I statsbudsjettet har regjeringen foreslått betydelige endringer i reglene om beskatning av kraftforetak (vannkraftproduksjon), herunder en markert skatteskjerpelse.

Hovedpunktene i regjeringens forslag er:
• Samordning av grunnrenteinntekt på selskaps- og konsernnivå
• Økning av grunnrenteskattesatsen fra 27 % til 30 %
• Reduserte rentesatser for beregning av friinntekt og fremføring av negativ grunnrenteinntekt
• Nedre grense for kraftverk som omfattes av grunnrente- og naturressursskatt reduseres fra 5 500 kVA til 1 500 kVA
• Inntekter fra støtteordninger skal inngå i grunnrenteinntekten
• Bortfall av reglene om innfasing av eiendomsskatt for nybygde kraftverk
• Ny avgift ved revisjon av vassdragskonsesjoner

Samordning av grunnrenteinntekt på selskaps- og konsernnivå
Etter dagens regler kan negativ grunnrenteinntekt fra ett kraftverk ikke avregnes mot positiv grunnrenteinntekt fra et annet kraftverk. Det innebærer at positiv grunnrenteinntekt fra ett kraftverk som skattyter eier skal grunnrentebeskattes fullt ut, mens negativ grunnrenteinntekt i et annet kraftverk skattyter eier må fremføres og føres mot eventuell senere positiv grunnrenteinntekt fra dette kraftverket. Fremførbar negativ grunnrenteinntekt renteberegnes.

I statsbudsjettet foreslås det at fra og med inntektsåret 2007, skal negativ grunnrenteinntekt fra ett kraftverk kunne avregnes mot positiv grunnrenteinntekt fra et annet kraftverk som skattyteren eier, såkalt ”verksamordning”. Videre foreslås det at slik samordnet grunnrenteinntekt skal kunne samordnes mellom selskaper innen samme skattekonsern, dvs hvor morselskapet har mer enn 90 % eierandel i datterselskapene (og en tilsvarende andel av stemmene). Samordningsreglene har betydning hvor kraftforetaket eller konsernet, eier mer enn ett kraftverk hvorav noen har positiv grunnrenteinntekt mens andre har negativ. Eier kraftforetaket eller konsernet, kun ett kraftverk eller samtlige er i grunnrenteposisjon, har endringen ingen betydning.

Forslaget om samordning er ikke så gunstig som det kan synes ved første øyekast. For det første vil den kun omfatte negativ grunnrenteinntekt opparbeidet i 2007 eller senere. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet til og med 2006 skal således behandles etter dagens regler. Dette innebærer at slik negativ grunnrenteinntekt kun kan fradras i senere positiv grunnrenteinntekt fra samme kraftverk. For det andre benytter regjeringen samordningen som grunnlag for å skjerpe grunnrentebeskatningen på andre områder (og ”prisen” er svært høy).

Når det gjelder den konserninterne samordningen, tyder mye på at selskapet som får ”tilført” negativ grunnrenteinntekt, i henhold til aksjelovens regler må betale vederlag for dette – antagelig tilsvarende verdien av skatteeffektene. Finansdepartementet presiserer imidlertid med at slik betaling i så fall ikke vil utgjøre en skattepliktig inntekt (eller fradragsberettiget kostnad).

Samordningsforslaget medfører også en rekke utfordringer, særlig i forbindelse med overdragelse og nedleggelse av kraftverk, fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag mv. Vedtas forslaget innebærer dette at kraftforetaket også etter 2007 må holde rede på hvor mye (negativ) grunnrenteinntekt hvert kraftverk genererer årlig og hvor stor andel av selskapets/konsernets totale negative grunnrenteinntekt som stammer fra hvert kraftverk.

I forbindelse med oppgradering/utvidelse av eksisterende vannkraftverk, risikerer kraftverkseier at det ombygde kraftverket anses for nytt, slik at man mister eventuell opparbeidet negativ grunnrenteinntekt fra det eksisterende verket. I slike situasjoner risikerer kraftverkseier også at uavskrevne restverdier i det opprinnelige kraftverket ikke kommer til fradrag i grunnrentesammenheng når krafverket nedlegges. I disse situasjonene blir ikke normalavkastningen av alle investeringer i vassdraget skjermet fra grunnrenteskatt og dette må betraktes som en betydelig barriere mot ellers samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomme ombygginger.

Den foreslåtte samordningen vil medføre at de uavskrevne restverdiene vil kunne komme til fradrag når det opprinnelige verket nedlegges. Forslaget løser ikke problemet med bortfall av opparbeidet negativ grunnrenteinntekt (da samordningen bare gjelder ”ny” negativ grunnrenteinntekt) eller problemet med dobbel eiendomsskatt i utbygningsperioden. Finansdepartementet angir at de vil vurdere forskriftsendringer for å bøte på dette, men det er uklart når slike eventuelt kommer.

Økning av grunnrenteskatten til 30 %
Regjeringen foreslår å øke satsen for grunnrenteskatten fra 27 % til 30 %. Forslaget er kun begrunnet med at forslaget om samordning av negativ grunnrenteskatt på selskaps- og konsernnivå ”tilsier” at satsen kan økes. Utover dette er økningen ikke begrunnet. Den nye skattesatsen gjelder fra og med inntektsåret 2007.

