|
18.8.10
Finansdepartementet har i Prop. 134 L (2009-2010) fremlagt forslag til nye lovregler om skadeforsikring. Forslaget innebærer dels ny regulering og dels en omredigering av eksisterende lovregler og lovfesting av regler som i dag følger av forskrifter. Forslaget bygger på utredning fra Banklovkommisjonen NOU 2008: 20 om skadeforsikringsselskapenes virksomhet. Dette nyhetsbrevet gjennomgår de mest sentrale endringsforslagene.
Lovforslagets hovedinnhold
Det er foreslått å beholde kravet om konsesjon for å drive skadeforsikringsvirksomhet, å beholde skillet mellom skadeforsikring og livsforsikring samt mellom skadeforsikring og kredittforsikring, og å videreføre forbudet mot at et forsikringsselskap driver forsikringsfremmed virksomhet.
Finansdepartementet foreslår videre enkelte nye regler om:
• Forsikringer mot strafferettslige sanksjoner
• Selvforsikringsordninger
• Markedsføring og bruk av salgskanaler
• Formidling av forsikringsprodukter for andre forsikringsselskaper
• Premietariffer
• Etablering av utlikningsordninger
I tillegg er det foreslått at enkelte av bestemmelsene som i dag er regulert i forskrift om skadeforsikringsselskapers premier, avsetninger og kapitalforvaltning, gis i lovs form. Proposisjonen innebærer forslag til nye regler i forsikringsvirksomhetsloven, først og fremst ved at det inntas et nytt kapittel 12 om alminnelige regler om skadeforsikring. Videre forelås endringer i § 1-3, § 7-2 og § 9-23.
Forsikringer mot strafferettslige sanksjoner
Det er foreslått å innta et forbud mot at skadeforsikringsselskaper kan markedsføre og tilby forsikringer mot strafferettslige sanksjoner, forutsatt at forsikringen vil være i strid med rettsordenen (for eksempel forsikring mot fartsbøter). Forsikring i tråd med innarbeidet internasjonal praksis vil ikke være i strid med rettsordenen, og det vil fortsatt være tillatt å tilby slike forsikringer (for eksempel forsikring mot konsekvenser av enkelte straffbare handlinger i sjøforsikring).
Selvforsikringsordninger
Departementet foreslår at et skadeforsikringsselskap kan forestå administrasjon av selvforsikringsordninger. En forutsetning er imidlertid at dette kombineres med et tilstrekkelig forsikringselement som overtas av forsikringsselskapet. Det er et krav at det føres egen konto for hver selvforsikringsordning med avregning ved hvert årsskifte.
Markedsføring og bruk av ulike salgskanaler
Det er foreslått inntatt en bestemmelse som pålegger skadeforsikringsselskapet å påse at selskapets agenter gir kunden informasjon i samsvar med reglene i forsikringsavtaleloven før inngåelse av forsikringsavtalen. Videre er det foreslått at krav om erstatning under en forsikring kan meldes til agenten, samt at kravet anses fremsatt overfor skadeforsikringsselskapet i henhold til forsikringsavtaleloven § 8-5 og § 18-5 den dag agenten har mottatt meldingen.
Formidling av andre forsikringsselskaps produkter
Skadeforsikringsselskaper har etter gjeldende rett anledning til å drive formidling av andre forsikringsselskaps forsikringer. Departementet foreslår at forsikringsformidlingsloven kapittel 7 med unntak av § 7-5 (ansvarsforsikring) og § 7-6 (klientkonto) skal få anvendelse på slik formidling. Dette innebærer at reglene om
• registrering
• daglig leders egnethet
• kvalifikasjonskrav
• plikt til å nekte registrering
• hvilke selskap det kan formidles forsikringer for
• hvilken informasjonsplikt som gjelder overfor kunden og Finanstilsynet
• aksessorisk agentvirksomhet
• forsikringsagentvirksomhet for forsikringsselskap med hovedsete i andre land
får anvendelse når skadeforsikringsselskapene formidler forsikringer for andre.
Bestemmelsene gjelder for skadeforsikringsselskapets forsikringsformidlingsvirksomhet som sådan og for den som forestår ledelsen av formidlingsvirksomheten.
Premier og premietariffer
Det foreslås en plikt for skadeforsikringsselskapene til å ha premietariffer for standardiserte produkter eller produktkombinasjoner. Et produkt eller en produktkombinasjon vil anses om standardisert når det i liten grad foretas individuelle tilpasninger i avtalevilkårene utover eventuelle individuelt tilpassede premier. Selskapet skal i sine premietariffer, eventuelt på annen måte, angi hvilke forhold på forsikringstakerens side som vil gi rett til premierabatt eller betinge premietillegg. Et eksempel kan være at medlemskap i foreninger eller organisasjoner gir grunnlag for premierabatt.
Videre foreslås det en plikt til å gi de som etterspør forsikringene opplysninger om premietariffen. Slik skal de på en enkel måte kunne få opplysninger om premienivå og om forhold på forsikringstakerens side vil bli vektlagt ved beregningen av premien. Det er nærmere presisert i forslaget hvilke premieopplysninger kunden skal ha.
