Regjeringen la den 15. april 2011 frem forslag til lov om elsertifikater.  Elsertifikatordningen vil kunne gi betydelig økt produksjon av fornybar energi, og det er derfor viktig at ordningen kommer raskt på plass.

Et elsertifikat kan beskrives som et bevis en kraftprodusent får på at han har produsert en bestemt mengde (1 MWh) fornybar energi. Elsertifikatene er ikke faktiske dokumenter, men sertifikatene registreres derimot på produsentenes konto i elsertifikatregisteret. I elsertifikatordningen vil enkelte produsenter få utstedt sertifikater, mens kraftleverandører som selger strøm til sluttkundene samt deler av industrien, vil ha plikt til å kjøpe. På den måten får man etablert et marked hvor produsenter som kvalifiserer til å få elsertifikater vil ha et ekstra ”gode” å selge og dermed en ekstra inntektskilde.

 
Ordningen skal stimulere til økt fornybar kraftproduksjon. Bakgrunnen for innføringen av en elsertifikatordning er ønsket om å fremme produksjon av fornybar elektrisk energi. Ved at nye kraftprosjekter får sertifikatinntekter i tillegg til de ordinære inntektene fra salg av kraft, vil prosjekter som ellers ikke ville vært lønnsomme, kunne la seg realisere.

 
Myndighetenes ambisjonsnivå er at ordningen skal finansiere utbygging av 26,4 TWh i perioden fra 2012 til 2020. Dette tilsvarer mer en halvparten av forbruket til norske husholdninger.  Halvparten av utbyggingen skal skje i Norge og den andre halvparten i Sverige.

 
Hvem omfattes av ordningen?

I og med at formålet med ordningen er å stimulere til ny produksjon, vil ikke alle produsenter av fornybar energi få tildelt elsertifikater. De som vil være berettiget til å få sertifikater, er produsenter som produserer fornybar energi fra anlegg med byggestart etter 7. september 2009. For mindre anlegg gis det sertifikater ved byggestart etter 1. januar 2004. Også investeringer i eksisterende anlegg som øker produksjonen omfattes. For alle anlegg som omfattes kreves det at anlegget må være satt i drift innen 31. desember 2020 for å være berettiget til elsertifikater.

 
Elsertifikatordningen er ment å skulle stimulere alle former for fornybar energiproduksjon. Det har derfor ingen betydning hvilke fornybare energikilder som benyttes i produksjonen.

 
For at elsertifikatordningen skal fungere etter sin hensikt, er det imidlertid nødvendig med kjøpere av sertifikatene. I den hensikt å skape et marked foreslås det derfor fra myndighetenes side at noen aktører er såkalt ”sertifikatpliktige”. Dette er først og fremst kraftleverandører og deler av industrien. Kraftkrevende industri og treforedlingsindustri vil etter forslaget ikke være omfattet.

 
Leverandørene blir pålagt å kjøpe elsertifikater tilsvarende en gitt andel av selskapets kraftleveranse. Sertifikatplikten omfatter den kraftleveransen til forbrukere som er pålagt elavgift etter ordinær eller redusert sats.

 
Kraftleverandøren vil så i neste omgang dekke inn sine kostnader forbundet med kjøp av elsertifikater ved å fordele en forholdsmessig andel av kostnadene på den enkelte kunde.

 
Dette vil med andre ord si at det er sluttkundene som finansierer ordningen og dermed satsingen på fornybar enegi.