|
Publisert 16.5.12
Ett skritt frem og to tilbake - innstramming av reglene for grenseoverskridende omorganiseringerStortinget vedtok i mai 2011 skatteregler som hadde som formål å legge bedre til rette for fusjoner, fisjoner og aksjebytte over landegrensene. I revidert nasjonalbudsjett for 2012 har lovgiver snudd tvert om på denne trenden ved å foreslå en kraftig innstramming av reglene om uttaks-beskatning i sktl § 9-14. Bestemmelsen regulerer uttaksbeskatning av eiendeler som tas ut av norsk beskatningsområde og har betydning både ved utflytting av selskaper og ved grenseoverskridende fusjoner/-fisjoner. Regelendringene er gitt virkning for uttak som gjennomføres fra og med 15. mai 2012.
De foreslåtte endringene i sktl § 9-14 går i hovedsak ut på følgende:
Innstramming av retten til å få utsettelse på betalingsforpliktelsen: Det foreslås at retten til å få utsettelse med innbetaling av uttaksskatt på fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser kun skal gjelde for skattytere som er hjemmehørende i EØS. For andre skattytere vil plikten til å innbetale uttaksskatten følge de ordinære fristene i skattebetalingsloven. Ved uttak av omløpsmidler og immaterielle eiendeler er reglene uendret slik at det ikke gis betalingsutsettelse for verken skattytere hjemmehørende utenfor eller innenfor EØS.
Renter på det utsatte skattebeløpet: Ved innvilget betalingsutsettelse skal det etter de nye reglene beregnes og tillegges renter på skattekravet frem til betaling finner sted. Beregningen av renter skal følge skattebetalingslovens satser for renter ved vedtak om endring av likning (2,75 % for 2012). Disse rentene kommer i tillegg til eventuelle forsinkelsesrenter ved forsinket betaling hvis retten til utsettelse skulle bortfalle (for eksempel ved faktisk realisasjon, opphør av betryggende sikkerhetsstillelse, manglende oppfyllelse av opplysningsplikter, utflytting fra EØS mv).
Ingen unntak på kravet til sikkerhetsstillelse: Det skal etter de nye reglene alltid stilles krav om sikkerhetsstillelse for at skattyter hjemmehørende i EØS skal kunne gis betalingsutsettelse. Sikkerhetsstillelsen må dekke både skattebeløpet og rentene.
Skatteforpliktelsen reduseres ikke ved fall i markedsverdi etter uttaket: Etter de nye reglene skal det ikke foretas noen justering av uttaksskatten dersom den uttatte eiendelen skulle falle i verdi etter uttaket fra norsk beskatningsområde.
Femårsregelen oppheves: Det foreslås å oppheve dagens regel om bortfall av den latente skatteplikten knyttet til fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser dersom det ikke har funnet sted en faktisk realisasjon innen fem år etter uttaket. Plikten til å betale uttaksskatt til Norge vil dermed gjelde uten tidsbegrensning.
Skatteforpliktelsen reduseres ikke med ilagt skatt på gevinst i annen stat: Det foreslås at det ikke lenger skal gjøres kreditfradrag i norsk uttaksskatt dersom gevinst ved faktisk realisasjon er skattepliktig til en annen stat.
Ny bestemmelse om fradrag for ”tenkt skatt” til utlandet: Som en form for kompensasjon for opphevelsen av den mer vidtgående retten til å gjøre fradrag for gevinstskatt i annen stat, foreslås det å innføre en ny og mer begrenset kreditregel. Denne skal få anvendelse dersom skattyter ved uttaket har en begrenset skatteplikt til en annen EØS-stat for eksempel gjennom en filial, og Norge gjennom skatteavtale har plikt til å gi fradrag i norsk skatt for skatt betalt til den andre staten (kreditmetoden). Det skal da gis fradrag i norsk uttaksskatt for gevinstskatt som skattyter påviser at en faktisk realisasjon ville ha gitt opphav til i den andre EØS-staten. Som riktig påpekt av Departement vil utregningen av denne ”tenkte skatten” kunne by på utfordringer. Departementet tar sikte på å gi nærmere retningslinjer for beregningen i forskrift.
---
Ovennevnte innstramming av uttaksbeskatningen er begrunnet i behov for sterkere vern av det norske skattefundamentet. Med henvisning til EU-domstolens avgjørelse i sak C-371/10 National Grid Indus uttales at innstrammingen er i overensstemmelse med utviklingen innenfor EU- og EØS-retten. Regjeringen følger imidlertid ikke opp nevnte doms kritikk av umiddelbar beskatning når det gjelder omløpsmidler og immaterielle eiendeler, og begrunner dette med at dommen gjaldt finansielle eiendeler. Det vises til at nye saker som er på trappene for EU-domstolen trolig vil gi en avklaring på om det er anledning til å skille mellom ulike typer objekt.
Det er ikke foreslått endringer i sktl. § 10-70 som gjelder skatteplikt for gevinst på aksjer og andeler ved utflytting av personlige skattytere og heller ikke bestemmelsen i sktl. § 9-14, 4 som gir § 10-70 forrang foran sktl. § 9-14. Dette innebærer at reglene om rett til betalingsutsettelse og bortfall av uttaksskatten etter fem år mv. i sktl. § 10-70 fortsatt vil gjelde for personlige skattytere som flytter ut av Norge.
Øvrige forslag til lovendringer
I tillegg til forslagene om endringer i reglene om uttaksbeskatning, foreslår regjeringen blant annet:
Innsnevring av treprosentregelen ved utdelinger fra deltakerlignede selskaper fra og med 1. januar 2012 ved at det gis fradrag for skatt beregnet ved nettolikningen.
Innføring av nye saksbehandlingsregler for eiendomsskatt.
En styrking av skattyters rettssikkerhet gjennom
- å innføre tilleggsskatt med redusert sats på 10 % når uriktige/ufullstendige opplysninger fra skattyter er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller annen tredjepart, og
- å oppheve regelen om tap av klagerett ved manglende oppfyllelse av opplysningsplikten.
Disse endringene skal gis virkning fra og med ligningen for inntektsåret 2011.
Kontakter
Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra Thommessen. Informasjonen er ikke ment å være en erstatning for juridisk rådgivning. Mottakere av dette nyhetsbrevet bør ikke basere seg utelukkende på denne informasjonen, men alltid søke profesjonell juridisk bistand. Thommessen tar intet ansvar for informasjon i nyhetsbrevet som skulle vise seg å være mangelfull eller uriktig.
© 2012 Advokatfirmaet Thommessen AS
|
|