Det er også foreslått regler om at selskapet kan anvende ulike premier overfor ulike kundegrupper når aktuarberegninger eller risikostatistikk gir forsvarlig grunnlag for å legge til grunn at kundegruppene representerer forskjellig forsikringsrisiko. I tillegg er gjeldende § 12-1 første til tredje ledd videreført (generelle prinsipper for premiefastsettelse), med den presisering at kravene gjelder både for premietariffene og ved den endelige premiefastsettelsen.
Det er foreslått innført en tilsvarende meldeplikt til Finanstilsynet om premietariffer som livsforsikringsselskaper er underlagt, der hvor skadeforsikringsselskaper tilbyr livsforsikring.
Det foreslås en bestemmelse om adgangen til å endre premietariffene, hvor selskapet blant annet pålegges en plikt til under nærmere omstendigheter å endre tariffene for eksempel ut fra soliditetshensyn og hensynet til selskapets forsikringsforpliktelser. Videre er det presisert at en premieendring ikke kan gjøres gjeldende for inngåtte kontrakter før første ordinære hovedforfall. Forsikringstakeren skal gis en måneds varsel om endringen.
Det er i tillegg foreslått en bestemmelse om beregning av premier for den enkelte forsikringskontrakt. Som hovedregel skal premien beregnes for ett år av gangen og betales forskuddsvis. Det kan gjøres unntak fra dette enten ved at det avtales terminvis betaling eller dersom kontrakten gjelder for under ett år. Videre stilles det krav til informasjon som skal gis i kravet om betaling av premie. Dessuten kan det avtales at premien i en periode på inntil fire år ikke skal økes eller at den bare skal kunne forhøyes etter fastsatte retningslinjer. En slik flerårig binding vil ikke begrense kundens adgang til å si opp forsikringen etter alminnelige regler.
Forvaltingskapital
Det er forelått en lovfesting av kravet om at et skadeforsikringsselskaps eiendeler minst skal gi full dekning av minstekravene til forsikringstekniske avsetninger, selskapets øvrige forpliktelser og de lovfastsatte minstekrav til ansvarlig kapital.
Risikostyring
Det er forelått en lovfesting av at et skadeforsikringsselskap skal ha oversikt over, helhetlig styring av, og god kontroll med de risikoer som knytter seg til selskapets virksomhet.
Forsikringstekniske avsetninger
Det er forslått at de generelle bestemmelser om selskapenes forsikringstekniske avsetninger løftes inn i loven, slik at lovforslaget angir hvilke avsetninger et forsikringsselskap må foreta for å sikre de forpliktelser som følger av forsikringsvirksomhetsloven. Den nærmere reguleringen av de enkelte typer avsetninger, herunder beregning av minstekrav, bør etter forslaget fremgå av forskrift. Lovforslaget skal ikke endre rettstilstanden i forhold til regler for selskapenes regnskapsføring av avsetningen.
Utlikningsordninger
En utlikningsordning innebærer at det etableres en pool hvor nærmere angitte forsikringsselskaper har plikt til å delta og fordele tap på forsikringer som inngår i ordningen mellom seg. En slik gjensidig utlikningspool vil være et supplement til reglene i forsikringsavtaleloven, og skal omfatte forsikringer som et forsikringsselskap vil ha saklig grunn til ikke å overta eller fornye på vanlige vilkår. Forsikringer som vil omfatte en vesentlig risiko av en art som ikke anses som forsikringsbar eller som ligger utenfor det en objektivt sett kan vente å få dekket ved forsikring, vil ikke være omfattet av ordningen.
Departementet har forelått at det skal etableres en eller flere gjensidige utlikningsordninger for nødvendighetsforsikringer for privatpersoner. Eksempler på nødvendighetsforsikringer kan være ulykkesforsikring, vanlig forsikring av bolig og fritidshus, forsikring av trafikkansvar og delkasko knyttet til motorvogn og reiseforsikringer. De nærmere regler om slike utlikningsordninger skal fastsettes i forskrift.
Videre behandling
Finansdepartementets forslag ble vedtatt i statsråd 28. mai 2010 og er nå til behandling i Stortinget. Foreløpig dato for innstilling fra Finanskomiteen er 26. oktober 2010.
Thommessen har over mange år opparbeidet solid og bred kunnskap om anvendelsen av regelverket for forsikringsselskapers virksomhet. Vi bistår gjerne forsikringsselskaper, meglere og agenter og andre aktører i forsikringsmarkedet om hvilke konsekvenser de foreslåtte endringer i regelverket vil ha for deres virksomhet. Dersom slik bistand er ønskelig, er du velkommen til å kontakte en av personene nedenfor eller din vanlige kontaktperson i Thommessen.
Kontakter
Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra Thommessen. Informasjonen er ikke ment å være en erstatning for juridisk rådgivning. Mottakere av dette nyhetsbrevet bør ikke basere seg utelukkende på denne informasjonen, men alltid søke profesjonell juridisk bistand. Thommessen tar intet ansvar for informasjon i nyhetsbrevet som skulle vise seg å være mangelfull eller uriktig.
© 2010 Advokatfirmaet Thommessen AS
|