Publisert: 25.05.2011
Kulturdepartementet har nylig sendt ut et høringsbrev om forslag til ny lovgivning for å styrke håndhevingsmulighetene overfor opphavsretts-krenkelser på internett. I korte trekk foreslås det i) at rettighetshavere skal kunne registrere IP-adresser som er blitt benyttet til krenkelser av opphavsretten, ii) at domstolene enklere skal kunne pålegge internett-tilbydere å utlevere opplysninger om en abonnents identitet til rettig-hetshaveren og iii) at nettsteder som i stort omfang tilgjengeliggjør opphavsrettsbeskyttet innhold blokkeres eller slettes.
Innledning Som en følge av den teknologiske utviklingen kan opphavsrettslig beskyttet innhold formidles i et mye større omfang enn tidligere. Det er blitt stadig vanskeligere for rettighetshaverne å kontrollere bruken av innhold og håndheve sine rettigheter, noe som truer opphavsmannens enerett til å gjøre sine verk tilgjengelig for allmennheten. Ved forslagene til endringer i åndsverkloven ønsker Kulturdepartementet derfor å gi rettighetshaverne det verktøy de trenger for å følge opp krenkelser av opphavsretten på nett, samtidig som hensynet til personvernet ivaretas.
Tilgang til opplysninger om identiteten bak IP-adresser
Kulturdepartementet har foreslått at det inntas bestemmelser om tilgang til abonnementsopplysninger i åndsverkloven, som skal gi en ordning som er klarere, lettere tilgjengelig og enklere å praktisere enn den som følger av tvisteloven (jf. Høyesteretts kjennelse i den såkalte Max Manus-saken).
Etter forslaget kan domstolen etter en interesseavveining pålegge internettilbyderen å utlevere opplysninger om en abonnents identitet til rettighetshaveren. Før domstolen fatter sin avgjørelse skal Post- og teletilsynet vurdere om det skal gis samtykke til at tilbyderen fritas fra taushetsplikten, men samtykke skal bare kunne nektes når det vil virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold. Tilsynets vurdering kan overprøves av retten. Partene i saker om utlevering av identitet vil være rettighetshaveren og internettilbyderen, men abonnenten vil varsles i etterkant dersom opplysninger blir utlevert. Registrering og lagring av IP-adresser
Det er en forutsetning for å kunne få utlevert abonnementsopplysninger at rettighetshaveren kan registrere og lagre de IP-adresser som er benyttet ved krenkelsen. For slik behandling av personopplysninger kreves det i dag konsesjon fra Datatilsynet. Kulturdepartementet har nå foreslått at rettighetshaverne skal ha adgang til å registrere og lagre IP-adresser når dette er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav. Slik behandling skal kunne skje uten konsesjon fra Datatilsynet, men skal være underlagt meldeplikt til Datatilsynet, som vil føre kontroll med ordningen.
Krav om blokkering og sletting av nettsider
Departementet har videre foreslått at rettighetshaver gis adgang til å kreve at internettilbydere i grove tilfeller pålegges å hindre tilgang til materiale som krenker opphavsrett. De aktuelle sanksjonene vil være blokkering og sletting av nettsider. For at slike pålegg skal kunne gis må det imidlertid være tale om nettsted som i stort omfang inneholder materiale som åpenbart krenker opphavsretten, og det vil måtte foretas en bred interesseavveining blant annet til hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten.
Forslaget skisserer to alternative fremgangsmåter: enten at adgangen til å fastsette pålegg legges til Medietilsynet, eller at kompetansen legges til domstolene. Foreløpig ingen ordning med varselbrev (gradert respons)
Det er i flere land foreslått å innføre regler om at tjenestetilbyderne skal sende ut varselbrev til fildeler, eventuelt med sanksjoner dersom varselet ikke etterkommes og krenkelsene opphører, blant annet etter mønster av de engelske Ofcom-reglene. Departementet har valgt ikke å foreslå slik lovgivning, under henvisning til at ordningen reiser vanskelige spørsmål vedrørende personvern og rettssikkerhet, men vil se an virkningen av de andre håndhevingstiltakene som foreslås. Det er imidlertid åpnet for synspunkter på en varselbrevordning i høringsrunden.
Hva vil endringene bety i praksis?
De foreslåtte endringer styrker håndhevingsmulighetene overfor opphavsrettskrenkelser på internett og vil bidra til raskere og mer effektiv bekjempelse av krenkelser av opphavsretten ved fildeling. Adgang til å registrere IP-adresser og få opplysninger om abonnenters identitet vil sikre at rettighetshaverne får en mer effektiv adgang til å forberede søksmål mot nettpirater. Samtidig bidrar blokkering og sletting av nettsider i en viss utstrekning til å forhindre videre krenkelser.
For rettighetshaverne vil en ordning med varselbrev (gradert respons) ytterligere styrke håndhevingsmulighetene. Slike ordninger er foreslått i en rekke land, og er antatt å være raskere, mildere og mer kostnadseffektive enn en rettslig prosess. Det er dessuten vanskelig å finne noe fullgodt alternativ overfor krenkelser av det omfang som enkelte fildelingstjenester representerer. Kulturdepartementet åpner som nevnt for synspunkter på en slik ordning, og det gjenstår å se om det endelige forslaget også vil inneholde en varselbrevordning. Høringsfristen er satt til 30. september 2011, og nye lovregler vil antagelig være på plass i første halvdel av 2012.
Kontakter
Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra Thommessen. Informasjonen er ikke ment å være en erstatning for juridisk rådgivning. Mottakere av dette nyhetsbrevet bør ikke basere seg utelukkende på denne informasjonen, men alltid søke profesjonell juridisk bistand. Thommessen tar intet ansvar for informasjon i nyhetsbrevet som skulle vise seg å være mangelfull eller uriktig.
© 2011 Advokatfirmaet Thommessen AS
|