I den nylig vedtatte kompetanseforskriften går departementet oppsiktsvekkende langt i å detaljstyre den daglige driften i selskapene. Forskriften benytter også hodetelling som reguleringsprinsipp.

Olje- og energidepartementet vedtok 10. mars 2011 kompetanseforskriften som stiller krav til kompetanse hos alle anleggs- og områdekonsesjonærer. De nye reglene trer i kraft 1. juli 2011, og alle selskaper må oppfylle forskriftens krav til organisering innen 1. juli 2013.

 
Forskriften slår selv fast at formålet med de nye reglene er å bidra til å sikre at alle konsesjonærer har egen kompetanse til å utføre lov og forskriftsbestemte oppgaver selv under normal drift.

Norske nettselskaper har frem til vedtakelse av kompetanseforskriften hatt betydelig frihet til å vurdere og velge hvilken form for organisering av virksomheten som har vært best egnet for det enkelte selskap. Det avgjørende har vært at man har hatt tilstrekkelig styring og kontroll med virksomheten.

 
For enkelte selskaper har løsningen vært å utføre alle arbeidsoppgaver selv, mens andre energiselskaper har valgt i større grad å sette ut arbeidsoppgaver til service- og entreprenørselskaper. Eksempelvis har flere selskaper samlet kundesenterfunksjoner og montørvirksomhet i egne selskaper.

Kompetanseforskriften stiller nå krav om at et nettselskap skal ha egen bemanning til selv å kunne utføre hoveddelen av oppgaver knyttet til nettforvaltning, driftskontroll og tilstandskontroll mv. I departementets merknader til forskriften gis det anvisning på at hoveddelen innebærer at nettselskapet selv må stå for to tredeler av det samlede antall årsverk innenfor de nevnte oppgavene.

 
Hodetelling

Når det gjelder feilretting og praktisk vedlikehold, fastslår forskriften at nettselskapene skal ha et fagmiljø som er tilpasset selskapets størrelse. I merknadene går departementet her til det oppsiktsvekkende skritt å angå eksakte tall for hvor mange montørårsverk nettselskap av ulik størrelse må ha for å sies å ha et tilstrekkelig fagmiljø.

 
For nettselskaper med mer enn 300 000 kunder kreves det at man har minst 70 årsverk montørkompetanse, mens kravet for selskaper med mellom 50 000 og 300 000 kunder er angitt til å være rundt 20 årsverk. For mindre selskaper med under 50 000 kunder må antallet vurderes konkret etter størrelse og kundegrunnlag.

 
Forskriften er derimot ikke til hinder for at store deler av fakturering og kundesentertjenester kan settes ut til andre selskaper, men selskapene må likevel ha egen kompetanse til å kunne kvalitetssikre måleverdikjeden.

 

På samme måte som for nettselskapene fastsetter forskriften også krav til bemanning og kompetanse hos kraftprodusentene. For kraftprodusentene sies det uttrykkelig i merknadene til forskriften at formålet ikke bare er en omorganisering, men en reell oppbemanning og da særlig for større kraftverk.

For å sikre kontinuerlig kompetanse i alle driftssituasjoner er departementets syn at utgangspunktet er at alle kraftverk som hovedregel må ha ett ansatt årsverk per produksjonsenhet. For selskaper som driver flere kraftverk i samme område, kan kompetansekravene ses under ett.

 
Inngripende detaljregulering

Kompetanseforskriften innebærer en inngripende regulering av produksjons- og nettvirksomhet. I stedet for å fokusere på klare kvalitets- og funksjonskrav til konsesjonærene sammen med krav til dokumentasjon av at kravene er møtt, benytter forskriften hodetelling som reguleringsprinsipp. Faren er at en slik måte å regulere kraftsektoren på, stopper faglig utvikling, hindrer samarbeid og ødelegger for fleksible og rasjonelle løsninger tilpasset det enkelte selskap. Vi setter også spørsmålstegn ved effekten av denne reguleringen i forhold til å skape attraktive fagmiljøer for å styrke den helt nødvendige rekrutteringen til energiselskapene i årene som kommer.