Publisert: 21.09.2011

Finansdepartementet har lagt frem forslag til ny verdipapirfondlov for Stortinget. Lovforslaget, som er inntatt i Prop. 149 L (2010-2011), gjennomfører EØS-regler som tilsvarer UCITS IV-direktivet (Direktiv 2009/65/EF). I tillegg foreslås enkelte endringer som ikke har sin bakgrunn i EØS-reglene. Tanken bak UCITS IV-direktivet er å styrke den europeiske verdipapirfondsbransjens konkurranseevne, og gi investorer større valgmuligheter samtidig som tilgangen til informasjon om fondene forbedres. Forslaget viderefører i hovedsak gjeldende regler for nasjonale fond. Det antas at den nye loven vil tre i kraft ved årsskiftet 2011/2012, men det kommer an på Stortingets prioritering av saken.   

Sentrale endringer
Krav til nøkkelinformasjon
Lovforslaget innebærer at det tidligere forenklede prospektet skal erstattes av et dokument kalt ”nøkkelinformasjon”. Dette dokumentet skal gi andelseiere tilstrekkelig informasjon til å foreta en velfundert investeringsbeslutning. Det er gitt svært detaljerte regler om nøkkelinformasjonens form og innhold i EU-kommisjonens gjennomføringsforordning. Forordningen vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrift. Endringen innebærer at alle fond må endre sine forenklede prospekt.

Fond-i-ett-fond-strukturer
Lovforslaget åpner videre for fond-i-ett-fond-strukturer for UCITS-fond, som innebærer at ett eller flere fond (såkalte ”tilføringsfond”) investerer nærmere alle sine midler i et mottakerfond. Et tilføringsfond må ha tillatelse fra Finanstilsynet for å kunne tilføre sine midler til et mottakerfond. Etter gjeldende regler har nasjonale fond adgang til fond-i-ett-fond-struktur, mens UCITS-fond kun kan investere 20 prosent i ett annet fond.

Forenklet fusjon av verdipapirfond
Bestemmelsen om fusjon av verdipapirfond i gjeldende verdipapirlov er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Finansdepartementet foreslår nå en rekke endringer ved fusjon av verdipapirfond. Reglene er foreslått både å gjelde for UCITS-fond og nasjonale fond. Det er blant annet foreslått at vilkårene for fusjon lempes ved at det ikke lenger stilles krav om at vedtektene i fondene som fusjoneres i det vesentlige må være like. Videre behøver ikke myndighetene lenger vurdere om fusjonen antas å være i andelshavernes interesse. Det er foreslått en 20-dagers frister for Finanstilsynets behandling av fusjonssøknaden. Det foreslås videre innført krav om fusjonsavtale og dens innhold. Det er også forelått krav til informasjon til andelshaverne i forbindelse med en fusjon. Selve gjennomføringen av fusjonen er også nærmere regulert i forslaget.

Bruk av andelsklasser
Etter gjeldende rett er det ikke adgang til bruk av ulike andelsklasser i norske verdipapirfond. Finansdepartementet har foreslått at det åpnes for at det kan etableres verdipapirfond med ulike andelsklasser. At et fond har ulike andelsklasser innebærer at andelseiere i ett og samme fond ikke nødvendigvis har samme rettigheter i fondet. Andelseiernes rettigheter kan være avhengig av hvilken andelsklasse tegningen er knyttet til. Andelsklasser kan for eksempel benyttes for å differensiere forvaltningsgodtgjørelsen etter hvor mye kapital den enkelte andelseier har plassert i fondet. Andelsklasser brukes også for å gi andelseiere adgang til å tegne andeler i ulik valuta, og for å differensiere mellom andelseiere som ønsker å få utbetalt utbytte som fondet mottar og andelseiere som heller ønsker at utbytter skal akkumuleres i fondet. Andelsklasser kan også utformes med kombinasjoner av de nevnte alternativene. Finansdepartementet legger opp til å regulere andelsklasser nærmere i forskrift, herunder regler om kriterier som skal kunne benyttes for inndeling i andelsklasser.

