Stortinget vedtok i juni endringer i energiloven som tilsynelatende kan få store konsekvenser for bransjens organisering. Det er imidlertid gitt en rekke positive føringer i lovforarbeidene om at det åpnes for unntak for hensiktsmessige organiseringer i bransjen.

Lovendringen innebærer blant annet at det innføres konsesjonsplikt for å eie elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, og det er i utgangspunktet forutsatt at én og samme aktør skal inneha samtlige konsesjoner, det vil si både drive og eie anlegget. Dette skulle tilsi at for eksempel driftsoperatørordninger og flereierskap ikke lenger var særlig aktuelt.

 

Det er imidlertid gitt en rekke positive føringer i lovforarbeidene om at det åpnes for unntak for hensiktsmessige organiseringer i bransjen.
 
Både eie og drive

 

Lovendringen innebærer at det er konsesjonspliktig etter energiloven både å bygge, eie og drive elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg. Tidligere var det kun konsesjonspliktig å bygge og drive. Konsesjonsplikten gjelder både nett-, produksjons- og fjernvarmeanlegg. I tillegg har departementet i lovforarbeidene forutsatt at det som hovedregel er én og samme aktør som skal ha samtlige konsesjoner etter energiloven. Dette innebærer i utgangspunktet at én og samme aktør (selskap) må eie og drive anlegget.

 

 

Det fremgår imidlertid av forarbeidene at lovendringen kun er ment å være en presisering i energiloven. Formålet med lovendringen er primært å sikre at konsesjonæren har tilstrekkelig kontroll og styring med anlegget (virksomheten), og at ikke hele eller deler av anlegget overføres/overlates til aktører utenfor bransjen som ikke har kompetanse til å drive anlegget. Lovendringen er derimot ikke ment å legge hindringer i veien for eksisterende eller fremtidige hensiktsmessige organiseringer innad i bransjen. Det er derfor gitt en rekke generelle positive føringer om mulig unntak fra bestemmelsen i forarbeidene, i tillegg til at det er nevnt konkrete eksempler på organiseringer som kan unntas.

 

Noen eksempler

 

Lovens forarbeider legger blant annet opp til at det fortsatt skal være adgang til å skille eierskap og drift av anlegget, for eksempel ved å benytte seg av driftsoperatørordninger. Og forutsetningen synes da å være at kun driftsoperatøren, og ikke også eieren, skal ha konsesjonene etter energiloven. Tilsvarende legges det opp til at flere selskaper kan eie elektriske anlegg/fjernvarmeanlegg i fellesskap, uten at samtlige selskaper må ha konsesjoner. Forutsetningen synes også her å være at kun den som står for driften av anlegget skal ha konsesjonene etter energiloven. For begge tilfellene kreves det at den som drifter anlegget gjennom avtale med eier, sikres full kontroll med anlegget.

 

 

Til tross for ordlyden i lovendringen, og departementets forutsetning om å samle samtlige konsesjoner hos ett og samme selskap som både skal eie og drive anlegget, synes det altså ikke å være meningen at lovendringen skal innebære noe nytt i forhold til bransjens adgang til å organisere seg hensiktsmessig.

 

Måten lovgiver har løst dette på er gjennom lovens forarbeider å gi klare og positive føringer om adgang til unntak for fleksible og rasjonelle måter å organisere virksomheten på.

 

 

Selv om endringen i energiloven ikke er ment å legge begrensninger på eksisterende eller fremtidige fleksible og hensiktsmessige modeller for organisering av den konsesjonspliktige virksomheten, er det fortsatt ikke helt avklart hva som blir de endelige kravene bransjen må forholde seg til vedrørende organisering.

 

Det er blant annet varslet en såkalt bemanningsforskrift etter energiloven. Forskriften vil for eksempel kunne få betydning for selskap som har satt ut deler av driften til forskjellige aktører uten at noen av disse kan sies å drive anlegget. Forutsetningen for disse tilfellene er at selskapet som eier anlegget fortsatt skal ha konsesjonene etter energiloven, ettersom det ikke eksisterer én enkelt driftsoperatør å overføre konsesjonene til. I hvor stor grad selskapet kan sette ut deler av driften og fortsatt anses å drive anlegget, vil imidlertid bero på det endelige innholdet i den eventuelle bemanningsforskriften.

 

Parallelt med energilovendringen ble det vedtatt endringer i industrikonsesjonsloven som innførte adgang til å leie ut kraftverk for maksimalt 15 år, samt at det ble lovfestet adgang til å inngå avtaler om driftsoperatørordninger for vannkraftproduksjon med en tilsvarende varighet på maksimalt 15 år.

 

I forbindelse med lovendringen varslet departementet at det i kommende forskrifter vil gis nærmere regler om krav til bemanning hos henholdsvis eier og leietaker/driftsoperatør hva gjelder vannkraftproduksjon. 

 

De endelige konsekvensene for organisering av bransjen er med andre ord ikke klare, men vil avhenge av det nærmere innholdet i de varslede forskriftene, slik disse eventuelt blir vedtatt.