Hva er en ernærings- eller helsepåstand?
En ernæringspåstand sier noe om en matvares nærings- eller kaloriinnhold mv. Eksempler er ”høyt fiberinnhold”, ”lavt saltinnhold”, og ”fettfri”. Etter forordningen stilles det spesifiserte krav til innhold i produkter som får benytte seg av slike påstander.

En helsepåstand er i følge forordningen en påstand som fastslår eller antyder at det er et forhold mellom en matkategori, et matprodukt, eller et av dens bestanddeler, og helse, jf art 2 nr 5. For å kunne godkjennes må helsepåstanden først og fremst være basert på generelt aksepterte vitenskapelige data, og den må kunne forstås av den jevne kunde.

Også et varemerke benyttet på matvarer vil kunne være en ernærings- eller helsepåstand etter forordningen, for eksempel dersom det antyder at det er et forhold mellom matvaren og helse. Det vil likevel være rett til å bruke slike varemerker frem til 19. januar 2022, selv om de skulle være i strid med forordningen. Dette gjelder imidlertid bare for varemerker som eksisterte før 1. januar 2005.

I tillegg etablerer forordningen et eget system for godkjenning av helsepåstander. For det første skal bedriftene kunne inngi søknad om å få benytte konkrete helsepåstander etter forordningens art 15. Slike søknader skal i Norge sendes inn til Mattilsynet, som sender disse videre til EFSA for vurdering. Søknaden må bla. inneholde kopier av den vitenskapelige dokumentasjon som påberopes, samt et forslag til ordlyd på helsepåstanden, jf art 15 nr c)-f). Ved inngivelse av slik søknad er det mulig å søke om beskyttelse av oppskriften eller annen data etter forordningens art 20 a)-c). En rett til beskyttelse vil imidlertid bare kunne vare i sju år etter datoen for godkjenning.

For det andre skal det i regi av Kommisjonen og EFSA utarbeides et samlet register over tillatte helsepåstander, jf art 19. Godkjente søknader tas fortløpende inn i registeret. Det er lagt ut en liste over hvilke påstander som hittil er godkjent eller underkjent på Kommisjonens nettsider.

Søknader som inneholder oppskrifter eller data som er beskyttet etter art 20, skal ikke publiseres i sin helhet i registeret, jf art 13 nr 5.

Parallelt med vurderingen av konkrete søknader, skal EFSA og Kommisjonen etter planen vurdere om lag 4.000 påstander som i dag benyttes på markedet. EFSA har til nå rukket å behandle lovligheten av cirka 1.000 av disse, men de må stemmes over i Kommisjonen for endelig godkjenning. Det er ventet at arbeidet vil pågå utover våren. Det er etablert en klageadgang for beslutninger om å nekte innført påstander i registeret etter art 18 nr 1, med tilsvarende prosess som ved søknad om godkjenning av en konkret påstand.

Mer informasjon om EFSAs arbeid med ernærings- og helsepåstander, samt link til de vitenskapelige uttalelsene er lagt ut på EFSAs nettsider.

EFSA har foreløpig lagt terskelen for godkjennelse høyt, og underkjent en rekke påstander som tidligere har vært benyttet i både Norge og Europa. Om utviklingen senere vil gå i retning av å godkjenne flere påstander, er fortsatt uklart. Bedriftene vil kunne påvirke registeret over hvilke påstander som er godkjent gjennom å inngi søknader til EFSA og Kommisjonen.

Kjennskap til godkjente påstander, og fremgangsmåten ved søknad
Med vedtakelsen av påstandsforordningen er norske aktører i næringsmiddelindustrien avhengige av forhåndsgodkjennelse ved Kommisjonen og EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA) for å benytte seg av nærmere angitte helsepåstander. Det vil i forbindelse med dette være nødvendig for bedriftene å kjenne til

·  hvilke påstander som til enhver tid er godkjent av EFSA og Kommisjonen, og

·  søknadsprosessene ved EFSA og Kommisjonen, herunder kravene til vitenskapelig dokumentasjon av en påstands riktighet, hvordan påstandene mest hensiktsmessig bør utformes, samt mulighetene for beskyttelse av egne data.

Når og hvordan trer reglene i kraft?
Reglene trådte i kraft den 1. mars 2010, og ernæringspåstander som ikke er i samsvar med den godkjente listen, er allerede forbudt å bruke.

Helsepåstandene blir imidlertid ikke forbudt å bruke før de faktisk er blitt vurdert av EFSA og Kommisjonen, og underkjent. Fra det tidspunkt helsepåstanden er underkjent, har bedriftene en seksmåneders frist på å avstå fra å benytte seg av påstanden.

De nye reglene angir kvalitetskrav for økologiske matvarer, i tillegg til at det etableres en kontrollordning bedriftene kan delta i mot betaling av et forhåndsfastsatt gebyr. Bruk av merket skal forsikre forbrukerne om at produktene er økologiske, og markerer samtidig at det gjelder standardiserte kvalitetskrav i hele EU/EØS-området.

I Norge vil det någjeldende Ø-merket, som Debio har ansvaret for administrasjonen av, kunne brukes i tillegg til EU-merket.

Det nye EU-merket vil se slik ut:

Tre forskrifter
De nye reglene fremgår av tre forskrifter;

·  Forskrift om næringsmiddelstrygghet som inkorporerer forordning nr 852/2004.

·  Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse som inkorporer forordning nr 853/2004.

·  Forskrift om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum som inkorporer forordning nr 854/2004.

Fleksibilitet
De nye reglene åpner for større fleksibilitet med tanke på nå formålet om gode hygieneforhold i næringsmiddelindustrien. Som en praktisk konsekvens av dette melder Mattilsynet at deres tidligere veiledere om hygienekravene ikke lenger er gjeldende.

Kontakter

Oslo
Kristine Schei, partner
Camilla Vislie, fast advokat
Anne Frøshaug, advokatfullmektig
Johannes Hygen Meyer, advokatfullmektig

Bergen
Eirik W Raanes, partner

Nyhetsbrevet i PDF-format

Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra Thommessen. Informasjonen er ikke ment å være en erstatning for juridisk rådgivning. Mottakere av dette nyhetsbrevet bør ikke basere seg utelukkende på denne informasjonen, men alltid søke profesjonell juridisk bistand. Thommessen tar intet ansvar for informasjon i nyhetsbrevet som skulle vise seg å være mangelfull eller uriktig. © 2010 Advokatfirmaet Thommessen AS