Godkjenning av vedtektsendringer
Det er foreslått nye regler for godkjenning av endringer i et verdipapirfonds vedtekter. Etter gjeldende rett kan vedtektsendringer kun godkjennes av Finanstilsynet dersom Finanstilsynet antar at det er i andelshavernes interesse.  De foreslåtte endringene innebærer at Finanstilsynet skal godkjenne vedtektsendringene dersom (i) flertallet av de andelseiervalgte styremedlemmene i forvaltningsselskapet stemmer for vedtektsendringene, (ii) 75 prosent flertall av de representerte stemmene på andelseiermøte, stemmer for vedtektsendringen, (iii) andelseierne får informasjon om vedtektsendringen, herunder hvorfor endringen anses i andelseiernes interesse og adgang til gebyrfri innløsning og (iv) lovens krav til innhold i vedtekter er oppfylt. Andelseierne vil dermed gis anledning til å ta stilling til sentrale vedtektsendringer gjennom deltakelser på andelseiermøter og få mer innflytelse i enkelte viktige beslutninger.

Grensekryssende forvaltning
Det åpnes videre for at et forvaltningsselskap skal kunne forvalte UCITS-fond etablert i et annet EØS-land, slik at fond og forvaltningsselskap kan være etablert i ulike land. Som følge av dette foreslås det også harmoniserte regler om informasjonsutveksling og tilsynssamarbeid samt god forretningsskikk og organisering av forvaltningsselskapene. Hensynet bak endringen er å styrke verdipapirfondsbransjens konkurranseevne på kryss av landegrensene.

Krav om ”ubestemt krets” opprettholdes
Departementet foreslår videreført at nasjonale fond skal kunne begrense kretsen av hvem som kan tegne andeler i et fond så lenge det er tale om en så vid krets at den kan anses som en «ubestemt» krets. Departementet fremmer ikke forslag om at nasjonale fond skal kunne rettes mot en bestemt krets som foreslått av et flertall av arbeidsgruppens medlemmer.

Løpende innløsning opprettholdes
Finansdepartementet mener at det ikke bør åpnes for at verdipapirfond kan innrettes uten innløsningsrett for andelseierne. Finansdepartementet har foreslått å opprettholde gjeldende regelverk om at andelseierne løpende skal kunne innløse sine andeler i fondet. Lovforslaget inneholder nærmere regler om Finanstilsynets adgang til å samtykke til etablering av ulike nasjonale fond med mer begrenset innløsningsrett enn det som følger av hovedreglene.

Spesialfond
Finansdepartementet har foreslått å videreføre kravet om at spesialfond må være åpent for innløsning minst én gang hvert kalenderår. Departementet mener videre at spesialfond inntil videre fortsatt bare skal kunne tilbys til profesjonelle kunder.

Enklere regelverk
Det er foreslått en rekke endringer for å gjøre regelverket lettere tilgjengelig, blant annet er det ny kapittelinndeling og det er inntatt definisjoner av begreper som ”UCITS”, ”nasjonale fond” og ”spesialfond”.

Samleforskrift
Finansdepartementet har opplyst at det vil bli vedtatt en samleforskrift til verdipapirfondloven. Samleforskriften vil også inkludere tidligere forskrifter på verdipapirfondområdet. Forskriftsutkastet er til behandling i Finansdepartementet.

Ikrafttredelse
Finansdepartementet tar sikte på at ny verdipapirfondlov med tilhørende forskrift kan tre i kraft kort tid etter at Stortinget har ferdigbehandlet lovforslaget. Vi antar ny verdipapirfond lov med tilhørende forskrift vil kunne tre i kraft ved årsskifte 2011/2012, men dette beror på hvor raskt Stortinget får behandlet saken.