon etter energiloven.

Dersom det derimot ikke er motstrid mellom arealplanen i kommunen og vindkraftutbyggingen, vil det i forlengelsen av dette ikke være behov for noen nærmere tilrettelegging. Så fremt tiltaket har fått konsesjon etter energiloven, vil tiltakshaver dermed ha de nødvendige offentlige tillatelser til å igangsette utbyggingen. Det samme gjelder områder som ikke er omfattet av noen arealplan, såkalte uregulerte områder. Dette dreier seg for det meste om utmarksområder, hvor vindkraftutbygging nettopp kan være aktuelt.

 
Statlig arealplan

I og med at Norge stort sett består av LNF-områder, vil det altså i de aller fleste tilfellene fortsatt være nødvendig at kommunen gir dispensasjon for tiltaket eller på annen måte tilrettelegger for utbyggingen gjennom kommunale prosesser. For å unngå at lokal motstand forsinker eller forhindrer utbygging av produksjonsanlegg som er ønskelige og nødvendige fra et samfunnsmessig ståsted, er Olje- og energidepartementet i en ny spesialbestemmelse gitt adgang til å vedta at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter energiloven gis virkning som en statlig arealplan. En statlig arealplan går foran kommunale planer, og det vil i så fall ikke ha betydning om området er angitt som LNF-område i kommuneplanens arealdel. Dersom anleggskonsesjonen etter energiloven gis virkning som statlig arealplan, har altså tiltakshaver de nødvendige offentlige tillatelsene for utbyggingen.

 
Olje- og energidepartementets vedtak om statlig arealplan kan ikke påklages, og dermed unngår man en eventuell ny runde om spørsmålene.

 
Innskrenket klageadgang

Den nye plan- og bygningsloven innskrenker også adgangen til omkamp om kommunens avgjørelser vedrørende forhold i plansak. Det fremgår av loven at berørte parter er avskåret fra å reise innsigelse eller klage når det tidligere har vært anledning til å fremme innsigelse eller klage vedrørende samme forhold, for eksempel i forbindelse med vedtakelse av overordnet plan de foregående 10 år eller dispensasjon. Dette medfører eksempelvis at dersom kommunen vedtar å tilrettelegge for vindkraftutbygging, og statlige organer og andre berørte parter med rettslig klageinteresse unnlater å påklage vedtaket, kan ikke parten senere komme tilbake til spørsmålet. Parten må med andre ord benytte første anledning til å påklage vedtaket. Ordningen medfører effektivitet i tillegg til at vindkraftprodusenter og andre kan ha større tillit til kommunenes avgjørelser.

 
Unntak for anlegg

En annen praktisk viktig endring som kommer produsentene til gode, er at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi er unntatt fra plan- og bygningsloven. Dette medfører at blant annet kraftledninger, transformatorstasjoner, koblingsanlegg og bygningstekniske konstruksjoner som er umiddelbart knyttet til de elektriske anleggene og deres funksjon, kan etableres uavhengig av gjeldende arealplan. For slike tiltak er det ikke rettslig grunnlag for å iverksette prosess etter plan- og bygningsloven for å behandle spørsmål om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen, reguleringsplan eller for å foreta endringer i eksisterende arealplan.

 
Unntaket gjelder imidlertid ikke nettanlegg som bygges i medhold av områdekonsesjon etter energiloven. Det vil si at plan- og bygningsloven gjelder for slike anlegg med de unntak som følger av enkeltbestemmelser eller forskrift. I mange tilfeller kan det på denne bakgrunn være mer hensiktsmessig å søke anleggskonsesjon også for nettanlegg utenfor vindkraftparken, slik at tiltaket kommer inn under unntaket i plan- og bygningsloven og dermed unntas fra kommunale planprosesser.