Hovedinnholdet i utkast til ny lov
Utgangspunktet – videreføring av gjeldende rett
Banklovkommisjonen utaler at den tar sikte på å videreføre hovedtrekkene i gjeldende lovgivning for finansforetakene, selv om regelverket gis en ny form og en ny struktur. Ved nærmere gjennomlesning inneholder imidlertid utredningen en rekke endringer i forhold til gjeldende rett, selv om enkelte av disse blir fremlagt som ”presiseringer” av gjeldende rett. Denne regelverksteknikken gjør det utfordrende å fastlegge de konkrete konsekvensene lovutkastet kan få for ulike foretaksgrupper.
Lovutkastet er bygget opp i fire hoveddeler:
Konsesjonssystemet
En første hoveddel i lovutkastet gjelder konsesjonssystemet og de sentrale forutsetningene for konsesjon. Det er utformet fellesregler om konsesjoner til ulike typer av finansforetak og finanskonsern som er ment å innebære en forenkling av gjeldende lovregler. Det foreslås også regler om anvendelsen av norsk lovgivning på norske finansforetaks virksomhet i utlandet og på utenlandske finansforetaks virksomhet i Norge.
Av konkrete forslag til andre endringer/presiseringer i forhold til gjeldende rett kan nevnes:
•
Regulering av foretaksnavn: Banklovkommisjonen har blant annet foreslått regler om krav til finansforetakenes navnebruk. Etter Banklovkommisjonens oppfatning tilsier hensynet både til rimelig ordnet markedskonkurranse og til allmennhetens informasjonsbehov at det bør legges visse begrensninger på finansforetakenes adgang til fritt å bestemme under hvilke foretaksnavn foretakene finner det hensiktsmessig å fremtre overfor brukerne av deres finansielle tjenester. Generelt fremstår Banklovkommisjonens forslag som mer balansert enn et forslag Finansdepartementet tidligere har sendt på høring, men Finansdepartementet er gitt omfattende myndighet til å regulere navnebruk gjennom enkeltvedtak.
•
Lovfesting av holdingmodellen for finanskonsern: Etter gjeldende rett er det omdiskutert om finanskonsern som hovedregel skal etableres med et tomt holdingselskap som konsernspiss eller om finanskonsern like gjerne kan etableres med et operativt finansforetak som konsernspiss (”hamburgermodellen”). Banklovkommisjonens forslag innebærer en lovfesting av at holdingmodellen skal være hovedregelen ved organiseringen av finanskonsern.
•
Anvendelse av reglene om finanskonsern på ulike samarbeidsgrupper: Banklovkommisjonen foreslår regler som legger til rette for økt regulering av samarbeidsavtaler som inngås mellom ellers uavhengige finansforetak. Etter Banklovkommisjonens syn bør slike sammenslutninger regnes som finanskonsern i forhold til de sentrale bestemmelser om finanskonsern og virksomheten i finanskonsern, og slike grupper bør bare kunne etableres i henhold til tillatelse gitt av Finansdepartementet.
•
Utkontraktering: Banklovkommisjonen foreslår nye og generelle regler om utkontraktering av virksomhet fra et finansforetak. Lovutkastet åpner for en relativt vid adgang til utkontraktering, under forutsetning av at utkontrakteringen skjer på betryggende vis og at foretaket beholder ansvaret for de tjenester som utkontrakteres overfor kunder og offentlige myndigheter.
•
Bruk av indre selskaper: Det er interessant å merke seg at Banklovkommisjonen under beskrivelsen av gjeldende rett synes å forutsette at bruk av indre selskaper for finansforetak ikke vil være i samsvar med de generelle krav som stilles til forsvarlig organisering av virksomheten.
Foretaksrettslige rammebetingelser
Den andre hoveddelen inneholder de foretaksrettslige rammebetingelser for finansforetak med reglene om styrende organer, egenkapital og andre kapitalformer, og om sammenslåing og deling av finansforetak. Det er lagt vekt på at rammebetingelsene ikke skal variere med finansforetakenes foretaksform, og det foreslås at store deler av aksjelovgivningen skal gjelde for sparebanker og andre finansforetak som ikke har aksjeselskap form. Dette er en utbygging av regelverket i finansieringsvirksomhetsloven kapitlene 2b til 2d vedtatt i 2009.
Av konkrete forslag til andre endringer/presiseringer i forhold til gjeldende rett kan nevnes:
•
Opphevelse av plikt til å ha representantskap: Banklovkommisjonen foreslår å oppheve den lovbestemte plikten til å ha et representantskap for de foretak som må ha dette i dag. I stedet foreslås at finansforetaket og et flertall av de ansatte i finansforetaket skulle kunne avtale at foretaket skal ha foretaksforsamling (bedriftsforsamling), og at et flertall av de ansatte i foretak som ikke har foretaksforsamling, skulle kunne kreve at inntil en tredel og minst to av medlemmene i styret, skal velges av og blant de ansatte.
