Elsertifikatmarkedet for Norge og Sverige skal åpne den 1. januar 2012 til stor glede for både miljøvernere, politikere og utbyggere. Djevelen finnes imidlertid i detaljene – i Norge er det ikke adgang til å avtale den samme motregningsretten ved konkurs som i Sverige.

På grunn av denne forskjellen kan norske selgere bli mindre attraktive enn svenske i det felles elsertifikatmarkedet, og det vil være vanskeligere å bruke et felles norsk/svensk avtaleverk. Målet med et marked for kjøp og salg av elsertifikater er å gi produsenter av fornybar energi økonomisk støtte for den produserte energien.

 
Produsentene får utstedt elsertifikater etter hvor mye ny fornybar energi de produserer. Sertifikatene kan igjen selges videre til alle som vil kjøpe. Etterspørsel oppnås ved at kraftleverandørene vil ha plikt til å kjøpe sertifikater. Hvor omfattende kjøpsplikten er, henger sammen med hvor mye kraft kraftleverandørene selger til forbrukerne.

 
Elsertifikatsystemet vil skape inntekter for kraftprodusentene som igjen vil føre til at flere prosjekter, som for eksempel vindparker og småkraftverk, blir lønnsomme.

 
Internasjonal handel

 
Norge har inngått avtale med Sverige om å danne et felles elsertifikatmarked slik at omsetningen blir stor nok til å skape et effektivt marked. Utgangspunktet er at vilkårene skal være like på begge sidene av grensen, og at kontraktsreguleringen skal være opp til aktørene.

 
Like vilkår gjør det mulig å bruke standardiserte avtaler på tvers av grensene ved kjøp og salg. Dette sikrer forutsigbarhet for alle parter, i tillegg til at aktørene sparer kostnadene de ville hatt ved å måtte utvikle ”egne” kontrakter.

 
Ulike vilkår

 
Rettsreglene som vil regulere elsertifikathandel er tilnærmet like i Norge og Sverige, men med én viktig forskjell. I Norge er ikke elsertifikatene regnet som et varederivat, noe som gjør at det ikke er adgang til å avtale motregning og sluttavregning ved kjøp og salg av elsertifikater etter verdipapirhandelloven. Dette gjør at dersom en part går konkurs så står konkursboene i Norge fritt til å velge vekk de ”dårlige” kontraktene og bare holde fast ved de fordelaktige avtalene.

 
Ettersom sertifikatet i seg selv er det samme på begge siden av grensen, kan ulikheten når det gjelder motregningsrett føre til at svenske selgere blir foretrukket fremfor norske aktører.

Et felles sertifikatmarked med Sverige er viktig for å nå de nasjonale målene om økt produksjon av fornybar energi. De ulike vilkårene for motregning og sluttavregning gjør at forutsetningene blir ulike, og felles standardavtaler på tvers av landegrensen med motregnings- og sluttavregningsadgang kan ikke håndheves fullt ut i Norge.

 
Loven må endres

Dette problemet kan enkelt løses ved at kontrakter om elsertifikater inkluderes blant de kontraktene hvor det kan avtales en motregningsrett etter verdipapirhandelloven § 14-1.

 
Dersom målet er et funksjonelt elsertifikatmarked fra oppstarten i 2012, må norske politikerne ta grep og sørge for at verdiparpirhandelloven endres slik at det blir like markedsvilkår på begge sider av grensen.