Thommessen - law firm

Ikke fradrag for kostnader til fall i grunnrenteinntekten
Regjeringen foreslår å endre skatteloven slik at kraftprodusentenes kostnader til erverv eller leie av vannfall ikke lenger vil være skjermet fra grunnrentebeskatning. Dette skjer ved at

· Kostnader til leie av fall kan ikke kreves fradratt i grunnrenteinntekten. Dette omfatter alle kostnader som reelt er vederlag for at kraftverkseier får tilgang til fallrettighet og vannressurs. Fradragsbegrensningen gjelder både kontantbetaling og naturalytelser (frikraft mv) og gjelder vederlag for både tidsbegrensede og evigvarende rettigheter.

· Fallrettigheter skal ikke lenger inngå i grunnlaget for beregning av friinntekt.

· Avskrivninger på fallrettigheter som er underlagt hjemfall kan ikke fradras i grunnrenteinntekten.

Regelendringene vil innebære en skjerpet beskatning av grunnrenteskattepliktige kraftverk som pr i dag beregner friinntekt av fallrettigheter eller betaler årlige vederlag, erstatninger eller avgir frikraft for tilgang til fall. Forslaget vil også få stor betydning for produsenter som inngår nye falleieavtaler, forlenger eksisterende avtaler med oppregulering av leievederlaget, kjøper/eksproprierer fall osv.

Regjeringen presiserer at erstatninger til grunneiere i henhold til vassdragslovgivningen etter omstendighetene fremdeles vil kunne være fradragsberettiget i grunnrenteinntekten, men slike erstatninger må altså avgrenses mot vederlag for tilgang til naturressursen.

Endringene foreslås å tre i kraft fra og med inntektsåret 2011.

Skattemyndighetene har i enkelte saker allerede nektet fradrag for falleie i grunnrenteinntekten for tidligere år, under henvisning til uttalelser i forarbeidene til Kraftskattereformen i 1997. I statsbudsjettet innrømmes det imidlertid at det i ligningspraksis i noen tilfeller likevel har blitt innrømmet fradrag og at det ikke kan utelukkes at også andre har fått fradrag for leiekostnader. Hvorvidt skattemyndighetene vil føre disse sakene videre, gjenstår å se.

Regjeringen beskriver ikke nærmere hvordan beskatningen tenkes gjennomført i praksis, men overlater dette til forskriftsregulering. Her vil man antagelig avvente den endelige utformingen av et eventuelt norsk-svensk elsertifikatmarked.

Viktig avklaring om skattemessig eierskap ved utleie av kraftverk
I henhold til Industrikonsesjonsloven § 5, jf forskrift 25. juni 2010 nr 939 (Utleieforskriften) kan konsesjonspliktige vannkraftverk nå leies ut i inntil 15 år. I henhold til rettspraksis fra Høyesterett (Gloppen fra 2005 og Eastern fra 2009) vil imidlertid også helt kortvarig utleie av vannkraftverk etter omstendighetene kunne medføre at leietager skattemessig blir ansett for eier av kraftverket (og dermed subjekt for grunnrenteskatt mv).

Det har på denne bakgrunn vært knyttet noe usikkert til hvem som blir ansett for skattemessig eier ved utleie av vannkraftverk i tråd med Utleieforskriften. I statsbudsjettet slås det imidlertid nå fast at utleier i slike tilfeller forblir skattemessig eier av kraftverket.

Høring om fjerning av minimums-/maksimumsverdier for eiendomsskatt på vannkraftverk
Landssammenslutninga for Vasskraftkommunar har i lengre tid arbeidet for å få opphevet minimums- og maksimumsverdiene for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for store vannkraftverk (over 10 000 kVA). Disse utgjør pr i dag henholdsvis kr 0,95 og kr 2,35 pr kWh av anleggets gjennomsnittlige produksjon over en bestemt periode.

Regjeringen anslår at en slik opphevelse vil innebære en betydelig skatteskjerpelse for kraftverkseierne, til tross for at eiendomsskatt er fradragsberettiget i alminnelig inntekt og grunnrenteinntekt. Regjeringen påpeker også at dette først og fremst vil medføre en overføring av verdier fra staten og kraftverkseierne til et lite knippe kommuner som har store inntekter fra før. Regjeringen vil derfor se på dette i sammenheng med hele inntektssystemet for kommunene og legger opp til en bred høring om spørsmålene med henblikk på å legge saken frem i statsbudsjettet for 2012.