Startskuddet for den norske kraftmarkedsreformen gikk da energiloven trådte i kraft i 1991. Hvilke reformer trenger Norge i de kommende årene?

Fra en situasjon hvor kraftselskapene hadde lokale monopoler på levering med politisk fastsatte priser, har vi i løpet av 20 år med energilov fått et velfungerende kraftmarked og styrket skillet mellom nettmonopolet og konkurranseutsatt virksomhet.

Energiloven knesatte skillet mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet. Det mest betydningsfulle enkeltgrepet var at energiverkenes tidligere monopol på kraftleveranser i eget nett ble opphevet ved at energiverkene kunne pålegges å stille ledig kapasitet i nettet til rådighet for andre som foresto energiforsyning. Som motsats til dette ble energiverkenes plikt til å dekke all kraftetterspørsel i eget nett (oppdekningsplikten) fjernet.

Kraftnettet er et naturlig monopol. Derfor kunne ikke overføringstjenestene konkurranseutsettes gjennom ordinære markedsmekanismer. Det var - og er - behov for regulering av monopolinntektene i kraftnettet. Klare grensesnitt mellom kraftproduksjon og omsetning på den ene siden og nettvirksomhet på den andre siden ble derfor viktig i energiloven.

 
Endringer og forbedringer

 
Hele kraftmarkedet ble likevel ikke endret ved et trylleslag da loven trådte i kraft. Energiloven er i utgangspunktet en rammelov som gir vide fullmakter til forvaltningen. Dagens omfattende regulering med hjemmel i energiloven har skrittvis blitt til gjennom lovendringer, forskrifter og forvaltningspraksis.

Energisektoren har også gjennomgått flere store endringer de siste årene. Allerede på midten av 1990-tallet innførte NVE i sin konsesjonspraksis organisatoriske krav ved oppkjøp og fusjoner, til stor diskusjon. Dette førte til at store deler av norsk kraftforsyning ble organisert etter den såkalte konsernmodellen. Krav til funksjonelt og selskapsmessig skille mellom produksjon, nett og omsetning trådte i kraft i 2007. Med virkning fra 2010 styrket energilovens bestemmelser om tilknytningsplikt nettselskapenes plikt til sikre nettilgang for forbrukere og produsenter.

 
En fremtidsrettet energilov?

De siste 20 årene har vist at energiretten verken er statisk eller utvikles uavhengig av resten av verden. EU har med sin massive satsing på et felles energimarked påvirket Norge både direkte og indirekte, særlig gjennom elektrisitetsmarkedspakkene og satsingen på miljø og fornybar energi som ligger i 2020-målene.

 
Forutsetningen for økte norske bidrag til en klimavennlig fremtid er at energiloven gir nødvendige rammer for fortsatt og ny produksjon av fornybar energi. Norge trenger en regulering som effektivt sikrer at de riktige prosjektene blir gjennomført til rett tid, uten å stoppes av konsesjonskø, dårlig samordning og omkamper mellom offentlige etater, manglende nettutbygging eller uforutsigbare politiske og økonomiske rammer.

 
Norges æra som energinasjon tar ikke slutt med oljen. Energiloven må gjenspeile den fremtidige betydningen av norsk fornybar energiproduksjon gjennom fornuftige og forutsigbare rammevilkår.