|
Tjenestedirektivet ble gjennomført i norsk rett ved at tjenesteloven trådte i kraft 28. desember 2009. Direktivet gjør det enklere å etablere seg innen EØS-området og å selge tjenester på tvers av landegrensene.
Hva er det direktivet bestemmer?
Formålet med tjenestedirektivet er at kjøp og salg av tjenester skal være like lett mellom to land som innenfor ett land. Derfor er myndighetene pålagt å kartlegge og forenkle administrative prosedyrer for tjenesteytere. Det skal opprettes felles kontaktpunkt i hver EØS-stat, der tjenesteytere skal få all informasjon som er nødvendig for å starte en virksomhet. I Norge er Altinn utpekt som nasjonalt kontaktpunkt, og både norske og utenlandske tjenesteytere vil kunne bruke Altinn til å søke om nødvendig tillatelser.
Intet EØS-land skal lenger kunne hindre en utenlandsk leverandør å tilby tjenester i deres land og alle krav til en tjenesteyter må være i tråd med prinspippene om ikke-diskriminering, proporsjonalitet og nødvendighet.
For norske bedrifter betyr dette at det blir lettere å eksportere og importere tjenester over grensene.
Hvilke tjenester faller inn under direktivet – og hvilke faller utenfor?
Direktivet lister opp en rekke tjenester som er omfattet, for eksempel:
• Ymse rådgivningstjenester, herunder juridisk og økonomisk rådgivning, rekrutteringstjenester, eiendomsmegling
• Reklame og markedsføring
• Installasjons- og vedlikeholdstjenester
• Distribusjon
• Bygg og anleggstjenester, inkl. arkitekttjenester
• Forbrukertjenester innen turisme, sportssentre og fornøyelsesparker.
Direktivet gjelder ikke offentlige tjenester som tilbys uten betaling, for eksempel innen utdanning, kultur, kirke og rettsvesen. Finansielle tjenester, elektroniske kommunikasjonstjenester, transport, audiovisuelle tjenester, radiokringkastning og pengespillvirksomhet er særskilt unntatt fra direktivet. Videre er private og offentlige helsetjenester samt arbeidsrettslige regler unntatt.
Bakgrunn
Tjenestehandelen innen EØS har historisk vært preget av uklare nasjonale rettsregler, mangel på gjensidig tillit og proteksjonistiske tiltak.
Tjenestesektoren står for 70 prosent av verdiskapning og sysselsetting i EØS. Likevel utgjør handel med tjenester kun 20 prosent av all grenseoverskridende handel. Målet med tjenestedirektivet er å endre dette.
Tjenestedirektivet har vært omstridt i EØS da forslaget skapte tvil om adgangen til å verne om vertslandets lønns- og arbeidsvilkår. Nå fremgår det uttrykkelig av direktivet at det ikke berører EØS-statenes arbeidsrett, verken i lov, kontrakt eller i tariffavtaler.
Tjenestedirektivet er gjennomført i Norge ved lov om tjenestevirksomhet (tjenesteloven), som trådte i kraft den 28. desember 2009.
Kontakter
¨
Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra Thommessen. Informasjonen er ikke ment å være en erstatning for juridisk rådgivning. Mottakere av dette nyhetsbrevet bør ikke basere seg utelukkende på denne informasjonen, men alltid søke profesjonell juridisk bistand. Thommessen tar intet ansvar for informasjon i nyhetsbrevet som skulle vise seg å være mangelfull eller uriktig. © 2010 Advokatfirmaet Thommessen AS
|