Forskriften gir styret i Folketrygdfondet ansvar for at SOFs midler er plassert med sikte på høyest mulig avkastning over tid innenfor de rammer som for øvrig gjelder for forvaltningen. Styret skal i forvaltningen av SOF ta hensyn til formålet med SOF, som er å bidra til økt likviditet og kapitaltilgang til kredittobligasjonsmarkedet i Norge.

Dette betyr at Folketrygdfondet nå har to investeringsmandater: ett for Statens pensjonsfond – Norge, og ett for SOF. Dette er ganske likt ordningen for Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Petroleumsfondet), som er en konto i Norges Bank og som forvaltes av NBIM. NBIM forvalter også andre innskudd.

Forskriften inneholder blant annet nærmere krav:

Det har vært reist spørsmål om i hvilken grad SOF vil bli et egnet virkemiddel på grunn av kravet om at SOFs midler skal plasseres fortrinnsvis i obligasjoner med "investment grade"-rating. Forskriften sier at inntil 30 % av SOFs midler kan plasseres i obligasjoner utstedt av foretak med lavere kredittvurdering enn såkalt ”investment grade”, (lavere enn BBB - etter Standard & Poor-rating). SOFs midler kan imidlertid ikke plasseres i obligasjoner utstedt av foretak med Standard & Poor-rating som er CCC+ eller dårligere. I pressemeldingen understreker Finansdepartementet at dette betyr at det blir mulig å plassere SOFs midler i et bredt utvalg av selskaper.  

Midlene som plasseres, i form av lån til banker, finansinstitusjoner og bedrifter, skal være på markedsmessige vilkår. Folketrygdfondet skal etter forskriften dokumentere at kravet til markedsmessig prising er oppfylt når SOF kjøper mer enn 30 % av nye lån i førstehåndsmarkedet. Basert på forskriften har Folketrygdfondet fastsatt en maksimal investeringsramme på 70 % av volumene av nye låneopptak i førstehåndsmarkedet. Dersom Folketrygdfondet plasserer Statens pensjonsfond Norges midler og SOFs midler i førstehåndsmarkedet er grensen i førstehåndsmarkedet på 50 %. Dersom SOF kjøper i annenhåndsmarkedet og kjøpet medfører at SOF kjøper mer enn 50 % av et låns utestående, så er det en forutsetning at Folketrygdfondet kan dokumentere markedspris. Transaksjoner mellom de to fond som Folketrygdfondet forvalter skal også skje til dokumentert markedspris.

Poenget her er hele tiden å sikre markedsmessig prising og at tiltaket ikke innebærer ulovlig statsstøtte.

SOFs midler skal plasseres hos utstedere som er ”hjemmehørende ” i Norge. Vi antar det betyr at utsteder må ha hovedkontor i Norge. SOF-midler kan ikke plasseres i lån som utstedes av stat eller kommune. Inntil 10 % av midlene kan plasseres som ansvarlig lån (subordinering). Folketrygdfondet kan inngå derivatavtaler ved styring av porteføljen, med motparter som i tillegg til Norge skal være hjemmehørende i visse land (de store landene i Europa og USA).

Tiltaket er ment som et midlertidig tiltak og at ordningen gradvis skal avvikles etter hvert som obligasjonene forfaller.

Når det gjelder foretakenes adgang til lån fra SOF, antar vi at dette vil skje på samme måte som tidligere når bedrifter og banker utsteder obligasjoner, det vil si at man bruker de aktørene som allerede eksisterer i det norske obligasjonsmarkedet, herunder tilretteleggere og Norsk Tillitsmann ASA.

Vi noterer at ”investment grade”-kravet er blitt mindre absolutt enn først antatt og at Finansdepartementet både har hjemmel til å fravike forskriftens krav og til å gi ytterligere retningslinjer. Dette har betydning for at tiltaket skal oppfylle målsettingen om å skape bedre likviditet i obligasjonsmarkedet.