•
Opphevelse av plikt til å ha kontrollkomité: Banklovkommisjonen foreslår å oppheve plikten til å ha en kontrollkomité, og viser til at ordningen ”neppe virker tilfredsstillende under dagens forhold i finansnæringen”. Det vises blant annet til den økende betydning internrevisjonen har som ledd i god foretaksstyring.
Finansforetakenes virksomhet
Den tredje del av lovutkastet har stått sentralt i lovarbeidet og omhandler de overordnete krav til finansforetakenes organisering og drift av sin virksomhet og til soliditet og ansvarlig kapital i finans-foretak.
Av konkrete forslag til andre endringer/presiseringer i forhold til gjeldende rett kan nevnes:
•
Forholdet til kundene: Utkastet inneholder forslag til enkelte nye lovbestemmelser om finansforetakenes plikter i forhold til kundene. For det første foreslås lovbestemmelser som stiller generelle krav til finansforetakenes kundebehandling, særlig rådgivnings- og veiledningsvirksomheten. For det annet foreslås nærmere regler om finansforetakenes taushetsplikt ved behandling av de opplysninger om kunders økonomiske og private forhold som følger av kundeforholdet. For det tredje foreslås lovregler som markerer at det også er en myndighetsoppgave å bidra til at det blir etablert effektive og pålitelige ordninger for løsning av tvister som oppstår i kundeforhold.
•
Kapitalforhold i banker: Det foreslås lovbestemmelser som åpner for å gjennomføre nye kapitaldekningsregler for banker inn i norsk rett (CRD IV). Det arbeides for tiden med et utkast til en meget omfattende EU-forordning på området. Dette kan skape utfordringer for den lovteknikk Banklovkommisjonen legger opp til (hvor enkelte hovedregler reguleres i lov), siden forordningen må gjennomføres som sådan i norsk rett.
•
Kapitalforhold i forsikring: Det foreslås også lovbestemmelser som legger til rette for å gjennomføre Solvency II i norsk rett. I den anledning foreslås også å forlate den etablerte ”dobbeltreguleringen” av forsikringsselskapers kapitalkrav, hvoretter norske forsikringsselskaper måtte oppfylle det strengeste av (i) EUs solvensmarginkrav og (ii) kapitaldekningsregelverket for banker. Opphevelsen av ordningen skyldes at Solvency II fastsetter et generelt kapitalkrav, som hensyntar langt flere risikoer enn gjeldende EU-regulering av forsikringsselskapers soliditet.
•
Regulering av finanskonsern: Banklovkommisjonen foreslår en rekke presiseringer/endringer i reguleringen av finanskonsern. For det første foreslås at styret i morselskapet skal forvisse seg om at det er etablert klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger for den samlede virksomhet i finanskonsernet, og at det er fastsatt retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko som finanskonsernet eller konsernforetak er eller kan bli eksponert for. For det andre videreføres hovedtrekkene i gjeldende begrensninger på adgangen til å yte lån mellom foretak i samme finanskonsern, blant annet slik at disse begrensningene først og fremst gjelder lån fra forsikringsselskaper. For det tredje foreslås særskilte regler om utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak. Disse reglene fremstår samlet sett som en viss oppmykning i forhold til gjeldende praksis på området.
Sikringsordninger og soliditetssvikt
Lovutkastets fjerde del viderefører nåværende regler om sikringsordninger og soliditetssvikt i banksikringsloven. Det er her bare foretatt rent redaksjonelle og lovtekniske endringer. Banklovkommisjonen er gitt eget oppdrag fra Finansdepartementet om gjennomgang, og i tilfelle revisjon, av banksikringslovens regler om innskuddsgarantier og håndteringen av finansforetak i krise.
Veien videre
Lovutkastet skal nå sendes på alminnelig høring med ca fire måneders høringsfrist. Det er således ventet at Finansdepartementet kan fremme et lovforslag til Stortinget neste vår. Det er viktig at de enkelte finansforetak og finanskonsern i tiden som kommer går gjennom lovutkastets enkelte deler og identifiserer hvilke forslag som vil få konsekvenser for egen virksomhet.
Thommessen har bred kompetanse i denne type spørsmål, og kan bidra med utforming av konkrete og målrettede innspill til myndighetene i den forestående lovprosessen.
Kontakter
Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra Thommessen. Informasjonen er ikke ment å være en erstatning for juridisk rådgivning. Mottakere av dette nyhetsbrevet bør ikke basere seg utelukkende på denne informasjonen, men alltid søke profesjonell juridisk bistand. Thommessen tar intet ansvar for informasjon i nyhetsbrevet som skulle vise seg å være mangelfull eller uriktig.
© 2011 Advokatfirmaet Thommessen AS