Reduserte rentesatser for friinntekt og fremføring av negativ grunnrenteinntekt
I grunnrentesammenheng er friinntekten et fradrag i grunnrenteinntekten med formål å skjerme kraftverkenes normalavkastning fra grunnrenteskatt. Friinntekten beregnes som gjennomsnittet av skattemessige verdier i det enkelte kraftverket ved årets begynnelse og slutt, multiplisert med en rentesats (friinntektsrenten). Denne rentesatsen beregnes i dag som risikofri rente med et påslag på 4 %-poeng (for 2006 7,2 %).

Dersom et kraftverk genererer negativ grunnrenteinntekt, vil denne negative grunnrenteinntekten fremføres til senere år, med et rentetillegg (fremføringsrenten). Rentesatsen er den samme som for beregning av friinntekt, korrigert til rente etter skatt (for 2006 5,2 %).

Som følge av forslaget om samordning av grunnrenteinntekt på selskaps- og konsernnivå, mener Finansdepartementet at skattyterne ikke vil ha noen risiko mht om de får nyttiggjort seg friinntekten eller den negative grunnrenteinntekten. Derfor foreslås det at risikopåslaget for både beregning av friinntekt og fremføring av negativ grunnrenteinntekt opparbeidet i  2007 og senere fjernes i sin helhet. All den tid samordningsadgangen ikke er ment å omfatte negativ grunnrenteinntekt opparbeidet før 2007, reduseres rentepåslaget i fremføringsrenten her fra 4 til 2 %-poeng.
Samtidig foreslås det at den risikofrie renten nå skal beregnes på grunnlag av statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, tilsvarende som fremføringsrenten innen petroleumsbeskatningen.

Redusert nedre grense for kraftverk som grunnrentebeskattes
Regjeringen foreslår for inntektsåret 2008 å senke den nedre grensen for grunnrente- og naturressursskatt slik at også kraftverk med generatorer med samlet påstemplet merkeytelse på 1 500 kVA eller mer omfattes (tidligere 5 500 kVA). Forslaget innebærer at man går tilbake til grensen som gjaldt før 2004 og bakgrunnen er blant annet at departementet har registrert uheldige tilpasninger ved nybygging og ombygging av kraftverk. Da reglene ble endret i 2004, var et av hovedformålene å stimulere til økt energiproduksjon. Dette er fremdeles en uttalt målsetning og på denne bakgrunn er det nye forslaget overraskende.

For eksisterende kraftverk mellom 1 500 og 5 500 kVA, kan den enkelte skattyter kreve at det blir beregnet en eventuell negativ grunnrenteinntekt pr 1. januar 2008, fastsatt etter gjeldende regler for hvert tidligere år. Slik beregnet negativ grunnrenteinntekt vil bli ansett som ”gammel” negativ grunnrenteinntekt i relasjon til samordningsadgangen, jf over, slik at den ikke vil kunne samordnes mot positiv grunnrenteinntekt fra andre kraftverk.

Støtteordningene grunnrentebeskattes
3. oktober 2007 ble forskriftsforslaget vedrørende støtteordningen for ny fornybar energi sendt på høring. Her fremgår det at ny vannkraft vil motta 4 øre pr produsert kWh for de første 12 GWh produsert hvert år i 15 år.

I statsbudsjettet slås det fast at denne støtten skal regnes som inntekt på lik linje med inntekter fra salg av kraften og at den således skal grunnrentebeskattes i den grad kraftverket er grunnrenteskattepliktig. Den statlige støtten vil således bli beskattet med 58 % (alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt), og når grensen for grunnrentepliktige kraftverk samtidig senkes til 1 500 kVA, medfører dette en betydelig reell reduksjon i støtten til utbygging av ny vannkraft.

Bortfall av reglene om innfasing av eiendomsskatt ved nybygg
Etter dagens regler skal nybygde kraftverk over 10 000 kVA svare eiendomsskatt basert på en lønnsomhetsvurdering av kraftverket. Reglene har imidlertid vært utformet slik at produksjonsgrunnlaget for eiendomsbeskatningen fastsettes som gjennomsnittet for de syv siste årene. Dette innebærer at eiendomsskatten for nybygde kraftverk (og ny produksjon i forbindelse med oppgraderinger og utvidelser) fases inn med 1/7 i året de første syv årene.

I statsbudsjettet hevdes det at dette var en utilsiktet virkning og det foreslås at nybygde kraftverk nå skal svare eiendomsskatt basert på produksjonen i de årene kraftverket har vært i drift (maksimalt de syv siste). Innfasingen blir således fjernet, noe som innebærer en ikke ubetydelige skatteskjerpelse for kraftverk idriftsatt etter 2001, samt for nye kraftverk.

Ny avgift ved revisjon av vassdragskonsesjoner
Det foreslås en øremerket avgift som innebærer at konsesjonærer, ved revisjon og fornyelse av vassdragskonsesjoner, skal innbetale en avgift på henholdsvis kr 7 000 og 12 000 pr GWh magasinkapasitet i den reviderte/nye konsesjonen. Avgiften skal benyttes til kulturminneformål i det aktuelle vassdraget.